Minsker feilnavigering

Kan unngå miljøkatastrofer

---

Statens Kartverks korreksjonssystem vil kunne sikre land- og sjøtransport tryggere arbeidsforhold.

---

-- Det norske satellittbaserte referansesystemet SATREF benytter data fra det amerikanske forsvarsdepartementets navigasjonssystem NAVSTAR GPS, uttaler Tom Halvorsen, ansvarlig for systemutvikling ved Geodesidivisjonen i Statens Kartverk.

NAVSTAR, (Navigation Timing and Ranging), GPS, (Global Positioning System), ble tillatt brukt for sivile navigasjonsformål i desember 1993. Den sivile utgaven gir en posisjonsnøyaktighet på rundt 150 meter.

Statens Kartverk, tidligere kalt Norges Geografiske Oppmåling, hadde i 1993 en omsetning på 415 millioner kroner. 300 millioner kom fra statsoppdrag, 115 ved salg av tjenester.

Korrigerer

-- Skipsfart er en av hovedhensiktene for SATREF. Korreksjonsdataene distribueres av Kystdirektoratet. For eksempel kan fiskere bestemme nøyaktig posisjonen til et godt fiskeområde, sier Brede Gundersen, SATREF-leder i kartverket.

Ikke bare posisjonen på et godt fiskefelt, men også posisjonen på et område med mye skrap på havbunnen kan bestemmes slik at fiskerne kan unngå å ødelegge trålen på senere turer.

Selv optimal fart for trålen kan beregnes ved å foreta utregninger basert på posisjonsbestemmelser og tidspunkter.

Men det er kystfarten som vil ha nytte av SATREF. De nye hurtigrutefartøyene bruker SATREF for navigering i kombinasjon med elektroniske sjøkart.

-- Hvis Esso Valdez hadde hatt et elektronisk kartsystem og mottatt posisjoneringsdata med korreksjonsdata tilsvarende SATREF, ville båten fått flere advarsler om muligheter for grunnstøting. SATREF kan dermed bidra til å unngå oljekatastrofer som skyldes grunnstøting, sier Brede Gundersen.

Reduserer

De elektroniske sjøkartene er ennå mangelfulle. Deler av hovedleden for kystfarten er digitalisert, men det mangler fremdeles kartdata.

Rederier som trafikkerer kysten, og Forsvaret, ønsker seg gode elektroniske sjøkart, men det mangler en bevilgning på rundt 90 millioner kroner for å gjøre ferdig arbeidet.

Ikke bare sjøfarten men også landtransport har behov for elektroniske kart kombinert med posisjonsangivelse. SATREF ble benyttet i forbindelse med Lillehammer OL for å bestemme posisjonen til alle utrykningskjøretøyene i tilfelle en eller annen katastrofe.

En effektivisering av transporten på veiene forventes å gi miljøgevinster. Mer rasjonell transport vil gi økt kapasitet. Derfor arbeider Tollpost Globe med å kunne bestemme nøyaktig posisjon av bilene. Spesielt i byene er det interessant i kombinasjon med veikart.

På slutten av åttitallet bestemte fagfolkene en serie faste punkter i Europa, referert til som EUREF89. Med utgangspunkt i 17 norske basispunkter skal en målekampanje stadfeste 1.200 stamnettpunkter som skal benyttes som grunnlag for å regne om posisjonen på rundt 25.000 gamle punkter.

Når alle punktene er fastlagt, kan senterlinjen på veinettet i Norge stadfestes nøyaktig. I dag er det unøyaktigheter både i Skien-området og på Møre.

Nøyaktig

Gjenfinning av målepunkter som benyttes i forbindelse med målinger av for eksempel sur nedbør, effektiviseres ved hjelp av SATREF.

GPS gir ikke bedre enn 100 meters nøyaktighet til sivile formål. En slik posisjonsangivelse er for unøyaktig for de fleste formål. Kartverket har derfor oppmålt elleve referansestasjoner på fastlandet og en på Svalbard med millimeter presisjon.

Ved å sammenholde posisjonsangivelsen fra GPS med den oppmålte på referansestasjonen, beregner SATREF korreksjonsdatene til GPS-posisjonene. Fire satellitter kreves for å krysspeile nøyaktig slik at koordinatene sammenholdt med tidspunktet blir best mulig.

Resultatene så langt er lovende, men Kartverket vil sikre enda bedre kvalitet. Også 1995 vil bli benyttet før SATREF blir allment tilgjengelig.

Korreksjonsdataene sendes via Kystdirektoratets åtte radiofyr til skipsfarten som dermed kan bestemme sin posisjon nøyaktig.

Dessverre får et skip bare en posisjonsangivelse hvert sjette sekund på grunn av for langsom overføring. Karverket jobber derfor sammen med interessenter i Sverige og Danmark for å undersøke muligheten for overføring av data ved hjelp av Digital FM. De første prøvene forventes utført i løpet av 1995. Blir FM-overføringen vellykket vil båtene kunne motta korreksjonsdata hvert sekund.

			SATREF

GPS:

NAVSTAR GPS er et satellittbasert posisjoneringssystem som ble tillatt brukt for sivile formål i 1993. Nøyaktigheten er rundt 150 meter.

SATREF:

SATREF er et programvaresystem som beregner korreksjonsdata til GPS-posisjonene på grunnlag av 12 referansestasjoner. Korreksjonsdataene sendes ut til skipsfarten via åtte radiofyr. I tillegg sendes dataene til kontrollsenteret til Statens Kartverk i Hønefoss for kvalitetskontroll og lagring for fremtidig bruk.

Referansestasjon:

Mottakerutstyr bygget opp i samarbeid med Seatex i Trondheim. Benytter PCer for utregning av korreksjonsdata. Korreksjonsdata sendes til Kystdirektoratets radiofyr og til kontrollsenteret på Hønefoss.

Kontrollsenter:

Mottar korreksjonsdata fra referansestajonene via 64 Kbit/s linjer. Foretar kvalitetskontroll og lagring. Overvåker referansestasjonene.

ADVARSEL: Hvis Esso Valdez hadde hatt et elektronisk kartsystem og mottatt posisjoneringsdata med korreksjoner tilsvarende SATREF, ville båten fått flere advarsler om muligheter for grunnstøting, uttaler Brede Gundersen, SATREF-leder i Statens Kartverk.

LAGRER: Overingeniør Jan Erik Skogsholm og Tom Halvorsen, ansvarlig for systemutvikling, med datautstyr fra HP som lagrer utregnete korreksjonsdata fra SATREF for fremtidig bruk.

BEREGNER: Datautrustningen fra Seatex i Trondheim regner ut korreksjonsdataene til GPS-posisjonene på referansestasjonene, ved hjelp av SATREF-programvaren.

OVERVÅKER: Kontrollsenteret hos Statens Kartverk på Hønefoss brukes til å overvåke referansestasjonene. Tom Halvorsen, ansvarlig for systemutvikling i Geodesi-divisjonen, viser at det ikke er behov for noen operatør.

KONTROLL: Statens Kartverk foretar kvalitetskontroll av korreksjonsdataene til GPS-posisjonsangivelsene. Feilene ligger typisk på mindre enn en meter. (Alle