Ikke et teknologisk spørsmål

---

Det er synd at både Karl-Erik Stenfors og Morten Nygaaard har hengt seg opp i teknologi i forbindelse med vår artikkel i Computerworld nr. 35 -IBM vil ikke lykkes....-. Det er ikke MIPS vi snakker om - men om omprogrammering av mennesker (les utviklings/driftspersonell), fra å tenke tradisjonelle løsninger til klient/tjener løsninger, baserte på åpne standarder. Svar til artiklene fra IBM i Computerworld (CW nr. 38 1994)

---

I artikkelen -IBM vil ikke lykkes med CMOS-teknologi og åpne standarder på mainframe- kommer vi først med en teknologisk beskrivelse av IBMs nye ES/9000-serie og OpenMVS. I konklusjonen vår kritiserer vi ikke IBM ES/9000-serie med teknologiske argumenter, men vi snakker om helt andre ting. Det rare er at både Karl-Erik Stenfos og Morten Nygaard har hengt seg opp i stormaskin-MIPS og PC-MIPS. Det er ikke det artikkelen dreier seg om.

Vi oppsummerte våre argumenter i følgende prioriterte rekkefølge:

- løsningen krever nytt utviklingsmiljø

- løsningen er for dyr

- løsningen kommer for seint

Fastlåste utviklingsmiljøer

I etablerte MVS-miljøer er både utviklings- og driftsmiljøene relative fastlåste. Utviklings-miljøene bruker som regel COBOL og DB2 med CICS som transaksjonsmiljø. Når det gjelder kommunikasjon og klient/tjener baserte løsninger har man som regel basert seg på APPC (LU 6.2). Med OpenMVS vil man som et alternativ kunne skrive COBOL-programmer slik at disse følger POSIX dvs. man kan lettere portere disse applikasjoner til rene Unix-miljøer eller man kan portere applikasjoner fra rene Unix-miljøer til OpenMVS-miljøer.

Med DCE (TCP/IP) vil man ha muligheten til lage klient/tjener applikasjoner som f.eks. bruker TCP/IP som transport og DCE's -remote- prosedyre kall (RPC'er), men vi er redd for at de etablerte utviklingsmiljøene som vi finner på stormaskin idag fortsatt vil jobbe som de alltid gjort.

Det tradisjonelle utviklingsmiljøet karakteriseres med følgende:

- Programutviklerne føler seg sikrere på sitt gamle utviklingsmiljøet, dvs. IBM-proprietære løsninger. De er ikke motiverte/opplærte til å utnytte denne nye måten å utvikle på.

- Det er i dag en teknologikløft mellom IBM utviklingsmiljø og det tilsvarende miljøet i PC/Unix-verden.

- Mens en i PC/Unix-miljøet er opptatt med alt fra C-programmering til 3.- og 4. generasjonsverktøy, sysler man i IBM-miljøet fremdeles kun med COBOL- eller DB2-programmering rettet mot transaksjonsgrensesnittet CICS.

Konklusjonen vår er derfor at broen mellom åpne systemer (les: DOS/WINDOWS/Unix) og stormaskinverden (les OpenMVS) er vanskelig så lenge man ikke samtidig får foretatt en "omprogrammering" av mennesker.

I vårt neste punkt sa vi at IBM S/390 plattform var for dyr for dem som ønsket en åpen plattform. Her sammenlignet vi S/390 med eksisterende Unix-løsninger på markedet.

Karl-Erik Stenfors og Morten Nygaard har, på tross av en imponerende oppramsing av tekniske detaljer, ikke imøtegått denne påstanden. Så kan man jo bare lure....

Med økt volum på IBMs nye CMOS S/390-prosessor-familie kan man selvfølgelig forvente at IBM vil endre sin prispolitikk. Da vil IBM's S/390-familie blir mer konkurransedyktig på pris og vil nærme seg andre Unix-baserte løsninger.

Når det gjelder vårt siste punkt "3. Løsningen kommer for seint" begrunner vi dette med at etablerte Unix-leverandører har kunnet tilby stadardiserte løsninger basert på POSIX, DCE, NFS og TCP/IP i mange år. Det finnes dermed allerede etablert utviklingsmiljøer og argumentasjonen for å vinne disse miljøene har mer karakter av religiøs forkynnelse enn av harde tekniske fakta. Mer presist: Man vinner ikke nye tilhengere ved kun å vise til teknologisk lederskap. I dag er situasjonen den at -moderne- utviklere trekkes mot miljøer som har stor utbredelse innefor Windows/Unix-verden. Det er disse utviklerne IBM må få i tale.

Når dette er sagt, vil vi påpeke at vi personlig har stor tro på IBM's evne til å fornye seg. Sjefskonsulent Karl-Erik Stenfors nevner i sin artikkel i Computerworld at IBM, neste år vil utvide sin MVS/ESA arkitektur til å omfatte XPG/4 branding og Spec. 1170, noe som vil medføre at MVS/ESA får rett til å kalle seg Unix. IBM vil dermed være i tråd med de trender og den utvikling som er bærende idag. Dette er alikevel bare teknologi. IBM må også forstå og støtte de krav som stilles både fra utviklere og ikke minst fra brukere når det gjelder dagens IT-systemer. IBM bør jo ha alle forutsetninger for å kunne gjøre dette. De har opp gjennom tidene vært en eksponent for ryddige og metodiske utviklings- og driftsmiljøer -- noe som ikke akkurat preger de -moderne- miljøene.

Fremdeles snakker vi kun om teknologi. IBM har en vel så stor oppgave å -reenginere- alle de utviklere og det driftspersonell som i dag, fremdeles ser på moderne miljøer med største mistro, til å akseptere en uungåelig utvikling, bort fra sin stormaskinsentrerte tankegang og over på åpne distribuerte løsninger.

Den tyngste kompetansen og lengste erfaringen med organisasjonsvide utviklings- og drifsmiljøer ligger jo nettopp i IBM-miljøet, derfor er det av meget stor verdi at IBM legger forholdene til rette for at disse tradisjonene videreføres. Da må IBM forlate sin stormaskinsentrerte tankegang og være villige til å innse at en stormaskin kun er en del av et større system, en viktig del, men ikke nødvendigvis den viktigste.

Stormaskinen har vært spådd død i snart 10 år nå, men annonseringen om dens død synes fremdeles noe forhastet. Vi tror at stormaskinen fremdeles har sin selvfølgelige plass i ethvert organisasjonsvidt nettverk, som en likeverdig partner med andre teknologier, med spesialiserte oppgaver, spesiellt i forbindelse med sikkerhet, integritet og driftssikkerhet.

DAVID ELBOTH og GEIR STEEN-OLSEN IDC (Integrert Data Consult)

Artikkel automatisk generert, 11/12-94, kl. 18.29 cw@oslonett.no