Gullmus: Nettets norske far

Rolf Nordhagen får årets hederspris

Rolf Nordhagen er mannen som har lagt Norge ut på nettet. Akademikere kan takke han for datanettet som i dag binder utdannelses- og forskningsmiljøer sammen. Nå er visjonen å skape et åpent nett, som kan gjøre Norge til en faktor på den globale informasjonsmotorveien.

Heidi Egede-Nissen

Rolf Nordhagen sitter omringet av papir, brosjyrer og permer. Det papirløse samfunn er langt fra en realitet på hans kontor. Den spådommen ler han dessuten litt av.

Men papirmengden til tross -- nettet kan han ikke greie seg uten. 67-åringen "surfer" daglig på et mylder av nettverk som er "der ute". Amerikanerne kaller det The Information Superhighway, europeerne snakker om en Infobahn og russerne benevner fenomenet Infostrata.

-- Uansett hva vi kaller det, datanettet vil på sikt bety mye for vår samfunnsutvikling. Det er bare fantasien som setter grenser. Poenget er hva du kan nå av informasjon fra det nettet du er tilknyttet, sier Nordhagen, fortsatt misjonerende etter et helt liv i informasjonsteknologiens tegn.

Hederspris

Han får i dag Computerworld Norges hederspris for sin ustoppelige iver med å få nettet til Norge. I år er også året da det verdensomspennende Internettet virkelig "tok av". Nettverkene står sterkt i fokus både i Norge og i det internasjonale samfunn.

Nordhagen, som "så lyset" for over 20 år siden, kan bare si: velkommen etter. Han var en av de største pådriverne for nettverk på 1970-tallet.

-- Vi er mange som har æren for at nettverkene kom så tidlig til Norge. Vi har bestandig hatt et sterkt informatikkmiljø i Oslo. Nettverk begynte vi med i 1970-71. Da hadde vi forlest oss på Arpa-nettet som var skapt i USA, sier Nordhagen.

Han er stolt av det kreative og kompetente datamiljøet i Oslo. Rundt Norsk Regnesentral, det tidligere EDB-senteret ved Universitetet i Oslo (nå USIT) og matematisk institutt (nå institutt for informatikk) har IT-ideene blomstret siden tidlig på 1960-tallet.

Den første datalinjen basert på et standard protokollverk i Norge ble etablert mellom Universitetet i Oslo og Regneanlegget Blindern Kjeller. Dette prosjektet lærte utviklerne på Blindern mye om moderne kommunikasjonsprotokoller.

-- Men virkelig fart i det ble det da vi fikk visjonene fra Arpa-nettet, forløperen til det vi nå kjenner som Internettet. Det viktige Uninett-prosjektet kom i gang, men parallelt med dette skjedde det mye på nordisk plan, sier Nordhagen.

NORDUNET

Det nordiske samarbeidet har Nordhagen mye av æren for. Han fikk tidlig kontakt med folk ved Datasenteret i Stockholm, som hadde utviklet konferansesystemet Kom. Nordhagen installerte systemet i Norge i 1978. Nå begynte snøballen å rulle.

-- Dette startet vår forståelse av hva et informasjonssystem virkelig kunne være. Nå startet vi et stort nordisk prosjekt, som Nordisk Ministerråd finansierte. Visjonene om et globalt informasjonssystem var der allerede da, sier Nordhagen.

I motsetning til mange har Nordhagen helt fra første stundt lagt mest vekt på tjenestene knyttet til datanettverkene, ikke nettet i seg selv.

-- Trickset er protokollene, masse flott programmering, boksologien. Men det som driver det hele er innholdet og tjenestene. Det ble vi tidlig oppmerksom på. Uten tjenester ville det bare blitt en lek for teknologer, sier Nordhagen.

Det Nordiske samarbeidet setter han svært høyt. Utviklingsprogrammet NORDUNET fra 1985 til 1991 gjorde det første multiparallelle nettverk til en realitet. Dansker, finner, islendinger, nordmenn og svensker samarbeidet for å koble forskere i Norden til et verdensomspennende datanett.

I Norge ble Uninett-prosjektet en viktig drivkraft. For et par år siden ble Supernettet mellom de norske universitetene en realitet -- også det med Nordhagen som initiativtaker.

-- Utfordringen nå er å få alt dette til å bli et felles nett. Det bør ikke være ett nett for ditt og ett nett for datt. Vi må oppleve hele nettverksverdenen som én motorvei. Det er derfor viktig å ikke blande sammen tjenesteleverandører og nettverksoperatører, sier Nordhagen.

Misjonær

Hans ønske er at bevisstheten om nettet skal bli borte. Akkurat som bevisstheten om telefonnettet er blitt borte. Men mye står i veien for et åpent felles nettverk. Det største hinderet er Televerkets monopol på teleinfrastruktur.

-- Televerket må snart opptre som en ordinær leverandør av teletjenester. Ønsket om et åpent nett med lik adgang for alle kan ikke oppfylles før Televerket fristilles helt, sier Nordhagen.

67-åringen har i flere år "misjonert" for nettenes fortreffelighet. Nå skal velsignelsen spres østover, mot Litauen og Baltikum. Russland er også interessant. Prosjektet støttes av både UD og Nordisk Ministerråd, fordi nettverksutbygging har både med åpenhet og demokrati å gjøre.

-- Jeg brukte mye tid i fjor på å snakke med folk. Nå føler jeg at mange forstår hva nettene impliserer. Datapressen har våknet, og KUF begynner å se lyset. Nettverkene vil på sikt revolusjonere utdanningen, men politikerne generelt henger etter, sier Nordhagen.

Han er imponert over tidligere statsminister Carl Bildts evne til å fatte hva nettverksutbygging egentlig handler om. Bildts program "Vingar åt människans förmåga" er skrevet som vi skulle ha gjort det selv, sier Nordhagen forbauset.

-- Men den norske regjeringen har dessverre ikke skjønt hva det dreier seg om. Hva man skal gjøre for å få den gjengen til å se lyset vet jeg ikke. Men den jobben får andre ta seg av. Nå skal jeg hvile på mine laurbær, sier Nordhagen.

AVHENGIG: Rolf Nordhagen er omringet av bøker og papir, men kan ikke greie seg uten det digitale nettverket han har vært tilknyttet i årevis. (Alle foto: Laila Carlsen)

I FARS FOTSPOR: Begge Rolf Nordhagens døtre har blitt kapasiteter innen IT. Naturlig nok, med en far som lot dem spille dataspill på dette monsteret -- Digitals første datamaskin i Norge.


			Rolf Nordhagen

* Rolf Nordhagen er professor i informatikk ved Universitetet i Oslo. EDB-sjef til 1988. Flere styreverv for Universitetets senter for IT (USIT).

* Han startet med kjernefysikk og elektronikk i 1954. Professor ved Fysisk institutt. Kjernefysikken fikk han interessert i IT. Hoppet over til data i 1972.

* Nordhagen er kjent i inn og utland gjennom undervisning og forskning. Han har også vært flittig brukt som foredragsholder.

* Han var initiativtaker til Uninett og NORDUNET -- grunnlaget for de datanettverk som binder norske akademikere sammen og som har åpnet for nordiske forskeres adgang til datanett-verdenen.

* Ved Universitetet i Oslo har han vært med å bygge opp et av Europas mest avanserte IT-systemer for studenter, basert på kiosker, on-line registreringssystem og elektroniske klasserom.