Dataheltene på verkstedgulvet

---

Vi presenterer her norske stifinnere innen dataassistert design, konstruksjon og produksjon (DAK/DAP). Veien til suksess har vært lang og tornefull. De har stort sett måttet gå den alene. Det er få steder å søke faglig bistand.

---

Det er innen slike brukermiljøer data mest påviselig bidrar til produktivitetsvekst og verdiskaping. Integrert DAK/DAP er en hovedforutsetning for suksessen hos alle de bedriftene vi besøker. Med de nye kraft-PCene får de enda billigere og mer fleksible verktøy til rådighet.

Men veien frem har faglig sett vært kronglete og tung, som den er for dem som går opp en ny løypetracé. Bedriftene har måttet greie det meste selv, oftest med liten bistand fra frittstående konsulenter. Slike finnes knapt. Teknologisk Institutts avdeling på Kongsberg er et av de få steder man kan søke uavhengig DAK/DAP-bistand. Derfor har vi også avlagt dem et besøk.

I et intervju fortalte NTH-professor Terje K. Lien oss at Norge har sakket etter innen DAK/DAP de siste 10-15 årene. Liten tilgang på ubundne FoU-midler til instituttene har skapt mange huller. Synd, når man vet at Norge lå i den europeiske tetklyngen tidligere.

			"Skremmende" resultater

På CW Business-sidene har vi også gått én av stifinnerne, Elektrokontakt, nærmere etter i sømmene. Elektrokontakt omsatte for 250 millioner kroner i 1994, og fikk en netto på 50 millioner. Årsak: Helhjertet satsing på datateknologi, primært DAK/DAP.

God DAK-gli hos Rottefella

---

Rottefella er sterkere i sporet enn noensinne. Denne tradisjonsrike skibindingfabrikanten dominerer nå markedet sammen med Salomon.

---

Sivilingeniør Bernt Otto Hauglin hos Rottefella på Klokkerstua på Hurum

dakker kompliserte skibindinger på en Quadra 800-maskin fra Apple. Han er fabrikkens eneste dakker.

-- Dataverktøyene bedrifter av vår type trenger må være ekstra brukervennlige. Selv om jeg personlig bruker DAK-utstyr til relativt kompliserte tegneoppgaver, betrakter jeg meg ikke som en datafagmann. Jeg vil helst bruke minimalt med energi på datatekniske fiksfakserier, inklusive klokkefrekvenser og alskens prosessorvarianter, understreker Hauglin.

Mannjevning

-- Men hva som finnes inne i boksene, bryr jeg meg lite om. Som det er nå, går for mye tid og krefter med til å grave seg inn i detaljer. Dette bremser den kreative og faglige prosessen som dette verktøyet primært skal understøtte, sier han.

RYGGEN TIL: Bernt Otto Hauglin har vendt ryggen til sin gamle, kjære tegnemaskin. (Foto: M. Lein)
DIALOG: Bernt Otto Hauglin (t.v.) diskuterer en trådgnisterodert, dobbelkrum flate med en medarbeider (foto: M. Lein)
MODELLER: Bernt Otto Hauglin med såle/binding-modeller (foto: M. Lein)

Derfor overlevde vi

---

-- Hvis vi ikke hadde startet opp for fullt med integrering av DAK og DAP i 1987, hadde vi ikke overlevd, sier Lars Flåtnes, daglig leder av Flåtnes Elektro Mek A/S i Stokke i Vestfold.

---

"Midt ute i åkeren" i Stokke fører det en sidevei bort til en velstelt bondegård. På et skilt står det: Flåtnes Elektro Mek A/S.

-- Det stemmer at vi er vokst ut av en typisk gårdssmie, sier Lars Flåtnes. Men i dag er vi nok blant dem som er kommet lengst når det gjelder å integrere DAK og DAP, legger han til.

Integrer eller dø

-- Ja, uten full satsing på PC-basert og integrert DAK/DAP i 1987, ville vi sikkert ikke ha eksistert i dag, sier Lars Flåtnes. Han forteller at Flåtnes Elektro Mek den gangen blant annet var underleverandør på en komponent som det tok dem 3,5 minutter å lage. Etter helhjertet DAK/DAP-satsing, kom de raskt ned i 35 sekunder!

Dette er et godt eksempel på det enorme potensialet som ligger i denne teknologien. Det er ikke vanskelig å forestille seg at en bedrift raskt kan bli feid av banen, hvis den har en konkurrent som satser på integrert DAK/DAP, mens man selv bruker gamle suksesser som sovepute.

FINMEKANIKK: Lars Flåtnes med seismikk-komponenter til Geco A/S. (Foto: M. Lein)

Spennende miljø

---

Tronrud Engineering i Røyse har et av de mest spennende teknologimiljøene vi hadde sett på lenge.

---

Allsidighet

I det tidligere Øst-Europa trenger man automater til produksjon av skillemynt. I et hjørne av fabrikken står en patentert maskin for automatisk oppkveiling av ulike typer kabel og ledning på sneller. Den styres av en Samsung-PC og er stappfull av servomotorer og pneumatikk. Det klebes på etiketter med produktinformasjon, og det skrives ut faktura. Maskinen ble første gang vist under fjorårets kabelmesse i Düsseldorf.

-- Kompetansen på DAP-leverandørsiden er jevnt over lav, det er en meget uheldig sprik mellom DAK/DAP-brukerne og maskinleverandørene, påpeker Tronrud.

Også innen automatiseringsdelen av DAP eksisterer det uheldige barrierer, påpeker Tronrud:

-- På styringssiden er det rom for en virkelig omveltning! understreker han.

-- Leverandørene av programmérbare, logiske styringer (PLS) er svært trege til å bevege seg i retning av dagens datateknologi. Men det er nesten kontroversielt å påpeke dette overfor dem.

-- De liker dårlig at man tar opp at bransjen deres framstår som nesten uoverstigelig komplisert for oss som satser på helhetlige løsninger, sier Tronrud.

SINTEF "highbrow"?

-- Jeg er av den oppfatning at de NTH-tilknyttede miljøene på dette området delvis lever i sin egen verden. De snakker ofte ikke samme språk som oss i de mindre verkstedbedriftene, sa han.

Men at SINTEF på sin side har et godt øye til Tronrud, skulle fremgå av det faktum at Tronrud via dem er trukket inn som samarbeidspartner innen EU-prosjektet "FAMOS Flexfeed", det vil si fleksibel fremmating av deler.

AUTOMATIKK: Ola Tronrud ved Jordan-automaten for produksjon av tannpirkere. (Foto: M. Lein)

Temmet datakraft

---

Siden etableringen av smia i 1949 har Brødrene Johnsen A/S på Ski utviklet seg til å bli et fagmiljø man legger merke til langt utenfor landets genser.

---

Først dakker de på PC, så kopler de til produksjonsmaskinene og produserer det de har på skjermen. Full integrasjon med andre ord; dataassistert produksjon, DIP (Computer integrated Manufacturing, CIM).

--Vi kjører med PC-basert NC-koding direkte integrert i AutoCAD og NC Polaris, forteller Gulbrandsrud.

Når vi ser hvor elegant PC-ene tar seg av det hele, slår det oss at grunnen til at de fleste leverandørene innen automatiserings-bransjen (Siemens et unntak) skyr data/DAK, bunner i frykt for at de kostbare styreskapene deres snart er en saga blott, utkonkurrert av PC-en.

Underverk

Ventilen skal benyttes i forbindelse med en ny metode for offshore-lasting, hvor oljen strømmer inn i tankeren gjennom et "hull" i bunnen. Båten "setter seg" på en konisk plugg, som er en del av en svær kuleventil i enden av stigerøret fra oljebrønnen. Det hele vinsjes opp i hullet i skipsbunnen.

Til tross for at ventilen er gampesvær, har den mikropresisjon i alle detaljer. Det var ikke mange verksteder i Europa som kunne ta oppdraget. Brødrene Johnsen fikk oppdraget via Marine Consulting Group i Arendal.

-- Vi regner oss egentlig som DAP-spesialister. Og vi er enig i at man i norsk miljø har vært for mye fokusert på DAK. Verkstedbedrifter og andre bør, som vi har gjort, se mer helhetlig på sammenhengen mellom DAK og DAP, og tenke på gevinster ved integrasjon av disse teknikkene, sier Gulbrandsrud.

Industridesigner Herman Tandberg og Brødrene Johnsen A/S har innledet et nettverks-samarbeid, for å kunne tilby andre bedrifter et totalkonsept innen DAK/DAP, som dekker hele prosessen fra modellutvikling, via samarbeide med designer, til integrert DAK/DAP på PC.

SAMARBEIDE: Dag Gulbrandsrud (t.v.) og Herman Tandberg samarbeider nært om en helhetlig design/produksjons-prosess. (Foto: M. Lein)
MAKROPRESISJON: Gigantisk kuleventil under produksjon hos Brødrene Johnsen A/S på Ski. Den skal benyttes til det nye konseptet for offshore-lasting av olje. De var en av de få bedrifter i Europa som kunne påta seg oppdraget. (Foto: Torkjel Lisland)

Tradisjonsbærer

---

Norsk Jetmotor bærer fortsatt kompetansefanen høyt.

---

"Blåcella"

Blåcella er i omfang den største tilvirkningscellen hos Norsk Jetmotor. Her utføres sluttmaskinering av eksoshuset til Pratt & Whitney 4000-motoren, som nå leveres i tre varianter. Den siste av disse har en skyvekraft på nesten 40 tonn, og benyttes blant annet på det nye Boeing 777-flyet.

Mye av teknologien i Blåcella kom fra den såkalte Icamic-cella. Den var resultatet av et større utviklingsprosjekt, og ble tatt i bruk i 1987, og har senere kjørt ubemannede skift. Icamic hadde blant annet FoU-støtte fra USA. Torjusen fremhever NTH-professor Øyvnd Bjørke og hans medarbeidere som sentrale innen grunnlaget for dette prosjektet. Med Icamic måtte man vise at man behersket to banebrytende teknikker: For det første "in process"-måling av blant annet toleranser. For det andre sponbryting ved hjelp av høytrykksvæske. Her opererer man med trykk på opptil 300 bar. Systemet ble utviklet i samarbeide med SINTEF.

EKSOSHUS: Jan Erik Torjusen hans folk produserer blant annet eksoshus til motoren på Boeing 777. (Foto: M. Lein)

Suksess hos Iplast

---

De siste årene har Lørenskog-bedriften Iplast hatt meget stor vekst, fra 17 millioner kroner til 80 fra 1991 til 1993. Nitti prosent går til eksport.

---

-- Iplast er en ren produksjonsbedrift, men ingen vanlig underleverandør, sier teknisk sjef Jens Chr. Kolstad.

-- Vi er samarbeidspartner innen produktutvikling og en systemleverandør innen plastbasert mekanikk, legger han til.

Han påpeker at interert DAK/DAP er en hovedårsak til Iplast-suksessen.

-- Vi bruker kundenes DAK-informasjon til modellfremstilling og produksjon av støpeverktøy, til jigger og fiksturer, forteller Kolberg.

-- Vi har lært oss 3D-modellering og 3D-maskinering. Tross trange tider klorte vi oss fast, og investerte i mye nytt verktøy, inklusive høyhastighets freseutstyr for å utnytte mulighetene som ligger i moderne DAK/DAP-teknikk, påpeker han.

HEDER: Jens Chr. Kolberg, teknisk sjef hos Iplast, med mobiltelefondeler og pris fra Ericsson GE i USA, som en av de beste underleverandørene. (Foto: KAS)

Det trengs krafttak

---

Det må nå satses offentlige penger på å stimulere til overordnede prosjekter og prosesser som kan bringe DAK/DAP-teknologien framover i bredden, mener fagfolkene ved Teknologisk Institutts avdeling Kongsberg.

---

Kraftsenter

Ikke minst bidro TI til at den produksjons- og konstruksjons-tekniske kompetansen ved Kongsberg Våpenfabrikk ikke gikk med i dragsuget under omstruktureringen av bedriften. TI ble også en katalysator i grenseflaten mot mindre bedrifter i regionen.

-- Vår styrke er faglig bredde. Vi er i stand til å drive gjennom forbedringsprosesser, og råder over ressurser som konsulenter og rådgivere ellers ikke er i stand til å vise til. Det finnes mye teknologi på DAK/DAP-området. Flaskehalsen er å ta i bruk det som er tilgjengelig på en smart måte. Det kreves endringskompetanse for å komme videre, understreket seksjonsleder Svein O. Systad.

Synergi

-- Vi bruker å sette oss ned sammen med en klientbedrift, for å trenge inn til kjernen av hva bedriften egentlig driver på med; skaffe oversikt over business-prosessene. Både totalkvalitetsledelse, just-in-time og reengineering er aktuelle verktøy i omstillingsstrategien. Så finner vi fram til forbedringsprosessene sammen, sa Systad.

FORBEDRING: Seksjonsleder Svein O. Systad er sterkt opptatt av prosesene