
			Internet

* Internet er det nærmeste vi kan komme Cyberspace i dag. Internet er mer enn 1000 datanett som henger sammen. Det finnes over hele verden, med unntak av deler av Afrika.

* Omlag 4 millioner datamaskiner er knyttet til. Om to år snakkes det om 10 millioner, i år 2000 tror man tallet er nærmere 100 millioner. Hvert 30. minutt knytter det seg til et nytt nettverk til Internet.

* I Norge finnes 50.000 datamaskiner knyttet til Internet. Over 40.000 er koblet opp via UNINETT, som er et nettverk for forskning og utdanning. Resten er koblet opp via kommersielle operatører.

* Internettet genererer e-post, diskusjonsgrupper, nyheter, litteratur og et vell av informasjon. Noen fascineres også av såkalte MUDs på nettet -- digitale rollespill, der du kan ta ulike identiteter. Den første MUD kom allerede i 1979.

Livets brukermeny

For mange myter om cyberspace

Det er ikke bare på PCen vi må foreta valg, peke og klikke, slette. Hele livet er en eneste stor brukermeny. Det kybernetiske rom og virtuell virkelighet er bare en utvidelse av denne menyen. Verre er det ikke.

Heidi Egede-Nissen

Selv er jeg litt i tvil. PCen er et arbeidsredskap jeg bruker daglig, men ennå er ikke Internet "et must" for meg. Selvfølgelig har jeg Internet-tilknytning. (Det må man jo bare ha, sier alle som betyr noe i dette miljøet). Men bruker jeg det? Neida.

Det tar for lang tid å lete etter relevant informasjon, det dukker som regel opp et eller annet teknisk problem eller det er så stor pågang på nettet at folk "står i kø". Må vi virkelig bruke dette?

Det er på tide med noen filosofiske betraktninger, mener Anita Leirfall. Som kvinne, sosialantropolog og filosof skiller hun seg ut i miljøer der Internet, cyberspace og virtuell virkelighet står på dagsorden. Det er da vel ikke sånne som henne som "surfer" på nettene?

I avisene leser jeg at det florerer nynazistisk propaganda, grov pornografi, satanisme og oppfordring til rusmiddelbruk på nettene. Dette cyberspace befolkes av forvirret rotløs ungdom, som ikke gjør annet enn å sitte på rompa og prater vås med hverandre.

Eller du har den andre varianten: Internet er et nettverk for akademikere, som er så smarte at de ved hjelp av datamaskiner kan snakke med like smarte mennesker i hele verden. Dette er ikke noe for vanlige folk. Dessuten er det en verden befolket av menn, helst menn som studerer informatikk.

Uansett hvem disse nettene er for; farlig er det i alle fall. Ungdommen bør holdes unna så lenge som mulig. For ikke å snakke om virtuell virkelighet. Skal vi nå lukke øynene for virkeligheten, og bare drømme oss bort i en liksomvirkelighet, skapt av datamaskiner?

Mystikk

-- Slapp av, sier Anita Leirfall. Internet er ikke noe enten eller. Det er et både og.

Et utsagn som gjør meg enda mer usikker: er Internet altså både sex, vold og dødsviktig faglig informasjon?

Ja, på en måte er det riktig. Leirfalls poeng er at det medieskapte bildet av Internet og virtual reality er for svart/hvitt. Hun etterlyser en mer nyansert debatt.

Se neste side

Mytene rundt Internet er mange

-- Mytene og mystikken rundt Internet har preget mediabildet en godt stund nå. Enten får vi presentert misjonsjournalistikken, som forteller hvor fantastisk dette er, eller vi får det negative i fullt monn. Jeg tror dette henger sammen med at journalistene har mangelfull erfaring med å være på nettet selv. Det unyanserte bildet blir i lengden litt slitsomt å forholde seg til, sier Leirfall.

Men det er en god del utfordringer knyttet til Internet og virtuell virkelighet som påkaller filosofiske refleksjoner, mener hun. Det handler blant annet om menneskets status i cyberspace, synet på tid og rom og identitetsbegreper.

-- Hvordan opplever mennesket å være i det kybernetiske landskap? Hvem er du på nettet? Mange tar på seg en virtuell identitet, og lever ut andre sider ved seg selv enn det du er til daglig. Dette fører til flere uavklarte forhold rundt ansvar og regelverk. Hvordan forholder man seg til identitet når den er virtuell? Dette og andre spørmål rundt nettet er et enormt problemkompleks, men vi kan ikke overse det. Og her trengs ulike innspill, også fra filosofer, mener Leirfall.

Selv har hun kastet seg ut i cyberspace med et åpent sinn. For tiden arbeider hun med en avhandling om de kulturelle konsekvensene av virtual reality-teknologien. Hun syns det er gøy å fikle med teknologien, men innrømmer det tar mye tid å navigere seg rundt på nettene.

-- På Internet har jeg mest nytte av å sende elektronisk post og utveksle tekst på forskjellig nivå, for eksempel med faglige veiledere. Jeg har også vært med på noen diskusjoner og faglister, men finner ikke så mye relevant for meg. Det mest spennende med Internet er de mulighetene det gir som et alternativt kommunikasjonsredskap. Det utvider felleskapsreportoaret, sier Leirfall.

Syk kultur

Men før vi går videre er det behov for en avgrensning. Hvordan skal vi definere begrepene Cyberspace, Internet og virtuell virkelighet? Er alt mer eller mindre "samme suppa"?

Grensene er ikke alltid klare, men noen generelle skiller finnes. Internet er først og fremst et tekstlig medium, selv om man også kan få lyd og bilde overført. Ifølge Leirfall er Internet det eneste virkelige cyberspace i dag.

Virtuell virkelighet er forbundet med spesialutstyr som datahjelm og datahansker. Dette utstyret gir en svært spesiell rom-opplevelse, en digital omsluttethet, som bringer brukeren inn i en slags drømmeverden.

-- Det er en debatt i seg sjøl hvor grensene her går, men stort sett er det riktig å sette et skille mellom cyberspace og virtuell virkelighet, sier Leirfall.

Er så dette alternative mediet negativt? Å bruke mye tid på Internet er det skadelig? Nei, mener Leirfall, men teknologien er mer et svar på at det er noe annet som ikke fungerer så bra.

-- Cyberspace og virtuell virkelighet er et symptom på en syk kultur, er det sagt. Vi har i den moderne verden organisert oss bort fra hverandre. Cyberspace er et forsøk på å finne tilbake til hverandre igjen, sier Leirfall.

-- Men ville du likt at ditt barn satt time etter time foran datamaskinen, med et eller annet interaktivt spill eller snakket med fremmede på Internet?

-- Jeg ser ikke noe problemer med nettet i seg sjøl, men hvis jeg hadde en ni-åring som var helt hekta ville jeg ha fulgt med. Hvis for intens bruk hadde ført til at barnet mistet evnen til sosial omgang på skolen eller i venneflokken, vill jeg satt inn begrensende framstøt. Men jeg har ingen frykt i utgangspunktet, sier Leirfall.

Virtuell voldtekt

Hun blir altså ikke livredd hvis poden sitter timesvis foran datanettet. (Hun kan umulig ha barn selv, tenker jeg.) Men også her, som ellers i livet, bør det settes grenser, hvis bruken får uheldige konsekvenser, legger hun selvfølgelig til. Likevel vil hun heller snakket om nettverkets positive sider.

-- Når man er på nettet får man en lavere terskel for å kaste seg inn i diskusjoner. Du kan snakke med professorer på andre siden av jordkloden om det skal være. Dette reflekteres også i det virkelige liv. Store nettbrukere blir ofte også gode til å formulere seg i andre fora, sier Leirfall.

Hun er opptatt av den valgmenyen menneskene må forholde seg til i alle livets sammenhenger. I det virkelige liv har vi også en valgmeny, som består av gode ting og mindre gode ting. Dersom du overdriver bruken av noen av disse valgene, kan det gå galt. Slik er det også cyberspace.

-- Det å operere med virtuelle identiteter på nettet kan også få konsekvenser. Noen begår overtramp, noe vi har sett i spesielle rollespill som foregår på nettet. Det har for eksempel vært et tilfelle av virtuell voldtekt i et rollespillbasert "samfunn" på nettet kalt Media MOO. Her ble en av de kvinnelige identitetene utsatt for grov sjikane, og hun reagerte sterkt på det. Leken gikk over til trakassering, og noen måtte ta ansvar, selv om dette "samfunnet" var basert på anarki, forteller Leirfall.

Skifte av identitet ser man i det rollespillbaserte MUD (Multi User Dungeon) Man kan gå inn og ut av ulike identiteter uten å måtte gi slipp på den grunnleggende referansen til vårt eget "jeg".

-- Jeg setter pris på det anarkiet som er på nettet, og jeg er mot sensur, men jeg ser også behov for å sette grenser. Likevel er ikke alltid "flaming" (utskjelling) på nettet vondt ment, men idet en annen person føler seg krenket må man ta det alvorlig, sier Leirfall.

Hvilken virkelighet?

I et foredrag Leirfall har holdt ved Universitetet i Trondheim forsvarer hun rollespillene på nettet. Dersom en person har et nogenlunde stabilt sjelsliv er det fullt mulig å gå inn og ut av ulike opplevelsessfærer uten problemer, påstår hun.

Vi kan vandre inn og ut av den virkelige og den virtuelle virkeligheten uten å miste referansen til vårt eget "jeg" eller til vår grunnleggende romoppfatning, mener hun. Problemstillingen om hvilken verden som den virkelige er egentlig et voksenproblem.

"Det er den analytisk orienterte (eller infiserte) forskeren som gjerne fokuserer på den problematiske forskjellen, heller enn den uproblematiske likheten eller forenligheten mellom disse to formene for virkeligheter", uttaler Leirfall i foredraget.

Hun viser til hvordan unge hackere svarer hvis de blir spurt om de makter å skille mellom virkeligheten og spillet. De spør tilbake: Hva er problemet? Det er med andre ord ingen dramatisk forskjell mellom den virkelige og den virtuelle virkeligheten.

"Det er klart at en forskjell eksisterer, men da først og fremst som en kvalitetsforskjell, hvor selve opplevelseskvaliteten regnes som det viktigste", skriver Leirfall.

Og livet på nettet kan få svært så konkrete følger for mange. En av Leirfalls kolleger på Universitetet i Trondheim har da også erfart at nettet er et medium hvor forelskelse kan få grobunn.

Hennes kollega, Patrick Coppock, bekjentgjorde selv på UNG 95 messa på Sjølyst at han hadde truffet kvinnen i sitt liv på nettet.

Ingen erstatning

-- Det er mange ting man ikke kan gjøre over nettet, men personlig har jeg forelsket meg i en fantastisk kvinne fra Italia takket være denne teknologien. Vi har bygget opp vårt forhold på Internet, selv om vi opplevde mange begrensninger. Vi må ikke tro at digital kommunikasjon kan erstatte de nære møtene, blikkontakt og berøring, sier Coppock.

Leirfall er enig, men også i dette spørsmålet har hun et mer positivt utgangspunkt. Det er mulig å utvikle et varmt fellesskap på nettet. Man kan oppleve like sterke relasjoner til andre her som man kan få ansikt til ansikt -- men det må naturligvis være en tilleggserfaring.

-- Man kan møte folk som sier: "Stakkars de som må ty til nettverdenen for å møte venner". Dette er sprøyt. Cyberspace er bare en utvidelse av en brukermeny. Personlig er jeg fascinert av nettets muligheter, men flyteknologien fascinerer meg fortsatt enda mer. Det er livet som leves der inne som er spennende, sier Leirfall.

TID og ROM: Vi kan vandre inn og ut av den virkelige og den virtuelle virkeligheten på nettet uten å miste referansen til vårt eget "jeg" eller til vår grunnleggende romoppfatning, sier filosof Anita Leirfall.
SEX: Internet er mannens verden. Oversikter over de "beste" strippeklubbene og annen "sex" er populært.
CYBERSPACE: Internet er det nærmeste vi kommer cyberspace i dag.


			Virtuell virkelighet

* VR er også forbundet med det eksotiske fenomenet Cyberspace. Noen definerer Cyberspace som et "rom som i ytterse konsekvens er løsrevet fra hverdagsvirkeligheten, men skapt av medier og datateknologi".

* VR er en teknologi som kan generere Cyberspace. Den ble utviklet av NASA og brukt i våpenteknologien. I det siste har det "tatt av" i spill- og underholdningsindustrien.

* VR kan være så mangt, og det behøver ikke bare ha med datateknologi å gjøre. Flere kulturelle former (f.eks forfedrekult) maner fram lignende fenomener.

* VR betyr ikke slutten på sosial og kulturell praksis, men vil trolig innebære nye kulturelle former. (Alle definisjonene er hentet fra Pål Iserns foredrag om VR ved Universitetet i Trondheim)