-- Hvordan går det med forberedelsene til regjeringens "lusekoftekonferanse" der NIN skal legges fram?
Terje Borge Olsen danner fortroppen for en hel bande som jobber for nettverkssaken i Norge. Sammen håper de å realisere NIN -- Nasjonalt Informasjonsnettverk.
-- Forberedelsene synes å gå bra. Vi jobber for å konkretisere og harmonisere rapporten vi la fram for Næringsdepartementet. Vi må også prioritere blant de 12 anvendelsene, og det blir tøft. Penger vokser som kjent ikke på trær, og vi må prioritere ut fra både lønnsomhet og samfunnsmessige kriterier.
-- NIN er vel noe du har lagt hele sjela i?
-- Når man jobber veldig mye med noe er det morsomt at det gir gjenklang. Mange miljøer er bevisst på at NIN eksisterer og relaterer seg til det. NIN er en naturlig videreføring av prosjekter fra IT-planen for næringslivet. Jeg er også ganske sikker på at det blir helt naturlig å samarbeide med forvaltningen på flere områder i planen, f.eks. innen EDI, standardisering og GIS.
-- Er norske politikere IT-noldiser?
-- Politikerne representerer et tverrsnitt av det norske samfunn. IT er kun et verktøy, men et vesentlig verktøy. Det er derfor viktig at noen har det som ansvarsområde. Det føler jeg nå er på gang. Det er stor samstemmighet blant departementene. At det ikke er fokus helt til topps får vi bare forholde oss til inntil videre.
-- Hvilke forbilder bør Norge ha i nettverkssammenheng?
-- Jeg har lest og hørt mye om ulike nettverkstiltak rundt i verden, blant annet om Singapore som var først ute med sin "Vision of an Intelligent Island". Selv har jeg sterk tro på at det er viktig å etablere en god infrastruktur. Økt konkurranse og synkende priser vil føre til at bedriftene kommer seg på nettene. Vi skal huske på at det ikke er lenge siden interessen for nettverk ble vekket i Norge. Men vi må også delta i arbeidet ute. Jeg tror norske miljøer er godt representert, særlig Telenor er godt informert om hva som foregår internasjonalt.
-- Vil dette koste mye?
-- Det koster å investere i kunnskap og utstyr, men nedbetalingstiden er kort. Vi snakker om 50-100 millioner kroner i året for å sette i gang tiltak, og besparelser i milliardklassen. Da er det en forutsetning at den underliggende infrastrukturen realiseres, f.eks. den digitale kystveien. Mye vil nok skje hvis ikke virkemiddelapparatet er med. Men jeg tror det er viktig å få til et spleiselag og slette fartsdumper, sier Olsen.