Teknokrim

Multimediajakt i Carmel

McLane på hemmelig oppdrag for Clint Eastwood & Co

---

For amerikansk underholdningsindustri har multimedia-teknologien vist seg å være rene gullgruven. Det tok av med E.T. og Star Wars. For å beskytte seg mot overivrige konkurrenter har en gruppe California-selskaper etablert et fordekt etterretningsorgan; "Funny Compressions Ltd.". Litt tilfeldig ble jeg trukket inn som konsulent våren 1994. Det første møtet ble holdt hos Clint Eastwood i Carmel.

---

Det var på en joggetur i San Francisco, fra Fishermans Wharf, forbi Fort Mason og Marina Green, mot Golden Gate, jeg kom i kontakt med George Lucas første gang. Jeg tøyde ut i et av mosjonsapparatene som er plassert i hjørnet av Green-en, like overfor Marina Safeway. I et av de andre stativene pustet og peste en gråskjegget 50-åring. Plutselig skjedde det noe, han ga fra seg et smertestønn.

-- Jeg tror jeg har brukket opp en skade i venstre ankel, bemerket han.

-- Skal jeg skaffe deg en taxi? spurte jeg.

-- Neida, men det ville være fint om du kunne låne meg skuldra di. Jeg bor like over gata her, sa han, og pekte mot et av de vakre husene langs Green-en; et grårosa hus med tårn og karnapper.

-- Det var pussig, for der bodde en kollega av meg fra 1986 til 1988, bemerket jeg. Jeg fortalte ham om det norske teknologiattaché-systemet og om Kristian Arentzen, nå ansatt på NTH.

-- Jeg heter George Lucas, og jeg hilste på Kristian Arentzen senest for noen uker siden, lo Lucas.

-- Ja, det er jo bare noen uker siden han dro tilbake fra et ukebesøk her. Vi hadde noen interessante møter. Vi fordypet oss i multimediateknikk. Ja, det er vel noe som interesserer deg også! bemerket jeg.

Uten å ville virke påtrengende, kunne jeg ikke annet enn la ham forstå at jeg hadde kjent ham igjen som filmprodusenten og multimedia-mogulen George Lucas. Senest for tre uker siden hadde jeg tatt en svipptur innom Lucas Valley, 4-5 mil nord for Golden Gate-brua. Her spilte Stephen Spielberg og George Lucas inn Star Wars-filmene. Nå eier Lucas blant annet multimediaselskapet Pixar i Sausalito, hundre meter fra det gamle Autodesk-hovedkvarteret.

Frokost hos Clint

-- Det skulle gå bra, svarte jeg, samtidig som kom til å tenke på at Arentzen også hadde tilbragt weekenden i Carmel/Monterey-området. Tilfeldig? lurte jeg.

Jeg fikk adressen til Clint: Han bor på en ranch litt innover i landet, ved Carmel, ikke langt fra ranchen til Doris Day, sa Lucas. -- Men vi tar frokosten i restauranten hans, altså på "Hog's Breath" i Carmel, la han til.

-- Ja, jeg vet hvor den ligger, sa jeg. Jeg hadde vært der flere ganger med nordmenn på studietur.

Med årene er jeg blitt relativt avslappet når det gjelder omgang med folk. Men frokost med George Lucas og Clint Eastwood & Co var likevel litt spesielt!

Hvorfor Pebble Beach?

Da jeg svinger inn døra, kolliderer jeg nesten med den innen multimediakretser verdenskjente, franske professor Jules d'Infonette og den like kjente, nesten banalt vakre gründeren Suzy Wong fra Taiwan, også kjent som piratøya.

Jøss, tenkte jeg, her strøymer det på med multimedia-kompetanse!

Jeg glemte møtet med de to, inntil vi satt ved frokostbordet dagen etter. Clint presenterte meg også for Cancice Bergen, som var sekretær for gruppen, og en av mine favorittskuespillerinner. Han bemerket at jeg sikkert undret meg over invitasjonen, og la smilende til, at det ikke var snakk om filmtilbud og desslike.

-- Jeg vet nordmennene jobber med en Morgan Kane-film, og du ville kanskje ha likt en hovedrolle der? sa Clint Eastwood ertende.

Jeg forsikret ham at jeg ikke hadde noen som helst ambisjoner i den retning. Hvorfor trakk Candice på smilebåndet. Dette var litt dirty av Clint, tenkte jeg i mitt stille sinn. Tro om Candice hadde vanskelig for å tenke seg undertegnede som cowboy-helt? Jeg håpet at jeg ikke hadde gjort alt for dårlig inntrykk på henne. Aldri hadde jeg vært så nær drømmekvinnen med stor K!

Protection

-- Spesielt enkelte Taiwan-selskaper og et par franske FoU-miljøer er vanskelig å holde fra livet, bemerket Lucas.

Og nå kom jeg igjen til å tenke på møtet i døren på Pebble Beach. Men nevnte foreløpig ikke noe for de andre. Var det tilfeldig at Monsieur d'Infonette og Miss Wong befant seg bare noen kilometer unna i dette øyeblikk? tenkte jeg i det stille.

-- Hva er mest utsatt av den teknologien dere jobber med? spurte jeg.

-- Vi er kommet borti noen fantastiske kompresjonsalgoritmer via Bell-laboratoriene i New Jersey. I tillegg har vi noen skreddersydde mikrokretser på gang hos C-Cube i Mountain View, la Lucas til.

En norsk røst

Hva er dette? tenkte jeg. Er det ikke stemmen til min studiekamerat Odd-Helge Kortva?

-- Ja, du har kanskje ikke trodd at det kom noe mer ut av de møtene du avtalte for meg og den øvrige Telekom 2001-gruppen hos AT&T og Bell Labs. i San Ramon høsten 91? spurte Odd-Helge, mens han lente seg mor dørkarmen.

-- SINTEF/Trondheim, ved DELAB, og SINTEF Informatikk i Oslo er inne for fullt i disse prosjektene, la han til. Kristian Arentzen har vært liaison på dette prosjektet, la han til.

Jeg var målløs. Candice lo overgivent, da hun så forvirringen min.

-- Jeg har tatt permisjon i to måneder fra Murphy Brown-showet, for å bistå også deg, hvisket hun i øret mitt.

Godt rykte

-- Odd-Helge anbefalte deg. Han refererte til noen oppsiktsvekkende resultater fra din side, helt tilbake til den gang du fant igjen en datamaskin som ble borte for den berømte datapionéren Conrad Krohn da det norske dataselskapet, var det ikke Norsk Data det het, deltok på Comdex første gangen, bemerket Clint.

Minnene raste gjennom hodet mitt, ikke minst møtet med den sterkt pressede prortugiserinnen Maria dos Santos (se Teknisk Ukeblads Årsrevy, 1975).

-- Jeg tror jeg flytter over fra Tally Hoe til hotellet på Pebble Beach, sa jeg.

-- Greitt nok for oss, sa Candice: -- La oss møtes til middag der i kveld klokken 19.00, jeg ordner alle bestillinger, la hun til. Alle nikket. Også hun skulle bo der, skjønte jeg.

Hitech-innkjøp

Jeg kjøpte inn diverse snadder. -- Kjekt å ha, lo jeg for meg selv.

Det var ikke så lett å få plassert mikro-TV-kameraet og de to bugene på rommet til d'Infonette. Selv om jeg visste at både han og Suzy Wong satt i baren med en drink før middagen. Men to hundredollarsedler til en norsk student som hadde feriejobb som servitør på romservice hjalp. Jeg hadde kjent ham igjen fra et ANSA-seminar på University of San Francisco. Men måtte jeg gi ham noen stikkord som gikk på rikets sikkerhet etc. med på veien.

-- -- Du kan ha universalnøkkelen i ti minutter, sa han hoderystende.

Etter installasjon av overvåkingsutstyret styrtet jeg tilbake til rommet mitt. Måtte ha en dusj etter alt styret. Så gjorde jeg klar den stemmeaktiverte videospilleren og mikrokasettspilleren. Ikke ett ord, ikke ett ansiktsuttrykk skulle gå tapt fra rommet til d'Infonette.

Men i baren var det ingen. Jo, der dukket Candice opp.

Fortettet

-- Da tror jeg at jeg for sikkerhets skyld skal sjekke noen tekniske greier på rommet mitt i mellomtiden, sa jeg.

-- Ja, men da kan vi vel like godt ta en drink oppe hos deg, sa hun.

Varte ikke blikket hun sendte meg et halv sekund lenger enn nødvendig? tenkte jeg.

Jeg skjenket opp calvados -- favorittmedisinen min-- til oss begge.

-- Hva er dette, det var godt, sa Candice.

-- Eplebrennevin fra Normandie, sa jeg, mens jeg bøyde meg over videospilleren.

-- Mannen min, Louis Malle, har nevnt dette brennevinet, noe han forbinder med ferie på landet, tror jeg, la hun til.

Dette var da rart, tenkte jeg. Båndtelleverket sto slett ikke på null, som da jeg forlot rommet. Jeg spolte tilbake.

-- Kom her, sa jeg. Sammen tittet vi på bildene av d'Infonette og Wong i het omfavnelse på den lille monitoren.

-- La oss feire at vi endelig har fått plassert en insider på Bell Labs., sa Suzy Wong.

-- Og heldig for oss at ingen oppdaget mikrofonen i potteplanten hos Clint Eastwood, slik at vi fikk med oss frokosten deres, la d'Infonette til. -- Men nå må vi være ekstra aktpågivende, en så dreven etterforsker og blodhund som McLane skal man ikke undervurdere, la han til.

Rask løsning

Candice var overbegeistret, ringte et par telefonnumre og fortalte meg at FBIs folk i Carmel allerede satt i bilen.

-- Presidenten har bemyndiget meg til å gi deg den høyeste utmerkelsen han kan gi medlemmer av en etterretningsorganisasjon, sa Clint Eastwood.

Og jamen lå det ikke en skinnende gullmedalje og blinket på blå fløyel mellom dem.

-- Den er deg vel undt, sa Odd-Helge, her sto det om millioner av dollar bare i FoU-penger, la han til.

VÅR MANN: McLane har tidligere jobbet som teknologiattaché i USA. Han er

nå konsulent i bekjempelse av industrispionasje, og bosatt i Antibes. Han har mange oppdrag for industriparken Sofia Antipolis ved Nice. Han har en tvillingbror som jobber i Computerworld Norge.

JOGGETUR: Mange uformelle kontakter knyttes på joggeturer. Vår mann i San Francisco traff Clint Eastwood etter å ha truffet George Lucas på joggetur. På dette bildet er det imidlertid Clintern selv som er ute og trimmer. Fra filmen