[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Utkantene ofres i mobilkrigen

GSM-nettet blir aldri landsdekkende


GSM-utbyggigingen er nå kommet så langt at størstedelen av markedet kan få summetonen. Priskrigen mellom Telenor Mobil og Netcom koster imidlertid nettoperatørene så dyrt at ingen vil se seg i stand til å bygge et GSM-nett som dekker alle deler landet.

Runar Rønningen

I konsesjonsvilkårene for å drive GSM-nett i Norge krevde Samferdselsdepartementet at det nye mobiltelefonnettet skulle bli landsdekkende. Tidligere har den private operatøren Netcom fått på pukkelen for å bygge ut nettet med en annen distriktsprofil enn det som var forutsatt i konsesjonen. Nå innrømmer også Telenor Mobils toppsjef Kåre Gustad at GSM-nettet aldri kan komme brukere i alle deler av landet til gode.

--Jo mer penger vi bruker i priskrigen med Netcom, desto tøffere blir det å bygge ut de ulønnsomme delene av landet. Min spådom er at GSM aldri kommer til å dekke hele Norge, sier administrerende direktør Kåre Gustad i Telenor Mobil.

Har handikap

Gustad mener at Telenor Mobil hittil har hatt et handikap i mobilkrigen fordi selskapet hele tiden har vært lojale og fulgt myndighetenes konsesjonskrav. Kravet var at selskapet ved årsskiftet skulle ha 575 mottakere eller basestasjoner. Dette kravet oppfylte Telenor Mobil.

Departementet krever at operatørene setter opp i underkant av 1.000 basestasjoner, mens Telenor Mobil har selv beregnet at selskapet kommer til å utplassere i overkant av dette antallet.

-- Dette er imidlertid alt for lite dersom GSM-nettet skal være landsdekkende. NMT-450 nettet, som fremdeles har noen "lommer uten dekning, har mer enn 2.000 basestasjoner, understreker Gustad.

Når det gjelder utbyggingen av GSM-nettet skiller Gustad mellom basestasjoner som isolert sett er ulønnsomme, men likevel ligger i et område som øker brukerens opplevde verdi av produktet. Dette kan være hytteområder eller fjelloverganger i forbindelse med folks helgeutfart.

Skal man ha et landsdekkende GSM-nett vil det også innebære at et betydelig antall basestasjoner blir liggende i strøk som aldri blir lønnsomme uansett hvordan det regnes. I slike områder vil nettoperatørene trolig gjøre mye for å slippe å bygge ut.

Koster flesk

I dag er det rundt 120.000 GSM-abonnenter i det norske markedet. Dette salget vil trolig dobles i 1995. Men det koster flesk å utvikle markedet. Den private operatøren Netcom helte bensin på bålet ved å subsidiere telefonene, mens Telenor Mobil gir stadig høyere provisjoner til forhandlerne.

Tilsammen brukte nettoperatørene anslagsvis en halv milliard kroner på slike markedsføringstiltak i fjor. I tillegg er utbyggingen av nettet et stort pengesluk for begge leverandørene. Begge selskapene regner med å investere mellom 1,2 og 1,5 milliarder kroner i GSM-nettene. Dette medfører flere hundre millioner kroner i akkumulerte underskudd før pengestrømmen snus for alvor.

Mens inntektene på tellerskritt kommer tidligere enn beregnet, skyter også markedsføringsutgiftene i været. Mobilkrigen ser ikke ut til å stoppe. Snarere tvert i mot.

VARSKU: Telenor Mobils administrerende direktør Kåre Gustad mener at mobilkrigen kan gjøre det umulig å bygge et GSM-nett som dekker hele Norge.

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 04/02-95, kl. 09.25 cw@oslonett.no