Vi må bygge annerledeslandet nå

---

Norge sa nei. Det er et godt utgangspunkt for å bygge annerledeslandet. Nå må vi stole på egne krefter, og ikke vente på EU.

---

EU-spørsmålet er opp og avgjort. 52,2 prosent av det norske folket sa nei. Derfor er Computerworld opptatt av hvordan vi skal sikre ei best mulig framtid i Norge. Da kommer vi ikke utenom å fortsette satsingen på informasjonsteknologien, da spesielt anvendelsen av denne. Første punkt på dagsordenen er å få bygd en nasjonal elektronisk infrastruktur -- riksnettet.

Men for å få fortgang i dette trengs et overordnet politisk initativ fra regjeringen. Avtroppende politisk rådgiver i Næringsdepartementet Terje Emil Johanessen innrømmer i dagens avis (side 8) at økt IT-satsing utenfor EU blir særdeles viktig, med det potensialet som ligger i nyskaping og økt konkurransekraft.

Infrastruktur

Derfor må Norge velge sin egen Bangemann-gruppe, men med sterkt begrenset levetid.

Men istedenfor å fokusere på hvordan et bredbåndsnett skal bygges, og kjempe om hvem som skal bygge nettet, må en norsk Bangemann-gruppe fokusere på hvordan vi skal anvende teknologien. Standarder for Riksnettet er allerede gitt, de må følge gjeldende Internet-protokoller som er de facto-standard uansett hvor mye EU ønsker noe annet. Når det gjelder standarder for høyhastighetsoverføringer, er Norge langt framme i dette arbeidet. (Se side 6)

Mye av EU-arbeidet som foregår dreier seg om å finne opp hjulet på nytt. Dessuten hemmes arbeidet av mye byråkrati og av alle hensyn til de impliserte parter som skal ivaretas.

Norge er heldigvis et lite land der avstanden til det politiske og administrative toppsjiktet ikke er så stort som i EU. Dette imponerte utenlandske journalister som dekket EU-valget. Det betyr at dersom det først blir en bevegelse for å bygge Riksnettet blant politikerne, kan vi handle relativt raskt. Men det haster mer enn noen sinne.

Grav grøfter

Norges nei betyr i praksis også et nei til at kommersielle leverandører skal bygge opp den elektroniske infrastrukturen i Norge. Det fristilte Televerket (snart Telenor) kan ikke bli pålagt å kable landet, dersom de fortsatt skal være konkurransedyktig. Konkurranse på teletejenester og datalinjer kommer uansett om Senterpartiet nå prøver å reversere utviklingen.

For at Norge skal være konkurransedyktig og for at folk får bor der de ønsker, må vi bruke oljepengene til å bygge ut infrastrukturen. På den måten kan vi eksportere kompetanse, skape virtuelle bedrifter og telependle. Kommunene må være sitt ansvar bevisst og bygge opp små informasjonsøyer som tiltrekker seg bedrifter som vil satse. Disse øyene må så kobles mot Riksnettet.

Framtidens marked finner vi på nettet.

En undersøkelse AT&T og 4 fakta gjorde i høst viser at 35 prosent av husstandene i Norge har en PC/datamaskin hjemme. Selv om dette tallet er overraskende høyt -- en undersøkelse Computerworld gjorde i fjor viste at en fjerdedel av husstandene har datamaskin hjemme -- er det ingen tvil om at nordmenn er et teknologikjært folkeslag.

I dagens Computerworld presenterer vi aktører som er forberedt på den nye tid og som viser vei i annerledeslandet. EU eller ei.

NY TID: Salg av informasjon øker mest. I den nye tid kan du sitte på hytta di i Østerdalen og jobbe derfra. (Illustrasjon: Skauge)

Computerworlds program
for annerledeslandet

2. Regjeringa ved statsministeren må ha det overordna politiske IT-ansvaret.

3. Virtuelle bedrifter får nedsatt arbeidsgiveravgift.

4. Telependling belønnes. (Miljøfremmende)

5. Forskningssamarbeidet med EU fortsetter -- det bevilges mer til anvendt forskning i Norge.

Artikkel automatisk generert, 11/12-94, kl. 18.30 cw@oslonett.no