[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

ATM på prøve

Europeisk høyhastighetsnett for overføring av bilder, data og lyd åpnet


Det europeiske høyhastighets pilotnettet ble åpnet få dager før folkeavstemningen. 15 land skal ut 1995 prøve de praktiske mulighetene på fremtidens høyhastighetsforbindelse. Skal Norge klare seg etter et nei, nytter det ikke å henge etter teknologisk.

Ahlert Hysing

-- Det europeiske ATM-pilotprosjektet er et av verdens mest omfattende. Det forventes å gi et stort bidrag slik at Europa kan beholde sin ledende posisjon innen telekommunikasjon, uttaler Phillippe B. Saint Hilaire, formann i koordineringsgruppen for ATM-nettet.

ATM -- asynkron transportmåte -- er en overføringsmåte som vil bli benyttet av fremtidens høyhastighetsnett, både på fjernnettene og lokalnettene. Bilder, data og lyd vil bli sendt som digitale signaler i celler på 53 B med varierende hastighet, opp til 622 Mbit per sekund.

Forståelsen for at et riksnett for lyd, bilde og data er den viktigste samferdselsoppgaven de neste fem år, mangler totalt hos politikerne. Bevilgning til et høyhastighets riksnett som får en bedrift i Hammerfest til å være like langt unna Brussel som en bedrift på Økern, mangler for eksempel totalt i statsbudsjettet. Derfor er det av overordnet betydning at Televerkets Forskningsinstitutt ligger langt framme i sin kompetanse om nettverksteknologi.

Egenskaper

-- Pilotnettet som omfatter 15 land, vil være en viktig prøve på ATM-teknologiens egenskaper som basis for fremtidige bredbåndstjenester, sier Phillippe B. Saint Hilaire.

Hovedformålet er å teste ut de tekniske og driftsmessige problemstillingene ved etablering og drift av et avansert ATM-nett med flere televerk og mange utstyrsleverandører.

Åpningen av ATM-nettet ble markert ved en samtidig konferanse i Dublin og Brussel som ble overført til 11 steder i Europa. I Norge ble ATM-overføringen mottatt i Kongensgate i Oslo og videreformidlet til Televerkets Forskningsinstitutt (TF) på Kjeller.

Kvaliteten på overføringen var god mellom Dublin og Brussel, men ikke like god ved mottak til Kjeller. Splitting av TV-bildet med samtidig visning av både deltagere i Brussel og Dublin virket tilfredstillende, men dessverre ble den norske overføringen skjemmet av at bildesekvenser falt ut.

Videooverføringen ble via en omformer sendt med 2 Mbit per sekund hastighet til ATM-nettet hvor overføringen ble konvertert til ATM-celler og sendt på nettet med 34 Mbit per sekund til de elleve mottagerstedene.

Norge mottok overføringen via London og København. For å samkjøre overføringen ble Brussels sending først sendt til Dublin.

Påvirke

Også Televerkets Forskningsinstitutts samsending med forskere i Tyskland og Sveits var i begynnelsen plaget av overføringsproblemer. Til slutt lyktes likevel TF å få samtidig kontakt med både Hamburg og Basel. Dermed kunne TF demonstrere hvordan det fra Norge var mulig å påvirke en utviklingsoppgave i Tyskland.

I samarbeidet inngår det bruk av forskjellige datamaskiner og forskjellige nettverksarkitekturer. Både Apple, PC og Sun maskiner er koblet til nettet som benytter ATM, Ethernet, FDDI og ISDN for overføringen. Spesielt videooverføringen vil være avhengig av hvilket nettverk og hvilken datamaskin som benyttes.

Syv land med 18 virksomheter deltar i prosjektet datastøttet samarbeid, RACE 2060, som har en total ramme på 1.500 månedsverk fra 1992 og ut året. TF har bidratt innen nettverksarkitektur, protokoller på ATM og ytelsesanalyse.

Norge må i lys av folkeavstemningen søke å få mest mulig ut av prøvenettet. Vanskeligheter ved overføringen mellom deltagerne må analyseres og læres grundig slik at kvaliteten kan forbedres, for å oppnå et stabilt nett. I så måte var åpningen av nettet bare delvis en suksess. Bilder ble borte grunnet konvertering av videosignaler.

Ivrig

Norsk Regnesentral er ivrig etter å teste ut teknologi for å skaffe Norge fortrinn. To interessante prosjekter er definert, MNET og LAVA.

MNET har til oppgave å tilpasse TIM -- reiselivsløsningen fra Lillehammer-OL -- til ATM. TIM ble utviklet for overføring ved hjelp av ISDN. MNET vil distribuere den samme informasjonen på ATM-nettet til åtte land med ti tilknytningspunkter.

Et annet meget lovende eksperiment er LAVA, som er en del av Hugin-prosjektet. Overføring av videoprogrammer over Supernett med World Wide Net brukergrensenitt smaker det fugl av.

En rekke institusjoner i Norge bidrar med midler til å hente ut videoer fra et arkiv i Trondheim og transportere overføringen til f.eks. Oslo. LAVA er således et prosjekt for å lære å overføre multimediadokumenter i bredbånd.

Som videogrunnlag benyttes to ukers Dagsrevy. Ennå er ikke NRK på Supernett, men LAVA bidrar til å effektivisere programinnslag så NRK bør raskest mulig bli tilknyttet.

En ansvarlig for et programinnslag kan hente ut et interessant klipp fra videoarkivet, for så å overlate den endelige bruken av klippet til en redigerer.

-- Vi har jobbet med å lage gode overføringsprotokoller på Supernett. Foreløpig benyttes JPEG-komprimering, men målet er å gå over til ATM overføring med MPEG-komprimering, sier forsker Erling Maartmann Moe i Norsk Regnesentral.

Fortrinn

Også andre norske bedrifter bør ha interesse av videooverføring med høy kvalitet som en del av sine konkurransefortrinn. Men ikke alle overføringer gjelder video. Høyhastighets dataoverføring trenger de fleste større virksomheter, spesielt for beredskap.

I tillegg krever oljeindustrien overføring av geologiske data for en rekke anvendelser. F.eks. bør seismiske data fra Petrobank i Stavanger overføres til geologenes tolkningsstasjoner via ATM.

På beredskapsfronten får både Assistor og Televerkets Teamco ganske snart et handicap. Svenske Backupsentralen tilbyr beredskapsoverføring av data fra sitt kontor i Vika til Stocholm via en ATM-forbindelse i Gôteborg og Oslo.

I første gang må kunden levere data på magnetbånd til Vika-kontoret. Det viktigste er å teste at beredsakpsoverføringen virker. Men ved tilknytning til bynettet vil en stor bedrift i løpet av 1995 kunne transportere sine data via ATM.


ATM-pilotenett
Det europeiske pilotnettet for ATM mellom 15 land ble åpnet få dager før EU-avstemmingen.

Deltagere:

ATC Finland, Austrian PTT, Belgacom, British Telecom, Deutche Bundespost Telecom, France Telecom, Portugal Telecom, PTT Telecom Nederland, Swiss PTT Telecom, Telecom Eireann, Telecom Finland, Telecom Italia, Tele Danmark, Telefonica Spania, Telia Sverige og Televerket.

Mål:

Teste ATM standarder fra internasjonale organisasjoner som ATM-Forum, ETSI, Eurescom, ITU-TS.
Demonstrere fordelene med ATM teknologi som basis for høyhastighets tjenester.
Teste aktuelle bredbåndsanvendelser i samarbeid med pilotbrukere, for å forstå markedspotensialet.
Bidra til en harmonisert introduksjon av bredbåndstjenester i Europa.
Bidra til økt samarbeid mellom operatørenes forskningsmiljøer når det gjelder utvikling av tjenester basert på ATM.

Hastighet:

34 Mbit per sekund, 155 Mbit per sekund

ÅPNET: Det europeiske pilotnettet for ATM ble åpnet 24 november, få dager før det norske nei til EU. Overføringen viser deltagerne i Brussel og Dublin.

DEMONSTRERER: Espen Klovning i Televerkets Forskningsinstitutt demonstrerer hvordan han kan påvirke en utviklingsoppgave i Hamburg, samtidig som Basel også uttaler seg om oppgaven.

FØLGER: Norske forskere følger nøye med i åpningen av ATM-nettet i Dublin.

VIKTIG: Forsker Erling Maartmann Moe ved Norsk Regnesentral understreker hvor viktig det er å utvikle anvendelser tilpasset ATM-nettet. NR har tilkobling til Universitetet i Oslo som venter på startsignal fra Televerket.

ÅPEN: Prosjektleder Ingvild Sorteberg ved TF er åpen for utprøving av spennende


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 11/12-94, kl. 18.30 cw@oslonett.no