[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

Krisehjelpetter EU-nei

ITF ber om 150 millioner
til norsk telekom-prosjekt

IT-næringens Forening (ITF) ber Samferdselsdepartementet bevilge 150 millioner til Telecom 2005-prosjektet som ren krisehjelp til norske distrikter og bedrifter etter Norges nei til EU.

Heidi Egede-Nissen

I et brev til samferdselsminister Kjell Opseth skriver ITF at det er behov for en ekstraordinær bevilgning til telesektoren over neste års statsbudsjett. Pengene må om nødvendig dekkes inn med reduserte bevilgninger til andre samferdselstiltak, som veiutbygging, skriver ITF.

-- Vi kan gjerne kalle en spade for en spade. Det er nødvendig med krisehjelp for å kompensere for de negative konsekvensene et norsk nei til EU vil få for distrikts-Norge og bedriftene på litt lenger sikt, sier daglig leder Jørn Sperstad i ITF.

Uten penger

Telecom 2005-prosjektet har vært kjørt i regi av ITF og Norges Forskningsråd i to-tre år. Det er et meget ambisiøst program, men har så og si vært uten midler. Kun fem millioner kroner har vært satt av til to prioriterte områder: bredbåndskommunikasjon og maritim/mobilkommunikasjon.

Målene for Telecom 2005 er en tredobling av teleeksporten -- både produkter og tjenester -- og bidra til betydelig eksportvekst fra annet næringsliv.

En styrking av tele- og IT-forskningen er nødvendig sett i lys av at Televerket som A/S ikke lenger har ansvar for den overordnede nasjonale forskningspolitikken på området. Og oppgaven er ikke blitt mindre viktig med et norsk nei til EU.

-- Telekommunikasjonsutviklingen blir svært viktig for distriktene. Forskning på dette feltet er et av de første tiltakene som må gjennomføres etter nei-et til EU, sier Sperstad.

Det er viktig at Samferdselsdepartementet tar ansvar, også budsjettmessig, for den offentlige FoU-satsingen som vil være nødvendig. Men en handlingsplan for telesektoren må også inkludere investeringer i fysisk infrastruktur/telenett, tjenestetilbud og kompetanseutvikling.

En svekket IT-infrastruktur vil få betydelige ringvirkninger -- ikke bare for IT-industrien i Norge og dens hjemmemarked -- men også for brukernes og distriktenes tilgang på fremtidens infrastruktur, skriver ITF.

Kompensere

Infrastruktur på IT-området -- med unntak for teleregulatoriske spørsmål -- faller utenfor EØS-avtalen. Dermed faller vi utenfor oppfølgingen av de applikasjonene som er foreslått av Bangemannkommisjonen. Dette er den alvorligste konsekvensen av nei-et, mener ITF.

-- Det blir nå viktig å kompensere for at norske bedrifter ikke er like attraktive partnere i forskningskonsortier etter et nei. Det vil også bli vanskeligere å få tilgang til det offentlige innkjøpsmarkedet i EU. Nå trenger vi mottiltak på nasjonalt nivå, sier Sperstad.

Han mener nei-partiene i Stortinget, som har sagt at et nei ikke skal ramme norsk industri, bør støtte forslaget om mottiltak på IT- og telesektoren.

-- Vi skal følge bedriftene meget nøye for å se hva som blir konsekvensene i markedet av et nei. Jeg er redd IT-industrien er en av de bransjene som vil rammes hardest av resultatet, sier Sperstad.

HJELP: Det norske nei til EU må kompenseres med økte bevilgninger til IT- og telesektoren. Det må bevilges 150 millioner til Telecom 2005, skriver ITFs 

   [Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 11/12-94, kl. 18.30 cw@oslonett.no