Ingen EU-mur på informasjonsmotorveien

Hadde Dagsrevyen, TV2-Nyhetene og Akersgata kjørt dommedagsreportasjene på forhånd, er det ikke sikkert at folket hadde sagt "nei". Men i dagene etter at avstemningen er over, egner ikke fokuseringen seg til annet enn å få en og annen stakkars nei-velger til å angre sin beslutning. Utover det har det intet formål.

Det nytter altså ikke å sitte og surmule. Vi bør heller forsøke å se på hva A/S Norge kan finne på i årene som kommer. Fra denne avisen og våre leseres ståsted vil et av de mest naturlige spørsmålene være: Hvordan kan "Annerledeslandet" ta i bruk informasjonsteknologi for å posisjonere seg for neste millennium og øke vår konkurranseevne overfor andre land?

I dagens avis har vi fokusert sterkt på disse utfordringene. Computerworld tror nemlig at det sikreste kort å satse på i utkanten av et proteksjonistisk Europa er å satse på eksport av varer som ikke krever tollekspedering, trailere, jernbanevogner og konkurranseudyktige bønder.

Vi lever i begynnelsen av informasjonsalderen. I løpet av fem til ti år vil vi se at svært mye av verdiskapningen i velutviklede land skjer i datamaskiner og på nettverkene. Det er ingen tollavgifter ved eksport av kunnskap, og det er ingen grunn til å tro at det i overskuelig fremtid vil bli opprettet tollbarrierer på de elektroniske motorveiene. Samtidig vet vi at de fleste aktører og observatører i tele- og dataindustrien forventer at salg av varer og tjenester på den elektroniske motorveien vil bli det mest voksende markedet i den vestlige verden, og at vi i løpet av få år snakker om et multimilliardermarked.

Det er ingenting -- absolutt ingenting -- i veien for at innholdet i disse tjenestene skal leveres italienske motorvei-cruisere fra en leverandør i Alta.

Av alle de naturressurser Norge er så lykkelige å være i besittelse av, er kompetanse og kunnskap den mest underutnyttede. Denne ressursen har dessuten den fordel at den er uuttømmelig, og den kan ikke måles og veies og avgiftsbelegges på grensen -- i det minste ikke så lenge nettverkene benyttes til å transportere den. Og best av alt -- pris/ytelsesforholdet slår i de fleste tilfeller meget gunstig ut for oss.

Vesle, rike Norge bør kunne ta seg råd til å etablere en overlegen elektronisk infrastruktur slik at forholdene tilrettelegges for at "Annerledeslandet" med "Annerledesfolket" også i år 2000 har noe å tilby Europa som europeerne ikke kan kjøpe noen andre steder.

-----

Enig? Uenig? Hva mener du om et IT-Norge utenfor EU? Send dine kommentarer og synspunkter til cw@oslonett.no. Men gjør det NÅ.

Artikkel automatisk generert, 11/12-94, kl. 18.30 cw@oslonett.no