Ta plass, lukk dørene

---

Konduktøren fløyter og vifter med det grønne flagget. Toget setter seg langsomt i bevegelse, men ankomstidspunktet til neste stasjon er usikkert hvis ikke toget holder ruten.

---

nn Torsdag den 19 januar ble en vanskelig dag for norsk transport. Busser, fly, lastebiler, trikker og tog var fullstendig upålitelige med hensyn til avgang og ankomst. Ettermiddagsflyet fra Paris til Oslo hadde ikke noe avgangstidspunkt, kun en melding om at det var forsinket. Grunnen var at det hadde vært lang kø for avising på Fornebu. Da flyet endelig ankom Paris, snudde det nærmest i døren. Påstigende passasjerer ble oppropt for å komme seg raskest mulig på flyet. I Oslo fortsatte snøen å lave ned, og kollektivkaoset bare vokste. Selv ved syvtiden om kvelden var bussene fremdeles på ville veier og drosjekøene uendelig lange. En påstigende busspassasjer som spurte om ikke ventetidsgarantien gjaldt, fikk bare et grynt til svar.

nn Bysamfunn trenger et kollektivtilbud. Hvis alle innbyggerne samtidig skal ri de moderne "jernhestene", vil ufremkommeligheten bli total. Ingen vil i slike tilfeller kunne angi noe fornuftig ankomsttidspunkt. Uten en viss punktlighet bryter samfunnet sammen. Avisenes deadlines er et kjent begrep, men også store entrepriser har absolutte tidsfrister. Det nytter lite å komme med et bedre tilbud på en leilighet en dag etter at anbudsfristen er utløpt. Uten spilleregler er det vanskelig å utføre større oppgaver. Punktlighet er en viktig komponent i regelverket. Uten en tidtabell vil det vært rent tilfeldig hvem som kommer på toget. Kun de som er villige til å vente, vil høre stajonsmesterens klassiske hilsen: ta plass, lukk dørene.

nn Hvor lenge er vi villige til å vente? Ventetiden er helt avhengig av situasjonen. Som brukere av datautstyr, har vi opparbeidet en aversjon mot ventetid. Vi snakker ikke en gang om ventetid, men responstid. Responsen skal være umiddelbar. Tidligere godtok brukere to til fem sekunder, midt på nittitallet forventes responstiden å være mindre enn et sekund. Ifølge psykologiske målinger er tiden vi er villige til å vente, før vi ønsker å krysse et gatekryss, syv sekunder. Men alle kan vi lære. I mange samfunn er ventetid en normal del av hverdagen. Køståing i matsalen og på Polet har gjort mange nordmenn tålmodige. Ventetiden kan vi tolerere, bare det endelige resultatet er tilfredstillende. Sitteplass på bussen er en positiv opplevelse.

nn Ventetid på mer enn halvparten av tiden mellom hver avgang, er en negativ opplevelse. Går bussen fire ganger i timen, er vi villige til å vente syv minutter, går den tre, finner vi oss i ti. Det oppfattes ofte som et skikkelig nederlag å vente mer enn tiden mellom to avganger. Mange hærverk foretas fordi ungdom venter i det uvisse på et transportmiddel som aldri synes å komme. Hvor er informasjonen? I slike situasjoner hvor transportmiddelet forlengst skulle vært på stoppestedet, blir en rutetabell desinformasjon istedenfor informasjon. Det er for å ta brodden av en berettiget kritikk at Oslo Sporveier har innført ventetidsgarantien, som gir rett til bruk av drosje, etter en halv times venting.

nn Politikere som ønsker at vi skal kjøre kollektivt, må bidra til å gjøre tilbudet bli bedre. Dårlige tilbud gjør at mange heller foretrekker en stillestående kø på "jernhesten". Løpende informasjon vil kunne skape interesse for kollektivtransport. Det forutsetter informasjonstavler på hver holdeplass som kan ajourføres kontinuerlig via datakommunikasjon. Disse skal ikke bare vise statisk informasjon om teoretisk ankomst, men reell informasjon om når bussen virkelig kommer. Grunnlaget er satellittnavigasjon. Ved å bestemme bussens nøyaktige posisjon med jevne mellomrom, kan en datamaskin regne ut farten og ankomsttiden til nærmeste holdeplass. Denne informasjonen kan justeres kontinuerlig avhengig av trafikksituasjonen bussen befinner seg i. De ventende vil føle en helt annen leveringskvalitet ved selv å kunne følge med. Ikke bare buss, men også T-bane, trikk og tog vil ha nytte av nøyaktige ankomstider. NSB vil kunne oppleve at pendlerne på Østfoldbanen heller vil rose enn rise dem med tavler som gir riktig informasjon om togenes eller bussenes ankomst.

nn Også båter kan ha stor nytte av satellitter. Kombinert med digitale sjøkart vil navigasjonen bli betydelig sikrere. Særlig kysttrafikk som ikke har losplikt, vil redusere sjansen for havarier og tap av menneskeliv ved bruk av satelittnavigasjon. Selv loser kan dra nytte av datastøttet navigasjon under vanskelige forhold og i trange farvann. Statens Kartverk verker etter å virkeliggjøre risikofri kystnavigasjon, bare politikerne belvilger de nødvendige midler for å realisere karttilgjengeligheten. I storbyer vil langtransport ha tilsvarende nytte av kart og satelittnavigasjon, underveis vil det være mulig å få informasjon om trafikkproblemer slik at alternative ruter kan planlegges.

Artikkel automatisk generert, 04/02-95, kl. 09.27 cw@oslonett.no