Gjesteskribent

Arild Haraldsen

Multimedia -- teknikk eller kultur?

---

Det er ingen tvil om at fremtiden for verdens IT-industri ligger i privatmarkedet. Dette markedet vil bli fylt med all verdens underholdningsprodukter ispedd elementer av grenseprengende undervisningsopplegg. Det er derfor det kalles "edutainment".

---

Noe forenklet sagt vil tilhengerne av PC påpeke at PC'en pr. idag -- i motsetning til TV'en -- kan behandle all den informasjon multimediaprodukter krever. Dagens PC-er leveres også med CD-ROM, og den siste versjonen av OS/2 operativsystem har innebygd mulighet for lett tilkobling til Internet og de nett-tjenester som tilbys derfra. Det samme vil Windows 95 ha når den blir lansert.

TV'en på sin side er en gammelmodig teknologi bygget for å motta -- og ikke sende -- informasjon. Signalene er analoge; det innebærer bl.a. at det blir dårligere kvalitet på kopiering. Det er grunnen til at video-opptak av TV-sendinger alltid har redusert kvalitet i forhold til orginalen.

Men situasjonen vil bli dramatisk endret når vi får digital og interaktiv TV. Da får vi ett medium som har et mye enklere grensesnitt enn PC'en. Og -- ennå viktigere -- i bunnen vil det ligge et kraftig nettverk med svitsjemuligheter. Hvor langt unna ligger dette i dag?

Det er vissse forutsetninger som må være tilstede. For det første standardisert bredbånds-ISDN (dagens B-ISDN er et lukket system for datakommunikasjon). B-ISDN basert på optisk fiber med en kapasitet på 155 Mbit/s bruker-til-bruker er ikke noe problem i dag. Problemet er at de fleste abonnenter kun har en vanlig telefonledning som tilknytning til telefonnettet. Det er imidlertid teknisk mulig å basere seg på bruk av optisk bredbåndssamband mellom telefonsentralene, mens det siste stykket blir løst ved asynkron utnyttelse av telefonlinjen og et spesielt modem som koder video-bildet. Dermed kan en overføre opptil 2 Mbit/s over en vanlig telefonlinje.

For det andre data-kompresjon. Video-bildet må komprimeres ned til 2 Mbit/s. Her finnes det viktig teknologi under utvikling, ikke minst på Forskningsinstituttet på Kjeller. Den første generasjon av datakompresjon -- MPEG1 (Moving Pictures Expert Group) -- var hovedsaklig rettet mot datamarkedet med bl.a. lagring av film på CD-ROM, mens MPEG2 -- som ble internasjonal standard fra november 1994 -- dekker flere områder, bl.a. interaktiv TV, datalagring og multimedia. MPEG2 koder signalene fra lyd og bilde og multiplekser disse til en felles bitstrøm. Dette sikrer fleksibilitet med hensyn på billedformat, lagdeling og frekvenser.

Rundt hjørnet ligger neste generasjon -- MPEG4 -- for koding av video ned til et format som kan brukes på en bærbar PC. Dermed vil hele spektret av video være dekket.

(MPEG3 er den "glemte" generasjon. Denne var ment å skulle bli standarden for HDTV -- TV-en for "de blinde" som den også er kalt fordi det var billedkvaliteten og ikke funksjonaliteten som ble fokusert).

Konseptet blir imidlertid ikke komplett uten et grensesnitt for hvordan interaktiv TV skal brukes. Det er her Microsoft sammen med Intel kommer inn og skal slåss med Sega, Nintendo og 3DO. Microsoft tar sikte på å utprøve denne teknologien sammen med bl.a. vårt hjemlige Telenor. I fellesskap ønsker de å utvikle den nødvendige software som kan ta seg av interaksjonen og datahåndteringen mellom kabel og TV.

Hvor langt inn i fremtiden ser vi nå? Ikke langt: B-ISDN, digital-TV og kompresjonsteknikker for video vil være realiteter i løpet av ett til to år. Noe lenger tid vil det ta å få utviklet den nødvendige software for grensnittet. Dette er derfor ikke så meget et teknisk spørsmål, som et spørsmål om sosiale og politiske konsekvenser.

Og det er her de grunnleggende spørsmål dukker opp:

"Edutainment" vil bli et masseprodukt, først og fremst formidlet gjennom reklamebasert kabel-TV. Men når alt skal tilfredsstille alle, ender vi opp med å tilfredsstille det vi alle har litt av: dumskapen. Folk er like i sin hang til å høre sladder (Se &Hør), men svært forskjellige i sine teater og filmvalg. Mens nesten alle verdens industrier beveger seg mot differensierte produkter og segmenterte markeder, er utviklingstrenden den motsatte innen TV-bransjen. Hele den reklamebaserte kringkasting er basert på størst mulig utbredelse av felles interesser. -- En står derfor overfor et betydelig kulturpolitisk spørsmål når integrasjonen av PC og TV -- av kringkasting og datanett -- finner sted, når grensen mellom sender og mottaker brytes ned. Dette er en utfordring til våre kulturpolitikere.

Men det finnes en like alvorlig utfordring, nemlig til oss som forbrukere: for å få lønnsomhet i det interaktive, multimedia-markedet må du som forbruker bruke mer tid på multimedia, enn du i dag gjør tilsammen på TV, kino, bøker, teater og video.

Hvorfor skulle du det?

Artikkel automatisk generert, 19/12-94, kl. 08.43 cw@oslonett.no