[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

Byggherrene må skjerpe seg

Nærmest DAK-analfabeter, sier Jørund Vedal
Jørund Vedal, daglig leder i Oslo-firmaet Comsafe, har en utpreget pragmatisk tilnærming til DAK innen bygg og anlegg. Og han er ikke nådig mot sentrale brukermiljøer og dominerende DAK-programmer.

Magne Lein

Etter ingeniørfagstudier ved Illinois Institute of Technology (IIT) jobbet Jørund Vedal i perioden 1961-1963 ved datasentrene ved IIT og University of Chicago. Senere fulgte tolv år innen B&A-bransjen i USA og seks år med planlegging, drift og vedlikehold av veinettet innen Ministry of Works i Kenya.

Tilbake i Norge jobbet Vedal med flere store forsvarsprosjekter. Han etablerte Comsafe i 1985. Vedal har gått hele DAK-løypa på brukersiden, fra de første AutoCAD-versjonene til dagens sterke satsing på EasyCAD og FastCAD i egen regi:

-- I 1987 etablerte vi et kompetansesenter rundt RoboCAD. Senest for noen uker siden fikk vi enerett for Norge på RoboCAD 2000 -- et sterkt Windows-basert 3D-system for volum-modellering. Etter at jeg hadde begynt å jobbe med RoboCAD, tenkte jeg stadig: Jeg skulle ønske at også mange andre kjente til de mulighetene som ligger i dette verktøyet! Jeg følte det var vanskelig å bryte gjennom støymuren rundt en del konkurrerende produkter. Brukerne var helt hjernevasket. Media likeså.

-- Så fikk vi enerett for Norge og Danmark på EasyCAD og FastCAD i 1990. Dette er topp DAK-verktøy, innen henholdsvis 2D og 2D/3D. Siden den gang har vi satset fullt og helt på byggteknisk rådgiving med disse to programpakkene som DAK-verktøy. Siden har vi komplettert med det rimelige Windows-baserte 2D/3D-systemet Cadvance, som vi også har enerett på i Norge og Danmak. Cadvance har ekstremt sterke databasekoblinger, men er ikke spesielt effektivt til selve tegneoperasjonen, sammenlignet med FastCAD og EasyCAD. I dag har vi knyttet til oss 14 fagfolk, som jobber på prosjektene via Novell-nettverk.

Feiloppfatninger

-- Men det er ikke helt lett å lage virkelig brukervennlige DAK-verktøy. La oss ta et eksempel: Mike Riddle skrev EasyCAD og FastCAD i assembler, altså direkte mot kjernen i prosessoren, så du blir spurt om hvilken prosessor du bruker. Ved denne tilnærmingen tar programmene liten lagringsplass, og det åpnes for mer brukerorienterte løsninger. FastCAD krever en lagringsplass på 2,5-3 MB, EasyCAD bare 200 KB i DOS. FastCAD minner om en veteranbil, men kjennes ut som en Porsche!

-- Mike Riddle er forøvrig litt av en guru når det gjelder DAK på PC. Han skrev også mye av koden til AutoCAD, og har hatt royalty fra Autodesk inntil nylig. Men Autodesk ville ikke være med på assembler-fokuseringen hans, sier Vedal.

AutoCAD i taket?

Med referanse til Riddle, hevder Vedal at AutoCAD snart stanger i taket rent ytelsesmessig, nettopp fordi Autodesk ikke fulgte Riddles anbefaling:

AutoCAD er allerede for tregt. Det overlever kun i kraft av sin egen tyngde i markedet! Her har du ett eksempel på dette: Comsafe gjorde en sammenligning i forbindelse med et kart over Nesodden, med koter og det hele. Kjøringen tok 13 minutter med AutoCAD, bare 15 sekunder med FastCAD! Med DWG-format for AutoCAD kreves det en lagringskapasitet på 13,1 MB, på FastCAD 3,85 MB!

-- MicroStation er også treg til ren tegning. Her ligger AutoCAD midt på treet. FastCAD og EasyCAD er helt integrerte verktøy, og med vel så bra databasekobling som AutoCAD, sier Vedal, og legger til:

-- -- Jeg er forøvrig overbevist om at FastCAD, som tegneverktøy, er AutoCAD langt overlegen både hva brukervennlighet og hurtighet angår!

-- Nå må du passe deg. Kanskje en av AutoCAD-distributørene, eller en av forhandlerne, tar deg på ordet. CAD\CAM World har ikke noe mot å sitte ringside ved en tevling!

-- Det får våge seg!

Uforstand

-- Hva koster ellers de programmene dere leverer?

-- FastCAD ligger på ca 13.000 kroner i grunnversjon, mens Cadvance ligger på under 6.000 kroner. RoboCAD 2000 vil bli liggende på mellom 20.000 og 30.000 kroner.

-- Samtidig vil jeg legge til at man ikke skal se for mye på prisen på programvaren. Fokusèr heller på brukervennlighet og løsninger. Problemet er imidlertid at man i Norge ikke er villig til å betale det det koster å legge bygningsmassen på DAK. I USA ligger timeprisen i en slik sammenheng på ca. 35 dollar, det vil si omlag 200 kroner. Men i Norge får man bare 50 kroner ekstra for dette. -- Når en oppdragsgiver sier: Vi skal ha dette på DAK, så tror jeg ikke de helt fatter hva de ber om av tilleggsytelse. Men over tid er det jo oppdragsgiverne som egentlig tjener på at man dakker seg helt i mål, påpeker Vedal.

-- Hvilken type oppdragsgivere har dere?

-- I tillegg til å jobbe mye for Forsvaret, har vi alt fra store kunder, som Aker Engineering, og oppdrag i forbindelse med Gardermoen-utbyggingen, til mindre bedrifter og B&A-rådgivere.

-- Selv om du er bukken som passer havresekken i relasjon til flere DAK-programmer, har jeg lyst til å spørre deg om hvilke programmer du anser som mest aktuelle innen den norske B&A-nisjen.

-- AutoCAD, MicroStation og FastCAD er de aktuelle innen B&A, VVS og elektroinstallasjon. Mens det svenske CadPoint, som mange mener er flotte greier, etter min mening gjør brukeren til et verktøygissel. Blant annet må brukeren hele tiden avvente hva som kommer på neste versjon AutoCAD.

Snudd på hodet

-- Tilbake til B&A-bransjen: Hvilke forskjeller er det mellom det amerikanske og det norske B&A-miljøet når det gjelder prosjekter med mye DAK-innhold?

-- Innledningsvis vil jeg påstå at alle de store overskridelsene vi hører om i Norge innen B&A, har med dårlig forprosjektering å gjøre. I USA prosjekterer man gjerne i tre år, og bygger i ett. I Norge er det gjerne motsatt! Men med dårlige og lite spesifikke forprosjekter tårner tilleggskostnadene seg opp under selve prosjekteringsarbeidet, det slår aldri feil.

Windows lite egnet

-- Hva mener du om dagens Windows-fokusering?

-- Windows' styrke ligger i dag først og fremst på muligheten for informasjonsutveksling. Vi ser alle, som DAK-brukere, frem til den dagen Windows kan danne en felles plattform, som gjør det mulig å å utveksle DAK-teginger uavhengig av den opprinnelige programvarens språk. Dette ligger imidlertid relativt langt inn i fremtiden, dagens primitive Windows-versjon tatt i betraktning.

-- Hva DAK angår, er imidlertid vår erfaring at under femti prosent av brukerne benytter DAK-systemet til noe mer enn ren tegning. Da DAK-systemene i seg selv er grafiske, er ikke Windows spesielt godt egnet som plattform for et DAK-system. Tvert imot er tendensen at systemene blir tregere enn før.

DAK-ignorante byggherrer

-- Hva anser du som hovedproblemet på DAK-siden innen bygg og anlegg?

-- Byggherrene, spesielt de offentlige, bør snart tilegne seg iallfall den aller nødvendigste kunnskap om hva DAK egentlig er. Slik at de stiller krav til selve sluttresultatet, og ikke til hvilket system man skal benyttes! Som eksempel på hva jeg tenker på her, kan jeg trekke frem Gardermoen. Her gikk byggherren ut med beskjed om at man til nød kunne aksepterte AutoCAD 12-filer, i stedet for Intergraph, som selve kartverket var lagt inn på. Det man selvsagt skulle ha satt som krav, var at de brukte DAK-programmene kunne overføre data problemfritt til Intergraph!

KRITISK: Jørund Vedal, daglig leder i Comsafe, er ikke nådig i sine uttalelser om manglende DAK-kompetanse på byggherresiden og det han mener er overfokusering i det norske miljøet på enkelte leverandørers DAK-programmer. (Foto: M. Lein) 

   [Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 11/12-94, kl. 18.28 cw@oslonett.no