Sett farge på tilværelsen

Stylus-skriveren fra Epson er best

Resultatene fra Windows og Mac blekner når du skriver dem ut på papir. Med noen tusenlapper blir papirverdenen straks mer fargerik. Vi har testet åtte av markedets beste fargeblekkskrivere.

I løpet av det siste året har det kommet blekkskrivere med fargepatroner på markedet til svært overkommelige priser. Med glanset papir, som er marginalt dyrere enn vanlig papir, kan enkelte rimelige fargeblekkskrivere generere like bra fargeutskrifter som laserskriverne i luksusklassen.

Ettersom de fleste fargeblekkskrivere bruker flytende blekk, og skriver en linje av gangen i stedet for å feste tørt blekk til papiret fra bilder lagret i minnet slik laserskriverne gjør, har det vært vanskelig for svarthvitt-blekkskrivere å konkurrere med laserskriverne på kvalitet og hastighet. Farger virker derimot forsinkende for begge typer skrivere. Etter våre tester med en QMS Magicolor laserskriver å dømme, skriver ikke fargelaserskriveren ut særlig raskere enn en fargeblekkskriver. Dersom du synes det er greit å betale litt ekstra for høyere papirkvalitet, er blekkskriveren et godt alternativ i små og mellomstore kontormiljøer med behov for fargeutskrifter.

Kjøpetips

Ved valg av fargeblekkskriver bør enkelte vesentlige faktorer vurderes.

Muligheten for utskrift på vanlig papir er avgjørende dersom skriveren skal brukes i kontormiljøet. Mangelen på slik kapasitet har hittil vært hovedproblemet for de fleste fargeskriverteknologier. Blekkskriverens blekk har fortsatt en tendens til å søle til og flekke av når det blir vått, og resultatene i denne testen ble langt mer imponerende da vi brukte glanset papir eller spesialpapir. Likevel har vi sett klare forbedringer også i blekkskriverteknologiens kapasitet til å trykke farger på vanlig papir.

Svarthvitt-utskrift

Skriveren gjør liten nytte i et kontormiljø dersom den ikke er i stand til å produsere svarthvitt-utskrifter av høy kvalitet i tillegg til fargeutskrifter. For mange brukere er dette langt viktigere enn fargekvaliteten i den daglige bruken. Og på dette området ligger laserskriverne et stykke foran blekkskriverne. Ettersom de fleste blekkskrivere ikke trykker tekst på vanlig papir like bra som laserne, er de ikke spesielt velegnet som tobruksmaskiner. Om du velger å kjøpe en fargeblekkskriver, er det derfor trolig at du fortsatt vil bruke laserskriver til svarthvitt-utskrifter.

Presise farger

Det er kanskje overraskende, men dette er faktisk ikke så avgjørende som skulle tro. Den jevne bruker trenger god, men ikke ekstraordinær fargekvalitet, unntatt til trykking av logoer. Viktig er derimot kvaliteten på den trykte fargen, som avhenger ikke bare av selve fargen, men også av utskriftsfaktorer som halvtoning, kornethet, pasning, kantdefinering og oppløsning. Vi kunne knapt finne forskjeller mellom utskrifter fra de beste fargeblekkskriverne i denne testen og QMS Magicolor laserskriver.

Brukervennlighet

Fargeskriverens brukervennlighet er ikke bare avhengig av selve skriveren, men også av faktorer som skriverdriverne, applikasjonsstøtte, forbruksvarer og dokumentasjon. Brukeren skal kunne sette farge til dokumenter uten for mye bry. Fargeredigeringsteknologien kan komme til å forenkle bruken av farger når den blir integrert i skriverdrivere og operativsystemer. Det er viktig at fargeskriverne er pålitelige. Her er det ikke til å komme bort fra at brukerne vil måle fargeskriverne opp mot laserskrivere.

Kostnader

En av ulempene med den termiske skriverteknologien, foruten spesielle papirkrav og glansaktig utseende, er den høye kostnaden per side. Med fargeblekkutskrifter blir kostnaden per side direkte knyttet til antallet farger og fargemengden for et dokument.

Det kan imidlertid dukke opp uforutsette utgifter i forbindelse med fargeskrivere. Med mindre du kan erstatte hver prosessfarge (cyan, magenta, gul eller svart) separat, slik det er mulig med Hewlett-Packards HP Deskjet 1200C/PS, blir du nødt til å skifte ut hele patronen når en av fargene er brukt opp, og det er sjelden alle farger brukes like mye.

Testen

Den virkelige fordelen er utvidet papirvalg. Laserskrivere kan trykke høykvalitetsfarger på vanlig papir, mens fargeblekkskrivere krever et noe dyrere glanset papir for at utskriftene skal bli best mulig.

Stylus-skriveren ga klart best utskriftkvalitet av de åtte fargeblekkskriverne i testen. Det er i det hele tatt lite å utsette på denne skriveren, som leveres med utmerket dokumentasjon, nyttig teknisk støtte og en dialogboks for skriverkonfigureringen som inneholder en rekke valg med tanke på styring av media og utskriftkvalitet. Den eneste klare ulempen med Stylus, er at den prismessig hører hjemme i det øvre midtsjiktet.

Hewlett-Packards HP Deskjet 1200C/PS er likevel den soleklart dyreste skriveren i denne testen. Den koster tre ganger så mye som Stylus, og har samme hastighet og utskriftkvalitet samt et mer sofistikert design med innebygd automatisk emulering for svitsjing av modus. Med automatisk emulering går det glatt å motta både Postscript og PCL utskriftsjobber, fordi det ikke blir nødvendig å skifte modus manuelt. Med Deskjet 1200C/PS kan du dessuten bruke fire separate patroner for CMY-blekk, og det sparer du penger på.

Apple Color StyleWriter 2400, fra Apple Computer, deler tredjeplassen med HP DeskJet 540. Stylewriter har et kompakt design, og er enkel å konfigurere. Den var noe tregere enn enkelte av de andre skriverne til å skrive ut transparenter, men ga fort tilbake kontrollen over markøren. Apple tilbyr imidlertid ingen gratis støtte, og det var vanskelig å få tak i betalingsstøtte-teknikere.

Dersom et imponerende kontrollpanel eller transparentutskrift er uten betydning, er Deskjet 540 et godt valg. Det er en rimelig skriver som arbeider nokså raskt med glanset papir, og som gir glimrende teknisk støtte. Den brukte imidlertid lengst tid av alle skriverne i denne testen (105 minutter) på utskriving av transparenter, og det tok nesten tolv minutter å få tilbake kontrollen over markøren. Konstruksjonen er solid, men skontrollpanelet er meget enkelt, med kun to knapper.

Lexmark ExecJet IIc, fra Lexmark, er den rimeligste skriveren i denne testen. Arkmateren tar hele 150 ark, og det er mer enn de andre skriverne i samme prisklasse i denne testen. Lexmark gir ingen gratis støtte, men det gikk greit å få betalingsstøtte. Execjet svakheter var dens lave hastighet og at den ikke ga korrekt utskrift av de blå graderingene i våre transparenter, som ble stripete og fikk feil farger. Problemet synes å være manglende kompatibilitet med Powerpoint, noe Lexmark jobber med.

Texas Instruments' TI microMarc ligger prismessig omtrent likt med Lexmark Execjet IIc. Micromarc er forholdsvis enkel å konfigurere, men krever til forskjell fra de andre skriverne at du konsulterer en README-fil for installering av driveren, noe som skaper litt ekstra bry. Micromarcs ytelse er bare gjennomsnittlig, men til gjengjeld er dens design blant de mest strøkne og brukervennlige. Kontrollpanelet har alt fra on-line-knapp til en indikator for når blekkpatronen skal installeres.

Canon BJC-4000, fra Canon Computer Systems, gjorde det bra i alle kategorier unntatt hastighet. Den lave utskriftshastigheten hadde ikke gjort så mye dersom det ikke hadde tatt så lang tid å få tilbake kontrollen over markøren. Dette tok oss nesten en halvtime da vi skrev ut transparenter.

Tektronix Phaser 140, fra Tektronix, produserte noen av de mest tilfredsstillende utskriftene, men kunne ikke fullføre transparentjobben vår. Grunnen til dette var uklar da dette ble skrevet.


			Slik testet vi:

For å evaluere fargeblekkskriverne tilpasset vi testtabellen for lavpris-laserskrivere slik at den tok hensyn til funksjoner som er særegne for produksjon av fargeutskrifter. Vi definerte seks ytelseskategorier for fargeblekkskrivere. For de øvrige kategoriene, dokumentasjon, støtteordninger, teknisk støtte og pris, har vi brukt InfoWorlds standardkriterier.

I evalueringen av skriverne har vi tatt i betraktning hele skriversystemet - skriveren og skriverdriveren - i tillegg til at vi har vurdert spørsmål som ytelse med standardinnstillinger, om skriveren krevde vedlikehold og hvor ofte forbuksvarer som blekk og papir måtte skiftes ut. Det er ikke tatt hensyn til forskjellene i skriverspråk, i alle fall ikke når det gjelder å identifisere dem som funksjoner.

Vår testplattform besto av et Gateway 200 66-MHz 486DX2-system med 16 MB RAM, en 325 MB harddisk og et ATI-Mach 32 VL videokort med 2 MB video-RAM. Systemet ble konfigurert med DOS 6.2 og Windows 3.1. For Apple Color Stylewriter 2400 ble standard ytelse-testene utført med Quadra 650 med 16 MB RAM og en 500 MB harddisk. Quadra ble konfigurert med System 7.5. Energisparing ble valgt bort under standard ytelse-testene på de skriverne som hadde denne funksjonen.

Vi valgte standardkonfigurasjoner for fargeskriverne, uten ekstra valg, som spesialskuffer, eller ekstra minne.