[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Norsk Bangemann-plan


Et Nasjonalt Informasjonsnettverk i Norge (NIN) er under planlegging. Forslaget fikk bred støtte under et møte i Næringsdepartementet denne uka.

Heidi Egede-Nissen

Der deltok Samferdselsdepartementet, Administrasjonsdepartementet, Utdanningsdepartementet, Norges Forskningsråd, IT-næringens forening, Telenor Forskning og Alcatel STK. Statssekretær Anne Breiby i Næringsdepartementet inviterte.

På bordet lå den nyeste versjonen av NIN -- en norsk variant av den mye omtalte Bangemann-rapporten om utvikling av informasjonssamfunnet i EU. NIN ble først presentert i juni i fjor. Nå er forslaget utdypet og ført videre.

Bak den nye NIN-rapporten står en selvbestaltet gruppe, sammensatt av folk fra forskningsrådet, Telenor Forskning, ITF, SINTEF og Norsk Regnesentral.

12 anvendelser

I rapporten, som var ferdig i desember, foreslås 12 konkrete anvendelsesområder for å få til et nasjonalt informasjonsnettverk i Norge. NIN-rapporten vil være et viktig utgangspunkt for regjeringens fokusering på nettverk i 1996-budsjettet.

De viktigste føringene fra regjeringen vil bli gitt under den såkalte "lusekoftekonferansen" på Halvorsbøle i februar/mars. Da må NIN være i boks.

-- Det er bred enighet om at NIN er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Nå må rapporten bli enda mer spesifikk, sier Anne Breiby i en kommentar etter møtet.

Forskningsrådets Terje B. Olsen, leder for arbeidsgruppa bak NIN, er fornøyd med tilbakemeldingene. 1. februar må gruppa ha ferdig et mer konkret innspill til 1996-budsjettet. Hvor mange millioner det bes om, vil han ikke uttale seg om. Bidrag fra næringslivet er også nødvendig.

-- Vi må tvinge oss til å prioritere enda strammere. I den foreløpige rapporten har vi pekt på nytteeffekter av et nasjonalt informasjonsnettverk, noe vi må vise enda klarere, sier Olsen.

Et nasjonalt informasjonsnettverk vil spare samfunnet for flere milliarder kroner. I rapporten trekkes det fram enkelteksempler på effektiviseringspotensialet. Et telemedisinsk nettverk vil alene spare helsevesenet for fire milliarder årlig, heter det.

OPTIMIST: Terje B. Olsen i Norges Forskningsråd er fornøyd med responsen på NIN.


NIN
Et Nasjonalt Informasjonsnettverk (NIN) skal skapes gjennom 12 innsatsområder. Her er utkast til anvendelser: * Elektronisk handel med EDI

* Nasjonalt veiinformasjonsnett

* Elektronisk sjøvei

* Informasjonsnettverk for geodata i lokal forvaltning

* Informasjonsnettverk for bygg- og anleggssektoren

* Informasjonsnettverk for petroliumssektoren

* Databasert kunnskapsnettverk for mindre bedrifter

* Nettverk for samarbeid og markedsføring i reiselivet

* Telemedisinsk nettverk

* Nasjonalt miljøinformasjonsnett

* Telependling/fjernarbeid

* Teknologi for nasjonalt informasjonsnettverk (HUGIN)

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 19/01-95, kl. 01.23 cw@oslonett.no