[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]



			Debattlogo
KUF betaler nemlig hele moroa

Internet har vunnet kampen om media

Internet eller X.400?

Når det gjelder utveksling av elektronisk informasjon mellom organisasjoner, har den teknologiske utviklingen tilsynelatende gitt oss et delikat dilemma. Skal vi bruke X.400 eller Internet?

På den ene siden hevder det offentlige at X.400 er måten å gjøre det på. På den annen side uteksamineres det et økende antall Internet-brukere fra universiteter og høgskoler og det er Internet som får all oppmerksomhet i media. Har det blitt slik at mens det offentlige krever X.400, krever folket Internet?

Internasjonal standard

For å vite hva vi snakker om, trengs en nærmere presentasjon av de to begrepene det dreier seg om. X.400 er en internasjonal standard for utveksling av elektroniske meldinger mellom datasystemer og brukes feks. til elektronisk post og EDI. Utviklingen ble startet av de internasjonale televerkene (CCITT) på 80-tallet og førte fram til det som vi i dag gjerne kaller 84-versjonen av X.400. Seinere har vi fått 88-versjonen og 92-versjonen. Standarden benytter oftest X.25 for transport av meldinger og støttes av tunge internasjonale krefter som EU, FN og av de fleste nasjonale statsforvaltninger, bla. den norske.

Mens Televerkene sto bak utviklingen av X.400, var det sammenknytningen av verdens mange forsknings- og universitetsmiljøer som forårsaket fremveksten av Internet. Internet er således rett og slett et verdensomspennende nettverk av sammenknyttede datamaskiner (kommunikasjons noder). I motsetning til X.400 er den teknologiske kjernen her tcp/ip-protokoller for transport av data.

Surfing i nettet

Hvis man er tilknyttet Internet, får man tilgang til mange ulike datatjenester og et vell av informasjonsdatabaser rundt om i hele verden. Her kan man logge seg på andre maskiner i nettet ved hjelp av telnet, overføre filer ved hjelp av ftp, sende elektronisk post ved hjelp av smtp, og "surfe" rundt i informasjonsdatabaser ved å bruke gratis programvare som feks. det windows-baserte Mosaic. Man kan også delta i diskusjoner i faglige eller hobby-pregede konferansegrupper ved hjelp av et program som feks. trumpet. I det hele tatt er mulighetene mange - både i seriøs hensikt og som tidtrøyte - hvis man bare finner fram i mylderet av muligheter.

Rask vekst

I Norge er X.400 relativt utbredt med flere titusener brukere, de fleste fra privat næringsliv eller offentlig byråkrati ("Business & Byråkrati"). Men utbredelsen av X.400 har tatt relativt lang tid og i mellomtiden har antall Internet-brukere vokst kolossalt. Selv om de fleste brukerne i Internet enten er fra forskning- og universitsmiljø eller er privatpersoner, er den kommersielle bruken fra "Business & Byråkrati" økende. På verdensbasis hevdes det at det finnes over 30 millioner Internet-brukere -- og at dette er en fordobling på ett år!

Bill Clinton, Al Gore, Carl Bildt og Mick Jagger (!) har en ting felles. De har alle en Internet-adresse. Foruten å være nyttig i seg selv, fremmer dette trolig også deres image som moderne teknologi-brukere. Det er trolig at dette har bidratt til å gjøre Internet interessant også for media for nå skrives det jammen artikler om Internet tidt og ofte både i næringslivs-blader og i søndagsbilagene til norske aviser! I dag er det utenkelig at X.400 vil få den samme oppmerksomhet!

Internet har derfor vunnet kampen om media og en Internet-adresse er i ferd med å bli et intellektuelt statussymbol som folk gjerne trykker på visittortene sine.

Når man må velge

Både X.400 og Internet er såkalte åpne systemer. X.400 fordi det er en ISO-standard og Internet fordi det er en de facto standard. Problemet med åpne systemer er som kjent at vi blir nødt til å velge. Men man kan ikke uten videre sammenligne X.400 og Internet - rett og slett fordi det er to vidt forskjellige ting. Internet har mange tjenester som X.400 ikke har, men begge kan brukes til epost. Hvis man i en epost sammenheng likevel skal sammenligne de to alternativene, er det tre ting som teller mye:

utbredelse / nettets tilgjengelighet

funksjonalitet

pris

Utbredelse

Det har ingen hensikt å knytte seg opp i et nettverk hvis man er alene der. Vitsen er at også partnerne henger på samme nettet, eller at de kan kan nås via dette. I dag er det langt flere som er knyttet opp til Internet enn X.400-netverkene. Dermed skulle man tro at Internet var å foretrekke, men slik er det ikke. Det finnes nemlig "broer" mellom de to verdener slik at alle i X.400-verden kan nå alle i Internet og omvendt. Med en fornuftig strategi, spiller det derfor ikke så stor rolle lenger hvilket nett man er tilknyttet.

Når det gjelder funksjonalitet, er de to alternativene ganske forskjellige. Mens man i et X.400-nett følger "store-and-forward" prinsippet med opp til flere minutters overføringstid, er smpt i Internet basert på direkte utvekslinger som kun tar sekunder. Mens man i X.400 kan sende med vedlegg (et regneark eller en tegning) og få kvittering for levert utveksling, er smtp-protokollen kun basert på ren ascii-tekst og det gis ingen kvittering. Riktig nok tillater den nye "protokollen" MIME vedlegg, men man savner fremdeles like gode kvitteringsmekanismer som i X.400. Mens man i X.400 har omfattende utvekslingsavtaler mellom de enkelte lands hovedpostkontorer (ADMD), har man ingen slike i Internet. Derfor finnes det ingen garanti for funksjonalitet eller sikkerhet i Internet slik man har det i et X.400-nett.

Det er i dag vanlig å integrere epost med de øvrige kontorsystemene i en bedrift. Dette ser vi eksempler på i produktene til Microsoft og Lotus, som er de to dominerende aktørene på markedet i dag. Det spiller derfor stor rolle hvilken strategi disse har når det gjelder Internet og X.400. Ingen av dem er basert på X.400 eller Internet i dag, men det finnes gateway-løsninger for begge. Vi vet at X.400-gatewayene er bedre enn smtp-gatewayene i dag, men vi hører også at det finnes gode MIME-løsninger like rundt hjørnet (uten at vi har sett dem i drift). Et viktig signal kan være at når Microsoft nå kommer med sin nye gruppevare utpå nyåret (Microsoft Exchange), ligger det en ren X.400 MTA i bunnen. Men samtidig sies det nå at tcp/ip kommer til å bli inkludert i Windows i 95.

Elektronisk handel

Stadig flere mener at det er hensiktsmessig å bruke samme infrastruktur både til epost og EDI. Det er fullt mulig å bruke Internet til EDI, feks. kan ftp brukes for å overføre edifact-meldinger mellom to eller flere partnere. Men dette er ikke noen anbefalt måte å gjøre det på - i hvert fall ikke hvis meldinger skal sendes gjennom det åpne Cyberspace. Derimot er X.400 anbefalt av de fleste organisasjoner som arbeider med EDI, bla. Edifact Board. Derfor er det også utarbeidet en egen rekommendasjon om hvordan X.400 skal brukes sammen med Edifact, den kalles Pedi eller X.435. I det siste har det også kommet standardiserte EDI-programmer som fås kjøpt som mer eller mindre hyllevarer. Slike løsninger finnes ennå ikke for Internet.

Når det gjelder kostnader, så er ingen ting gratis her heller -- det kommer bare an på hvem som betaler. Hvis man er så heldig å tilhøre et universitets eller forskningsmiljø, kan man koble seg på Internet (feks. via Uninett) og la alle kostnader bli dekket av det offentlige. Her betaler nemlig KUF hele moroa ved hjelp av våre skattepenger. Det er en interessant tanke å la staten betale for vårt nasjonale informasjonsnett på samme måten som de gjør for vårt veinett. Men slik er det ikke. Kommersielle foretak (Business & Byråkrati) må betale selv i henhold til forbruk. Mens det i et X.400-nett hittil har vært vanlig å betale i henhold til volum (størrelse) på en sending, er det i Internet vanlig å betale en fast avgift -- uansett hvor mye eller lite en sender. For mindre brukere av Internet (privatpersoner med modem) kan man også betale på bakgrunn av tidsforbruk (pris pr minutt). Hva som blir rimeligst, blir et regnestykke i hvert enkelt tilfelle -- og hvem man kan få til å betale.

And the winner is

Det er selvsagt umulig å kåre en vinner mellom Internet og X.400 -- rett og slett fordi det er to forskjellige ting som skal dekke ulike behov. Dessuten er det en rekke bedriftsinterne særforhold som vil spille en avgjørende rolle når en skal velge løsning. Det lengste man kan komme i en generell sammenligning er derfor å påpeke tre viktige kriterier i valget:

Hvis behovet er informasjonssøking, deltagelse i konferansegrupper, filoverføring ved hjelp av ftp, etc, er det enkelt. Det må bli Internet.

Skulle man derimot sitte med et behov som kun omfatter meldingsformidling, dvs. epost og EDI, kan begge alternativer brukes, men det vil ofte være mest naturlig å tenke på en X.400-løsning.

Men hvis behovet er begge deler (noe det sannsynligvis er), bør man sikre seg det beste fra begge alternativer. Det er nemlig fullt mulig hvis man kjører X.400 over tcp/ip (Internet). Dette er utvilsomt den mest sexy løsningen -- noe ganske mange etter hvert har oppdaget. I den grad det kan kåres en vinner, er det denne!

Kjell Martin Holen

TelePost Communication 

   [Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 06/01-95, kl. 17.02 cw@oslonett.no