NITs data-basekupp

Staten velsigner prising av
offentlig elektronisk informasjon

Vanskelig tilgjengelig offentlig informasjon skal være gratis. Men formidlet ved hjelp av brukervennlige IT-hjelpemidler kan informasjonen prises i fullt monn. Det var moralen da Statskonsult og NIT lanserte sitt NISE-konsept i forrige uke.

Heidi Egede-Nissen

Dette er patetisk, mener Forum for offentlig informasjon (FOI), som krever at mest mulig offentlig informasjon skal være gratis. Og gratisprinsippet er særlig viktig når det besluttes å gjøre informasjon lettere tilgjengelig, mener FOI.

Men i stedet for å satse på åpen, gratis formidling av offentlig informasjon -- for eksempel over Internet -- har staten med Statskonsult, Brønnøysundregistrene, Statens Informasjonstjeneste og Statistisk Sentralbyrå i spissen, valgt å bruke dataleverandøren NIT som formidlingskanal.

Og NIT har absolutt til hensikt å tjene penger på produktet NISE -- som har sin bakgrunn i prosjektet "Nasjonal infrastruktur for EDB, standardisert tilgang til elektronisk informasjon".

Hard kritikk

Med støtte fra Statskonsult og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har NIT fått et solid forsprang på formidling av offentlig elektronisk informasjon via sitt eget nett.

Gjennom NISE kan NIT gi tilgang til en rekke offentlige databaser -- hvis du betaler for det. I første omgang er foretaksregisteret, løsøreregisteret, SSB-data og brosjyrebasen i Statens Informasjonstjeneste tilgjengelig. Men i 1995 skal blant annet enhetsregisteret og folkeregisteret etter planen komme med.

-- NISE, slik det er lansert, lukker brukerne inn i en låst verden. Det er ikke lukkede nett basert på betaling staten bør satse på når det handler om enklere formidling av offentlig informasjon, sier Tore Hoel, informasjonssjef i Lørenskog kommune og leder for FOI.

Han er forbauset over at de tre statlige informasjonsleverandørene og Statskonsult ikke har satset på en formidlingskanal som i utgangspunktet er gratis for brukerne.

-- SSB, Brønnøysundregistrene og Statens Informasjonstjeneste har ulike roller, men vi forventer at de med like stor iver bidrar i prosjekter som kan frembringe samme informasjon gratis via en Web-server på Internet, sier Hoel.

Nå blir et godt elektronisk tilbud bygget ut, men det koster. Akkurat hvor mye hoppet NIT raskt over på pressekonferansen i regjeringskvartalet. Basiskostnaden er 2.500 kroner, men i tillegg går taksameteret ved bruk. Prisen vil avhenge av hvor dyrt staten selger sin informasjon til NIT, heter det.

Internet-fobi

-- Dessverre har ikke NISE-prosjektet og Statskonsult skjønt betydningen av Internet. Informasjonsleverandørene har ikke gjennomskuet Statskonsults Internet-fobi. Statskonsult er fullstendig opphengt i sine X.400-sperrer, sier Hoel.

Han mener god tilgang på offentlig informasjon er selve nøkkelen i et demokrati. Å prise denne informasjonen i utgangspunktet er å starte i feil ende, sier han.

-- Vi må starte med å trekke en linje og synliggjøre en debatt for hvor langt gratisprinsippet bør gå, og når taksameteret bør settes på, sier Hoel.

Torgeir Jonvik i Statskonsult avviser beskyldingene. Han sier at Statskonsult oppgave er å se de ulike teknologiene i sammenheng.

-- Vi må være mer nyansert enn andre. Når det gjelder Internet jobber vi med World Wide Web for å se det i forhold til NISE-teknologien, sier Jonvik, som slett ikke tror gratisprinsippet kan seire i enhver sammenheng. Spesielt ikke hvis man mener alvor med å utvikle et marked for elektroniske informasjonstjenester.

Statistisk Sentralbyrå har også begynt å snuse på Internet som en alternativ formidlingskanal. Marta Prerovska, førstekonsulent i SSB sier de ser på NISE som en spennende mulighet til å gjøre data fra SSB mer brukt, men vil ikke bidra til at det bygges opp et monopol.

-- Vi satser på NISE som en viktig formidlingskanal, men Internet er også på trappene. Snart er vi på statens Stamnett med en egen Web-server, sier Prerovska.

Men det ligger i kortene at Internet-alternativet blir mindre omfattende. På Internet blir det først og fremst markedsføring av SSB, mens man gjennom NISE vil få mye mer.

Vanskelig

Brønnøysundregistrene har ingen konkrete planer om bruk av Internet, annet enn den informasjonen om Brønnøysund som ligger der i dag.

-- Det er vanskelig for oss å bruke Internet, fordi vi skal ha gebyrer for de opplysningene vi gir fra oss. Og det finnes foreløpig ingen gode løsninger for fakturering på Internet, sier Hans Olav Elsebø, informasjonskonsulent i Brønnøysundregistrene.

Han stiller seg også tvilende til om deres primære målgruppe -- næringslivet -- er på Internet i særlig grad, selv om denne brukergruppen er i vekst.

-- Inntil videre må vi prioritere løsninger som alle har mulighet til å bruke, for eksempel telefon og fax, sier Elsebø.

Statens Informasjonstjeneste (SI) er ikke fremmed for tanken om å legge brosjyrebasen og ulike adresseregistre på Internet. Prosjektleder Flemming Skahjem-Eriksen understreker at SI stiller sine data gratis til disposisjon.

-- Vi vil ikke lage eksklusive avtaler med noen. Vi syns det var greit at NIT fikk våre data gratis, men vi vil også gi de til andre. Vi er ikke interessert i å skape et form for monopol, sier Skahjem-Eriksen.

Årsaken til at det ikke ble laget en Internet-basert løsning fra starten av er at NISE ble startet før World Wide Web og Internet var et aktuelt alternativ, mener Skahjem-Eriksen.

FORNØYD: NISE gir en ensartet og enkel tilgang til offentlig informasjon. Det er nøkkelpersonene bak konseptet enig om. Bak fra venstre: André Vold i NIT, Flemming Skahjem-Eriksen i Statens Informasjonstjeneste, Marta Prerovska fra SSB og Hans Olav Elsebø fra Brønnøysundregistrene.

KRITISK: -- Dessverre har ikke NISE-prosjektet og Statskonsult skjønt betydningen av Internet, sier Tore Hoel, leder av Forum for offentlig informasjon. (Foto: Kristin M. Løvdal)

NISE: NIT har tro på sitt NISE-produkt, som gir tilgang til oppdatert offentlig informasjon i Windows på egen PC.

Skar seg

NIT har så langt monopol på NISE. Statens Datasentral og Televerket var med i prosjektet fra starten av, men samarbeidet skar seg.

Både SDS og Televerket trakk seg ut i fjor, fordi de tre aktørene ikke greide å utvikle et felles NISE-produkt. Begge har opsjon på å kjøpe NITs produkt, men det er tvilsomt om de vil benytte seg av den muligheten.

-- Det er ikke bare NIT som skal levere NISE-løsningen, men akkurat nå er de et hestehode foran. På sikt må de regne med å konkurrere med andre leverandører, sier Torgeir Jonvik i Statskonsult.

Han er svært spent på om NITs NISE-produkt er liv laga, og om dette er et system markedet ønsker. Statskonsult er uansett fornøyd med at mange års arbeid med å forenkle formidling av offentlig informasjon har resultert i et brukervennlig produkt.

Statskonsult og Administrasjonsdepartementet startet NISE-prosjektet under programmet Nasjonal Infrastruktur for EDB i 1990. Målsettingen har vært å gjøre offentlig informasjon lett tilgjengelig for saksbehandlere i offentlig og privat sektor.

Resultatet er blitt NITs NISE-produkt -- et brukervennlig "elektronisk torg" for offentlig informasjon, basert på Windows brukergrensesnitt og integrasjon mellom flere tjenester.

Nå kan publikum få tilgang til oppdaterte offentlige informasjonsbaser rett fra windows på egen PC -- og på en ensartet måte -- bare ved å peke og klikke. For bruken får man bare én regning.

Bakgrunnen for NISE-satsingen er en undersøkelse i sentralforvaltningen, der konklusjonen var at saksbehandlerne bruker 1/3 av sin tid på informasjonsinnhenting i flere hundre registre og databaser. Brukerne klaget over at informasjon er vanskelig tilgjengelig, på grunn av komplisert pålogging og ulike måter å søke på i offentlige databaser.


			NISE

* Statskonsult og NIT har gjennomført et uviklingsprosjekt som har munnet ut i et konkret produkt (NISE). Det er også dannet en mal for hvordan offenlig informasjon kan gjøres tilgjengelig elektronisk.

* Foreløpig er Brønnøysundregistrene, Statistisk Sentralbyrå og Statens Informasjonsstjeneste infoleverandører. Men flere skal komme inn under NISE-hatten etterhvert.

* Dataene som tilbys er ikke gratis. Ironisk nok er det Petter Gottschalk, NITs nye sjef, som nå setter prislapp på offentlig informasjon. Han ledet Prisingsutvalget, som konkluderte med at all offentlig informasjon bør være gratis.