![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[Indeks]](../../gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
nn I 20-årene kom musikken for første gang ut av krystallapparatene. Siden flyttet den inn i stuens hovedmøbel -- radiokabinettet -- hvor platespilleren var en viktig bestandel. På femtitallet ble radioen bærbar, først transportabel i form av Kurer, og siden som notatblokk, inntil den igjen nærmest ble et krystallapparat i kredittkorts størrelse. Motvekten var lydanlegget. Først HiFi, siden stereo. Mange ble bitt av lydbasillen, høyere ytelse, kraftigere lyd. De galeste skal fortsatt ha separate enheter, massen foretrekker ferdigkonfigurerte lydanlegg. Disse har blitt mindre og rimeligere. Mangen et mikroanlegg har flyttet inn på tenåringsrommet. I løpet av 1995 vil dette endre seg. PCer med CD-spillere og høytalere vil overta for stereoanlegget.
I 1995 vil musikken for alvor flytte ut av stereoanlegget og inn i bordmaskinene. Bare behovet for brukbare høytalere gjelder fortsatt.
nn I desember skjedde det. Salget av PCer til forbrukere tok virkelig av. Ikke alle visste riktig hvilken nytte de kunne ha av PCen, men naboene syntes å vite. Salget har gått strålende. Rundt 50.000 maskiner antas har gått til forbrukermarkedet. De nye kjøperne er mer interessert i andre muligheter enn tekstbehandling og regneark. Spenning og underholdning kan stå som stikkord. CD-spiller er derfor en nødvendighet. Multimedia-applikasjoner vil være drivkraften bak årets programvaresalg. Avanserte spill vil skjerpe appetitten til forbruker. Nyttiggjøring av bilde og lyd vil skape interesse hos fagfolk. Opplæringsprogrammet til Adobe Photoshop er et eksempel. De nye funksjonene demonstreres ved hjelp av pedagogiske bilde- og lyd-sekvenser. Oppslagsverk som Cappelens og Grolliers leksikon og Universitetsforlagets Norge 1940 - 1945, vil fange interessen det hos boklesende norske folk.
nn Bordmaskinene florerer. I 1994 ble nærmere 50 millioner solgt på verdensbasis, rundt 290.000 i Norge. I tillegg kommer det noe over en million arbeidsstasjoner. PCene har vært preget av to forhold, høyere ytelse og lavere pris. Begge deler er nødvendig for å holde oppe volumet og håndtere de nye programvareversjonene som stadig trives best på de mest eksotiske maskinene. Bare de seneste fire årene har det blitt solgt 900.000 PCer på det norske markedet. Kun noen få av disse tilhører forrige generasjon med 16 bit prosessor. Resten har 32 bit med enten i386, i486, Pentium, eller en klone fra AMD, Cyrix eller IBM. Mange av de svakeste PCene med i386 er allerede byttet ut. Ifølge Intel har i386 brukt opp sine ni liv, i486 har to liv igjen, mens Pentium vil være motor for storparten av PCene i 1995.
nn Siden 1990 har nordmenn verdsatt grafisk betjening. MS-Windows dominerer sammen med Mac og OS/2, mens ingeniører stort sett benytter Motif mens de venter på at vindusmiljøet til UNIX skal bli fullstendig ensartet. Felles for samtlige er at maskinenes utvikling har gått i et opptrukket spor. Med høyere ytelse har bordmaskinen fått større lagringsenhet og hukommelse. Programvaren har lagt på seg for hver ny versjon. Den eneste enheten som ikke har blitt utviklet i takt med programvaren, er diskett-enheten. Den er i de fleste tilfelle begrenset til 1,4 MB mens programvaren forlengst har passert 20 MB.
nn Diskett-enheten er i utakt. Alternativer vurderes løpende. CD-spilleren flyttet for flere år siden inn i arbeidsstasjonene for distribusjon av voluminøs programvare. CD-spilleren kan benyttes til flere oppgaver. Lyd er det opprinnelige, video det mest spennende. Resultatet er en kampanje for multimedia på arbeidsstasjoner og PCer. Likefullt har multimedia foreløpig bare slått an hos et fåtall, siden multimedia representerer teknikk, ikke en løsning. Ekstrakostnader med begrenset anvendelse, ønsker de færreste. For hver leverandør som vedlegger en CD for demonstrasjon av sin programvare, øker trykket om anskaffelse av en CD-spiller til eksisterende maskiner.
nn 1995 er ifølge kineserne grisens år. Bordmaskinene vil bli fetere. CD-spiller vil bli standard uten ekstra pristillegg. Med to enkle høytalere er stereoanlegget sikret. Dermed er det mulig å skrive stil og lytte til favoritt-CDen samtidig. Grafikk og skjerm derimot, vil bidra til høyere gjennomsnittspriser. Lydkortet er det første som må forbedres, dernest grafikken. Med fetere høytalere kan bordmaskinen virkelig overta som stereo-anlegg. Først med minimum en 17 tommes kvalitetskjerm kommer bilder til sin rett. Å vise digitale videoer over hele skjermen krever så mye bearbeidingskapasitet og lagring at det enda vil ta flere år før CDer vil bli benyttet for spillefilmer. Korte videoer derimot, vil bli mer og mer utbredt. I mellomtiden vil aktive brukere lagre så mye data på PCens platelagre at det virkelig må finnes en mulighet for fornuftig avlastning. Hjemmebrenning av CDer som er en kopi av platelageret, vil bli vanlig i 1995. Dermed vil CD-spilleren få en rolle som fjern-arkiv.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)