Advokat klager på den elektroniske grunnboka

---

Den elektroniske grunnboka gir i spesielle situasjoner mangelfull og forvirrende informasjon, påpeker advokat Eivind Eckbo. Ett år senere svarer Justisdepartementet at de skal se nærmere på saken.

---

-- Det tar sin tid i staten, konkluderer Eivind Eckbo. Den elektroniske grunnboka har gitt flere klienter hodebry. Noe må være galt med datasystemet for tinglysning av fast eiendom, mener Eckbo, etter å ha studert saken.

Problemet med den elektroniske grunnboka oppstår når eieren av en tomt bygsler bort eiendommen, og det blir satt opp boligsameie på den aktuelle tomta. Dette fører til at det opprinnelige grunnboksnummeret på tomta forsvinner, mens hver enkelt seksjon overtar nummeret.

Tomta "forsvinner"

-- Dette er greit hvis tomten selges, men når den bygsles bort oppstår en rekke ubehageligheter for tomteeieren. Selv om tomta er bortbygslet lever den jo sitt eget liv. Tomta kan belånes, den kan bli gjenstand for utlegg osv, men dette kan ikke registreres på tomta som sådan -- kun på samtlige seksjoner, sier Eckbo.

Tomteeierens eventuelle problemer blir dermed "kringkastet" til samtlige seksjonseiere uten saklig grunn. Dette kan vekke unødig uro og engstelse hos seksjonseierne, samtidig som tomteeiers personvern ikke blir ivaretatt, mener Eckbo.

-- Her må man ha glemt noe i systemutviklingen. Det kan ikke være riktig at grunnboksnummeret på den aktuelle tomta forsvinner selv om tomta er bygslet bort, sier Eckbo.

Han har kontaktet Oslo Byskriverembete, som svarer at "hele systemet er lagt opp slik etter bestemmelse fra Justisdepartementet, og kan ikke endres uten medvirkning herfra".

-- Jeg sendte saken til Justisdepartemtet. Etter et år fikk jeg til svar at jeg hadde et poeng, men at det var dyrt å gjøre noe med det, sier Eckbo.

Han har i tillegg involvert Datatilsynet, som mener systemet bør endres hvis det kan gi bedre kvalitet på registeret.

Skal behandles

Men en eventuell omlegging fordrer omfattende og kostbare endringer i tingslysningssystemet, skriver Justisdepartementet til Eckbo.

Saken skal behandles på et møte i Brukerutvalget for lokalt tinglysningssystem neste uke. Utvalget fikk saken oversendt fra Justisdepartementet i august i fjor, men har ikke behandlet den på grunn av omorganisering av tinglysningsarbeidet.

-- Denne saken er veldig spesiell, og jeg er ikke sikker på at den kan løses uten at det oppstår nye feil. Men vi ser Eckbos poeng. Dessuten er en ny eierseksjonslov underveis. Å gjøre store endringer før vi ser hva denne loven innebærer vil være uheldig, sier Sissel Henriksen, rådgiver i Norsk Eiendomsinformasjon (tidligere Tinglysningsdata).

Hun fungerer som leder i brukerutvalget, som tar opp tingslysningsfaglige spørsmål på vegne av domstolene.

Uheldig

-- Tinglysningssystemet er veldig omfattende. EDB er et godt hjelpemiddel, men man må fortsatt bruke sunn fornuft ute ved tinglysningskontorene og i embetene, sier Henriksen.

Problemene Eckbo påpeker har ikke dukket opp som følge av EDB-innføringen, mener hun. Likevel har digitaliseringen hatt en viss betydning. Hvert embete førte de manuelle grunnbøkene litt forskjellig. Noen beholdt grunnboksbladet når eiendommen ble seksjonert, andre ikke. Når tinglysningen skulle konverteres til EDB mente man det ikke var nødvendig å beholde et eget nummer for den bortfestede tomta.

-- Når grunnboka ble ført manuelt kunne man føre en anmerkning i margen som viste det aktuelle forholdet. Men med EDB skulle dette standardiseres. Egentlig er systemet riktig, men det er korrekt at det gir visse uheldige virkninger, sier Henriksen.

Hun understreker at Eckbo er den eneste som har klaget på dette forholdet. Norsk Eiendomsinformasjon har 7000 brukere av systemet, og får mye positiv respons.

BLIR BORTE: Eiendommer opphører å eksistere i den elektroniske grunnboka dersom den aktuelle tomta bygsles bort til et boligsameie. Dette kan da ikke være riktig, mener advokat Eivind Eckbo. (Foto: Scanfoto)

			Elektronisk grunnbok

* I 1992 måtte Staten redde selskapet fra konkurs. Justisdepartementet kjøpte alle aksjene.

* 1. januar ble Tinglysningsdata døpt om til Norsk Eiendomsinformasjon (NE). NE har oppgaver knyttet til kommersiell utnytting av elektronisk grunnbok. NE har også overtatt GAB-registeret. Kundene er hovedsak i privat sektor.

* I tillegg har staten opprettet RIFT (Rettsvesenets IT- og fagtjeneste) som blir domstolenes "datasentral". RIFT er underlagt Justisdepartementet.

* Den elektroniske grunnboka er blitt god butikk for staten. Tinglysningsdata (nå NE) omsatte for 40 millioner i fjor med 11 ansatte. Resultatet blir på pluss 15 millioner.

Artikkel automatisk generert, 23/01-95, kl. 17.10 cw@oslonett.no