[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

Visuelle verktøy


Med kraftige visuelle programmeringsmiljøer bruker utviklere i dag noen timer på å skrive applikasjoner det tidligere tok måneder å programmere i tradisjonelle språk.

Tidligere dominerte Microsoft med sin Visual Basic, men nå kan utviklerne snart velge og vrake i et vell av svært avanserte produkter.

Visuelle programmeringsverktøy er spesielt aktuelt i Norge fordi vi i gjennomsnitt har langt raskere PCer enn hva tyske eller amerikanske brukere sitter med. Selv om applikasjoner laget i visuelle programmeringsverktøy går litt tregere, gir en 486 eller Pentium-PC høy nok fart. Vi kan derfor her i Norge ta i bruk den siste generasjonen verktøy og nyte godt av mulighetene og den korte utviklingstiden de gir.

Generasjoner

Når man diskuterer programmeringsverktøy, deler man dem opp i generasjoner. Et program kan kanskje skrives i alt fra første til fjerde generasjons verktøy og gjøre samme jobben, men det er farten som skiller dem.

Dessverre følger de fleste verktøy samme regel -- jo enklere programmering, jo saktere går programmet. Men det er svært krevende å kode i assembler. Visual Basic er derimot raskt å lære og raskt å bruke.

Etter hvert som programmeringsverktøyet blir intuitivt, må maskinen bruke mer tid på å omsette kommandoene til et språk den forstår.

1. generasjon

Binærkode (1 og 0-tall)

2. generasjon

Assembler

3. generasjon

C, C++, Cobol, Pascal

4. generasjon

Visual Basic, Borland Delphi, Clarion, CASE-verktøy

Klar for Windows 95

Visual Basic 4.0 oppgraderes mot nye konkurrenter


Med en million solgte lisenser er Microsofts Visual Basic det mest populært visuelle programmeringsverktøyet. I mars er Microsoft  klar med versjon 4.0, men nå møter Visual Basic flere svært imponerende konkurrenter.

Einar Ryvarden

Visual Basic-programmere har nok å glede seg til når Visual Basic 4.0 (VB) kommer i salg i mars. En rekke mindre forbedringer gjør hverdagen enklere og åpner for nye muligheter. Men det helt store nyhetene mangler, noe vil få mange utviklere til å studere Microsoft konkurrenter, deriblant Borlands nye Delphi.

Versjon 4.0 er et fullstendig tilrettelegging til 32-bits miljøene Windows NT 3.5 og den kommende Windows 95. Men man kan fremdeles kompilere 16-bits versjoner for Windows 3.1.

Tidligere var VB et frittstående programmeringsmiljø, men med versjon 4.0 har Microsoft knyttet produktet tett sammen med sin Office-samling. Du kan bare utnytte de fulle styring og automatisering-mulighetene i VB 4.0 dersom du bruker Excel og Word.

OLE

Den største nyheten i VB 4.0 er muligheten for OLE-koblinger. Med OLE kan man lage program-moduler som starter hverandre og låner inn eller ut funksjoner. Men dagens OLE-system er tregt og fyller stor plass på harddisken. Selv svært enkle funksjoner tar 10-15 sekunder på en vanlig 486-maskin. Å utløse tekstbehandleren Word fra regnearket Excel tar lett et halvt minutt.

Med VB 4.0 kan du koble til OLE-servere og lage dine egne hvis du bruker Microsoft Office. I Office har du flere OLE-servere. Word, Excel, Access og Powerpoint er alle splittet opp i en rekke OLE-moduler og tilrettelagt for VB-koblinger. Med VB 4.0 kan du for eksempel bruke korruktur-modulen i Word til å sjekke tekst du skriver inn i applikasjonen, men dette går som sagt tregt.

Mer interessant er muligheten til å lage såkalte automation servere. Automation-servere laget i VB kan utvide programmene i Microsoft Office på grunn av deres tilrettelegging.

VB 4.0 miljøet er dessuten en automation-server selv, så man kan utvikle tillegg for VB eller kjøpe dem. Rett ut av pakken er Visual Basic relativt beskjedent utstyrt med tillegg, men dette gir i hvertfall stor frihet. Både enkelt-utviklere og større grupper kan ha nytte av å lage tillegg som automatiserer og standardiserer forskjellige oppgaver.

OCX

Det er de nye OCX-tilleggene som gir OLE-mulighetene i VB 4.0. OXC erstatter VBX-tilleggene (Visual Basic Extentions). Visual Basic er så populært at VBXer er et nytt forretningsområde innen programmeringen. Objektleverandører lager ikke vanlig programmer eller utviklingsverktøy, men ferdige moduler for vanlige utviklere.

Men VBX er et 16-bits format tilpasset utviklingsverktøy som Visual Basic, Borland og forskjellige versjoner av C++. OCX åpner for OLE -programmering i både 16 og 32-bits versjoner. VB 4.0 skal selges i to versjoner. 16-Bits versjonen åpner for både OCX og VBX, mens 32-bits versjon kan bare bruke OCXer.

Litt lengre ned i pakken ligger det større nyheter som ikke åpenbarer seg i første runde. Programmeringsspråket i VB 4.0 er VBA, Visual Basic for Applications. Den nye versjonen av VBA er bakover kompatibel med VBA som ligger i bunnen av alle Office-programmene.

Microsoft har også byttet ut databasemotoren Jet Engine, også kalt Data Access Object Library. Versjon 2.5 gir større fart.

Den vanlige utvikler vil først legge merke til alle de nye kontrollene. Kontroller er elementer som utviklere kan bruke i sine applikasjoner. En rekke av de elementene man før måtte kjøpe som tilleggskontroll i form av VBXer, følger med gratis i versjon 4.0. Med i pakken følger det kontroller for trykknapper, databasefiltre, og timere.

De nye tilleggene for database-styring er nyttige. VB 4.0 inneholder en datakontroller som lar deg lage tabeller ved å plukke data fra eksterne databaser. En database outliner gir deg også bedre styring på den hierarkiske strukturen i databasen du bruker.

En annen nyttig tillegg i versjon 4.0 er versjonsnummer-håndtering. Dette har tidligere vært et problem i store prosjekter eller applikasjoner delt mellom flere utviklere.

VISUELL: Visual Basic 4.0 er en fullstendig tilrettelegging til 32-bits miljøene Windows NT 3.5 og den kommende Windows 95. Men man kan fremdeles kompilere 16-bits versjoner for Windows 3.1.

HJELP: Tillegget Setup Wizard hjelper deg å pakke sammen den ferdige applikasjonen med nødvendige støttefiler.

TILLEGG: Det følger med en rekke tillegg i Visual Basic 4.0, blant annet Crystal Reports, en rapportgenerator.


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 06/01-95, kl. 17.02 cw@oslonett.no