
			Homo Faber Aedificat:

Det smiende menneske

Fra hammer til Pentium-PC

DAP-erne trollsmedenes arvtagere

Smedene var bærere av den eldste og mest allsidige yrkeskompetanse vi kjenner. Og nå er yrkesbrødrene deres, maskiningeniørene og mekanikerne, de beste til å kombinere dataassistert konstruksjon (DAK), dataassistert produksjon (DAP) og andre datateknikker.

Magne Lein

Det viser seg at "smedene" ikke har falt av lasset under fremveksten av det moderne, mekaniske verksted; av verkstedindustrien. De faglige etterkommerne etter de gamle trollsmedene er faktisk dominerende innen bred databruk:

-- Det jeg kaller smedene er de viktigste kundene våre, sier Per Erik Iversen hos P. A. Bachke, leverandør av datastyrte verktøymaskiner og styringsprogramvare.

En del av "smedtipsene" hans har resultert i en rekke reportasjer i CAD\CAm World i løpet av året; hos Flåtnes Elektro Mek, som vokste ut av smia på Flåtnes-gården, hos Brødr. Johnsen på Ski, hos Tronrud Engineering i Røyse.

Selv de store verkstedbedriftene, som Aker og Kværner, har solid forankring i verksteder med smiing som faglig hjørnepillar.

Viktigst

Smedyrket var i sin tid et av de mest allsidige yrkene i de gamle jordbruks- og bysamfunnene. Ja, man kan nesten si at beherskelsen av smikunsten var en hovedforutsetning for utviklingen av det vi forbinder med moderne sivilisasjon. Smeden laget de viktigste redskapene; som kniver, sverd, spyd, ljåer, spader, hakker, grev, spett, meisler, tenger, hamre, økser, bergbor, geværløp og ulike mekanismer. Han laget tømmerhaker, bjønner, lås, utstyr til grua, hengsler, ploger, skodde hestene, smidde stigbøyler og andre ting til seletøyet, smidde alle beslag og alt utstyr som trengtes på vogner, sleder og tømmerrustninger, for å ta et lite utvalg av de produktene som strømmet ut av det hemmelighetsfulle indret av den sotete smia.

Også kunsthåndtverker

Men smeden var også kunsthåndtverker. Han laget forseggjorte gelendre, de flotteste lykter, delvis med nesten filigransarbeide på løvverksdetaljer og annen dekorasjon. Han kunne til og med bevege seg over på gullsmedenes domene; ved å legge inn edelmetaller i sverdblad og spyd, i detaljer på kniver. De fineste hengslene og låsene kunne være rene praktstykker.

Lenge bearbeidet også smedene det meste av kobberet. De laget kokekar og pyntegjenstander. Senere ble dette skilt ut som eget yrke; kobbersmed.

"Trollsmeden"

Men evnen til å herde stål sto kanskje øverst på listen over de kvalifikasjonene samtiden satte høyt hos smeden. De beste til å herde ble navngjetne; fikk rykte som "trollsmeder". Navnet deres kunne bli landskjent, selv i samfunn uten massemedia til å spre ryktet.

Slike smeder kunne havne høyt opp ved kongers og høvdingers bord. De ble viktige partnere for dem som hadde nasjonal eller regional makt. Den som kunne stille med en hærstyrke væpnet av en trollsmed, hadde et våpenteknisk overtak. Overlegen herding gjorde at motstanderne fikk ødelagt sine egne våpnen, ja en trollherdet sverdegg kunne gå tvers gjennom et normalt godt sverd i nærkamp.

Røtter

Arkeologene finner smiverktøy i hver tiende grav under utgravinger på boplasser fra jernalderen og vikingetida. Det gammelnorske ordet "smir" betyr egentlig en som har kunnen.

En av de eldste, norske avbildninger av smeder i aktivitet stammer fra Hyllestad stavkirke i Setesdal. Her har man en portal som er skåret en gang på 1100-tallet. Man ser her smeden Regin som smir sverdet Gram til Sigurd.

I bibelen står det om Lamek, av Kains ætt, som fikk sønnen Tubalkain. Han smidde alle slags redskaper av kobber og jern (1. Mosebok 4.22).

Hefaistos, av romerne kalt Vulcanus, sønn av Zevs og Hera, ble gud for ild og vulkaner, for kunsthåndtverk, og særlig for smikunsten. Han var låghalt og lite å se på, men ektet likevel Afrodite, av romerne kalt Venus. Dette viser vel godt at smedenes rykte som populære blant kvinnene, ikke er av ny dato.

Vulcanus smidde, på oppfordring av Zevs, den første vanlige kvinne. Nei, smedene var selvhjulpne på mange måter!

På Etna lå det et stort Vulcanus/Hefaistos-tempel. Og på torget i Athen ligger det et tempel viet smedenes gud.

Smia tar form

I moderne tid grodde smedyrket ut av behov i små lokalsamfunn. Menn med godt håndlag kombinerte gjerne smiingen med jordbruk, tømmerhogst eller jakt og fiske. Det var en attåtnæring; som dekket egne og nærmiljøets behov. Etter hvert ble gårdssmiene et innslag i alle bygdelag i Kongeriket Norge.

Men etter hvert som lokalsamfunnene vokste, krevdes det så mange smidde produkter at de beste gårdssmedene, og gjerne den smikyndige på gården som ikke hadde odelsrett, startet for seg selv. Smiingen ble heldagsbeskjeftigelse. I bygdelag på 1700-tallet fant man gjerne både gårdssmier og 2-3 fulldagsbeskjeftigede smeder.

Og smiingen viste seg å appellere til etterslekten. Få yrker var så arvelige.

Yrkessvik

Selv kommer jeg på farsiden fra en familie med lange tradisjoner innen faget. Min far var sjette generasjon smed. Den første smeden i slekta dukket opp på 1720-tallet. Men sannsynligheten er stor for at det før der igjen var en lang rekke smiende forfedre.

Når jeg ser ned på mine egne kulepennhender, er det vanskelig å tro at neglerøttene skulle ha noen arvelig forankring i seige røtter innen smifaget. Det jeg selv måtte ha av arvelige smedegenskaper ble valset ned av smektende foxtrot-toner fra de tanzorchestrene som radiostasjoner som Hilversum og Riga holdt seg med. Det gåtefulle og fantasieggende ved radiobølgene tiltrakk meg mer enn håndfast stål.

Derfor måtte jeg da også ta til takke med de damene jeg traff på fest på lokalet i Trøndelag. Jeg var ikke i stand til å smi mine egne, slik som Vulcanus!

Lokal amboltklang

Da jeg i flytta til Drøbak i 1970, var det en stor glede å registrere at det tvers over veien for bussholdeplassen lå en ekte smie. Jeg kunne stå i døråpningen og suge inn en atmosfære til forveksling lik den jeg husket fra jordgulvsmia som faren min jobba i før han startet for seg selv; med "Oskar Leins Smie & Mek. Verksted". Der jobba jeg hver sommer fra jeg var en neve stor. Det var derfor ikke vanskelig å slå av en passiar med Drøbak-smeden. Nå er både han og smia borte.

Dessverre har ettertiden rasert de fleste bygdesmiene. Dermed bortraderes de siste restene av det faget som mer enn noe annet representerte menneskelig streben etter velstand og trygghet. Det er lett å glemme at en sotsvart "bu" kan bære i seg slike tradisjoner. Derfor blir gjerne "rasket" meiet ned med bulldozer. Verktøyet spres for alle vinder. For her skal det ligge en rundkjøring!

Smedene var heller ikke av dem som gjorde mye vesen av seg utafor smias fire vegger. De var gjerne tause menn, som lot den faglige dyktigheten og respekten yrket automatisk ga dem, tale for seg selv.

Selv er jeg ikke en gang er en fusker i faget lenger. Men når jeg møter en av de få smedene som fortsatt driver tilnærmet på gamlemåten, har de en tendens til å se på meg som assosiert medlem av lauget. Når man nesten er sjuende generasjon smed, minst, nyter man fortsatt en viss respekt!

Og jeg liker meg godt blant databrukerne "på gulvet", blant oljeglinsende, datastyrte verktøymaskiner, som lager ting designet og konstruert på kraft-PCer.


			Verkstedindustrien datahungrig

Verkstedindustrien er sannsynligvis den mest allsidige bruker av datateknikk. Her kan nevnes stikkord som: Dataassistert design, konstruksjon og produksjon, administrasjon av produktrelaterte data og dokumenter, monterings- og produksjonsorentert design og produksjon (DFA og DFM; henholdsvis: Design for Assembly og Design for Manufacturability), kvalitetskonsepter som ISO 9000-serien og totalkvalitetsledelse (TKL/TQM), i tillegg til de vanlige tekstbehandlings- og regnskapsrutinene og administrasjonsorienterte systemene. Her benyttes hver flik av datateknikken fullt ut.

TIDLIG: Detalj fra Hyllestad Stavkirke i Setesdal, 1100-tallet. Dette er en av de første, norske avbildinger av smeder i aksjon.

BREDDE: Glimt fra Thorbjørnsen-smia i Drøbak, offisielt Drøbak Mek. Verksted. Her laget man alt fra gelendre til kompliserte, mekaniske konstruksjoner. Av bildet fremgår det at man blant annet serieproduserte ensylindrede båtmotorer; legg merke til svinghjul og sylindre i forgrunnen. (Bildet er fra 1907. Utlånt av Thorbjørnsen-familien)

MESTER: Oddvar Mostad, en av de mest kjente knivbladsmedene. Her under en demonstrasjon under Villmarksdagene på Elverum i 1993. (Foto: M. Lein)

TOPPEN: Kværners Masa-verft utvikler 38-knops container-skip. Disse skipene representere noe av det ypperste dagens verkstedindustri kan frembringe. Produktet ligner ikke mye på det man laget i den gamle smia, men røttene finnes. Konstruksjonen krever tung DAK for alt fra kjøl til skorstein. (Ill.: Kværner)


			Les mer om datasmedene i CAD/CAM World på sidene 35
- 45