Verden rundt HP

Kværner mer virtuell

Oljeplattformer dakkes på HPs UNIX-plattformer

---

Kværner Engineering fremstår mer og mer som et knutepunkt i et nettverk av fagfolk med toppkompetanse innen engineering. 3D-dakking og selve den databaserte 3D-modellen binder samarbeidspartene tett sammen. Prosjektgruppene fremstår langt på vei som mindre, virtuelle engineeringselskaper.

---

Jann K. Slettebakk, Section Manager, CAE Support and Development, har nettopp kjøpt rundt 60 arbeidsstasjoner fra HP. Det dreier seg om modellene HP 9000/735 og HP 9715/75. Ordren ble kapret av Cimtec Oslo og HP i sterk konkurranse med Silicon Graphics. På programvaresiden kjører man DAK/DAP og PDM via engelske CAD Centers programvare "PDMS". Til sammen har Kværner nå ca 220 arbeidsstasjoner innen skips- og prosess-relatert dakking.

-- Kværner er HPs største Unix-kunde i Norge, sier selger Lars Torp hos HP.

Sammen med sivilingeniør Anders Killingstad hos HP-leverandøren Cimtec Oslo er han Kværners hovedkontakt på leverandørsiden. Torp legger til at leveransene til Kværner Engineering også har utløst en rekke leveranser til andre Kværner-bedrifter, eksempelvis Kværner Pulping Technology i Sverige, som nå har ca 40 HP-stasjoner, det er gått 14 stasjoner til en Kværner-bedrift i Brazil, fire til Japan og fire til North Carolina.

Dreining

-- Etter hvert fokuserte vi mer og mer på 3D-modellering, innenfor det vi kan kalle multidisiplinær, samtidig design og konstruksjon, eller "Multidicipline Concurrent Engineering", om man vil. Men vi fikk ikke helt sving på dette med CV-programvaren, sier Jann Slettebakk.

-- Vi evaluerte blant annet IBMs "Catia", Intergraphs "PDS", CAD Centre's "PDMS", og endte med PDS. Vi jobbet den gang på Gyda-feltet, med operatøren BP, legger han til.

-- Planen var å prøvesmake på en liten del av en enkelt topside-modul ("topside": betegnelse på alt over vannet på en plattform), men DAK-siden vokste kraftig i løpet prosjektet. Etter hvert hadde vi nesten 20 arbeidsstasjoner og en masse VAX-er, sier Slettebakk. Han legger til at det etter hvert oppsto en kulturkollisjon mellom dem som jobbet med vanlig tegning og 2D, og dem som kjørte 3D.

-- Etter dette bestemte vi oss for at 3D-modellen skulle være retningsgivende i enhver sammenheng. Dette ble instituert på Draugen i 89. Her hadde vi 30 dakkere i aktivitet, forteller Slettebakk. Deretter fulgte Brage for Norsk Hydro i 1991.

-- Nå var vi blitt mer og mer opptatt av progresjonsmåling og kvalitetskontroll på basis av 3D-modellen. På Brage-prosjektet hadde vi mer enn 50 ansatte som jobbet i 3D-modellen, som befant seg hos Kværner Engineering på Lysaker. På produksjonssiden jobbet vi mot Kværner Rosenberg i Egersund og Haugesund Mek. Verksted. Vi kommuniserte med dem over henholdsvis 1 og 2 MB telefonlinje, forteller Slettebakk.

Uvanlig

-- Vi slipper også "slåssingen" mellom fagfolk innen ulike fagområder, som mekanikk, elektro, VVS etc., og som alle prøver å sikre seg tidlig tilgang til data som gjelder akkurat det de selv driver med. Med 3D blir alt tilgjengelig for alle, hele tiden, sier Moen. Men for at man skal få full uttelling av en 3D-satsing, må man som bruker gjennom en modningsprosess, 3D er en ny måte å tenke på, legger han til (se ellers hans Perspektiv-artikkel i Computerworld nummer 36).

-- Det er jo mye snakk om 3D for tiden. Dere som driver i det store format; tror dere dette også er en teknologi for mindre bedrifter?

-- De problemene vi har støtt på underveis, har mer å gjøre med den store datamengden, enn med selve 3D-teknologien. Vi hører jevnlig om mindre bedrifter, som kjører 3D med stort utbytte, og kanskje med mindre problemer, sier Slettebakk.

-- I 1992 innså vi at kostnadsnivået på 3D-satsingen vår var for høy. Vi satte derfor igang en evaluering av 3D DAK. Først en teknisk evaluering, som konkluderte med at stålsiden er det svake leddet på de fleste prosessrelaterte DAK-verktøy. så ble det foretatt en kommersiell evaluering, legger han til.

Evalueringene konvergerte mot programvaren PDMS fra CAD Center og arbeidsstasjoner fra HP. Det gikk en anbefaling til ledelsen om utskifting av DAK-verktøyene i tråd med de bestillingene vi skisserte innledningsvis.

HP forbauset?

-- Hva var det som var så tiltrekkende ved akkurat PDMS og HP-utstyret?

-- De fleste 3D DAK-systemene for prosessindustrien har problemer når det gjelder virkelig detaljert modellering av stålkonstruksjoner. Her blir PDMS de andre verktøyene overlegen. Og HP-stasjonene går teknisk sett som hånd i hanske med PDMS.

-- Hva er de mest utfordrende oppgavene dere står overfor i øyeblikket?

-- Vi er involvert i et økonomisk og administrativt samarbeide mellom Statoil og Kværner i forbindelse med utbyggingen av Norne-feltet. Her satser man på en båt i stedet for en plattform. Kværner er inne på engineeringssiden på overordnet nivå og i forbindelse med submodellene. I tillegg har vi grunnkonstruksjonen ("basic engineering") på Ekofisk, med opsjon på detaljkonstruksjon, sier Slettebakk.

-- Den virkelig store utfordringen i Nordsjøen er selve investeringsnivået. Det må utarbeides rimeligere alternativer for utvinning av olje og gass. Det samme gjelder modellene for prosjektgjenomføring, som stiller tøffe krav til prosjektdeltagerne, understreker Slettebakk.

UTSKIFTING: Jann K. Slettebakk, Kværner Engineering, har de siste par år gått til full utskifting av DAK/PDM-verktøyene på Lysaker. (Alle fotos: M. Lein)

MODNING: Helge Moen påpeker at 3D krever modning hos brukeren.

VIKTIG: Lars Torp, Hewlett-Packard, bekrefter at leveransene til Kværner Engineering har utløst mange nye.

TETT: Anders Killingstad hos HP-leverandøren Cimtec Oslo sikrer sammen med HPs