IT for heldigeframtidsbarn

Åpner privat dataskole for 3-15 åringer

Fortvil ikke hvis din håpefulle mangler IT på timeplanen. Nå åpner den første private dataskolen for barn helt ned til treårs-alderen. Her finnes tipp topp utstyr og IT-frelste lærere. Futurekids er løsningen -- hvis du har råd og den rette adressen.

Heidi Egede-Nissen

Kristina Arntyr og Rolv T. Brenna har sikret seg norske rettigheter til Futurekids-konseptet. I februar åpner den første skolen i Bærum, senere står Ullevål og Nordstrand-området i Oslo for tur. Alt er basert på franchise-avtale med Futurekids Inc. i USA og grunnleggeren Peter Markovitz.

-- Dette er ikke et tilbud for spesielt velstående familier. Hvem som helst har i prinsippet råd til å delta, mener Arntyr og Brenna.

For de heldige

Likevel koster det 2.700 kroner for et halvt år -- en stiv pris, særlig hvis barnet også ønsker å være med i idrett eller andre aktiviteter. Dette er altså et tilbud til familier med sterk økonomi eller som setter IT-kunnskap så høyt at de "tar seg råd til det".

Så der hvor det offentlige utdanningsvesenet svikter, kan Futurekids være redningen -- men bare for de heldige barna. Det store flertall må nøye seg med et varierende tilbud på skolene.

Futurekids har åpent fra ni om morgenen til halv ti om kvelden. Hver leksjon varer i 50 minutter. Datamaskinene skiftes ut hver niende måned.

Futurekids har ferietilbud og planlegger undervisning rundt om ved skolene i Oslo, Asker og Bærum. De håper også å få til samarbeid med lokale idrettsforeninger. Datalærere er ansatt. I Bærum trengs sju-åtte lærere.

-- Barn får til en viss grad data i skolen, men det er en kjent sak at skolene sliter med ressursknapphet. Vi har helt nye PCer til alle, og vi er et viktig supplement til skolene, sier Brenna.

Futurekids filosofi er at alle barn -- helt ned til tre-års alderen -- bør lære seg å mestre informasjonsteknologi. Men målet er også å utvikle barns kreativitet og oppfordre til kommunikasjon barn i mellom.

-- Futurekids ser på verden som en helhet. Fremtidens barn bør ikke bare lære om data. Like viktig er det å få nye venner over hele verden. Gjennom egne opplegg lærer de om telekommunikasjon og får kommunisere med 500.000 "futurekids" via Internet og Compuserve, sier Arntyr.

Alternativ

Futurekids vil gi et alternativ til de tradisjonelle dataspillene. Dataleken har en pedagogisk ramme, men i en form som gjør det spennende for barna.

Futurekids bruker vanlig standard programvare. Undervisningen er lagt opp rundt ulike temaer i form av læreeventyr. Et slikt eventyr kan ta barna ned på havbunnen, inn i historiebøkene, opp i lufta. De kan bygge broer, legge rørledninger i en by på dataskjermen eller sette små maskiner på legofigurer.

-- Slik stimulerer vi barnas fantasi, kreativitet og oppdagelseslyst. Semesteret avsluttes med at barna lager et produkt som skal presenteres for foreldrene. Det kan være en rapport eller tegning. Barna dykker mer enn gjerne ned i disse oppgavene. Vi har to barn pr. maskin for at de ikke skal bli for fokusert på det tekniske. Det er også viktig å lære seg å samarbeide, sier Arntyr.

Arntyr og Brenna satser på IBM PCer over hele linja. Det er en fordel, men intet krav at foreldrene har PC privat. Da er det bare å ta med disketten og fortsette hjemme.

Futurekids har vært en braksuksess verden over. Siden starten i 1983 finnes Futurekids 1500 steder i 55 land. Konseptet vokser med ett nytt land og åtte-ti sentre i måneden, og er blitt verdens raskest voksende franchising-selskap.

I Sverige ble Futurekids etablert i fjor, mens Danmark og Finland står for tur etter Norge. Her hjemme regner etablererne med en omsetning på tre-fire millioner kroner neste år.

VENTER PÅ BARNA: Kristina Arntyr og Rolv Brenna i Futurekids har fått datautstyret på plass. I februar strømmer de første framtidsbarna til for å lære om IT.

Nytt klasseskille

Dersom myndighetene ikke er bevisst på å utjevne nye ulikheter i skolen, vil private IT-tilbud skape enda større skiller mellom barn.

Det mener utredningsleder Bjarne Wik i Lærerforbundet. Forbundet representerer hele skoleverket, fra gunnskolen og oppover.

-- Vi har en enhetsskole som skal fange opp alle, men i det siste har vi sett tegn til at ulikhetene får utvikle seg. Holdningen til økonomisk utjevning er ikke like sterk lenger. Dette er noe KUF må forholde seg til i handlingsplanen for IT som er under arbeid, sier Wik.

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) jobber intenst med å få ferdig handlingsplanen til 1. april. Hvilke føringer som ligger her vil ikke departementet røpe.

Men KUF trenger bedre oversikt over IT-status i norsk utdannelsessektor. Statistisk Sentralbyrå skal på vegne av departementet blant annet kartlegge IT-forskjellene mellom rike og fattige kommuner, mellom by og land, hvor mange som disponerer PC hjemme og hvor store kjønnsforskjellene er.

-- Vi går lenger enn noen annen kartlegging innen IT på dette feltet. Vi håper undersøkelsen kan være klar i begynnelsen av mars, sier underdirktør Fred Arne Ødegaard i KUF.