![[cw hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
Sitatet er fra en av Norges største entreprenører i datamarkedet, administrerende direktør Tom Schmidt i Datavarehuset, og du kan lese hele historien på side 16.
Datavarehuset er bygget opp etter god, gammel garasje-gründeroppskrift, og selskapet har blitt en stor og respektert aktør med en sterk norsk og nordisk forankring som leverandør av teknologi.
På sett og vis er Datavarehuset et av mange norske selskaper som opererer etter samme prinsipp som humlen: Alminnelige aerodynamiske prinsipper skulle tilsi at den ikke kan fly, men det vet ikke humlen noe om, så den gjør det likevel.
Dersom Tom Schmidt hadde bodd i USA, hadde hans bedrift utvilsomt vært en bedrift i multimilliard-dollar klassen, på linje med selskap som Dell, AST og Packard Bell. Oppskriften er akkurat den samme, arbeidsinnsatsen er like imponerende og produktene er like gode.
Det er bare at markedet er så mye, mye mindre her. Derfor er også mulighetene for vekst tilsvarende begrenset.
Utenfor stuedøren venter det imidlertid 300 millioner europeere, pluss, pluss. På mandag kan vi velge om vi skal fortsette med å være en utpost av Europa, hvor muligheten til vekst er begrenset til de fire--fem millioner nordmenn her i landet, eller om vi skal si ja til et marked som er det desidert største enkeltmarkedet i verden.
Mange tror at vi ikke er gode nok til å konkurrere i det europeiske markedet. Det er det reneste pølsevev. Norske bedrifter, særlig på IT-siden, er blant de dyktigste og mest strømlinjeformede bedriftene som finnes i den internasjonale dataindustrien.
Vi kan nok ha problemer med å konkurrere med enkelte amerikanske og asiatiske selskaper, men de tungrodde gigantene du finner nede på kontinentet er rene barnematen å takle for en kjapp liten norsk bedrift. Enkelte av de europeiske storkonsernene, med sine flere hundre tusen ansatte, er så tungrodde at racere som Cinet, Datavarehuset, Rask Engros og mange andre norske bedrifter med tæl i kan kjøre i ringer rundt dem. I likhet med Norge foregår det meste av verdiskapningen i Europa i små og mellomstore bedrifter. Her i Norge er imidlertid kostnadsnivået gjennomgående lavere, kunnskapsnivået er like godt eller bedre, og nærheten til markedet er betydelig bedre enn på andre eksportmarkeder -- som Saudi-Arabia og Kina -- hvor flere norske IT-bedrifter har gjort suksess.
Dersom vi sier "nei" på mandag, så stenger vi oss ute fra dette markedet. Det betyr at uansett hvor dyktig og arbeidssom du er i fremtiden, så vil verken du eller din sambygding eller noen andre norske nordmenn ha noen som helst sjanse til å bli Europas svar på Bill Gates og Michael Dell.
Og det ville jo være synd om du skulle gå glipp av din første milliard, bare på grunn av en feilvurdering du gjorde den 28. november 1994.
Ikke sant? Pål Leveraas
Noe slikt skjedde på et møte i Polyteknisk Forening for en stund siden. Foranledningen var foredrag og diskusjon om "Elektroniske motorveier i Norge". Her ble det bl.a. belyst hvordan avanserte telekommunikasjonstjenester og multimedia-produkter som video-på-bestilling og toveis TV, kunne revolusjonere distribusjonen av varer og tjenester i Norge idag.
Noen ganger kan en politiker eller byråkrat stille spørsmål eller gi svar som kan få en hel forsamling til å holde pusten.
Magnus Stangeland -- leder av samferdelskomiteen -- ble interessert i dette og spurte hva politikerne burde gjøre. Skulle de se Teleloven og Kringkastingsloven under ett?
Forsamlingen holdt pusten. Hadde virkelig endelig politikerne skjønt at teknologier hang sammen, og at lovverket satte stengsler for fremveksten av nye produkter? Hadde virkelig Magnus Stangeland hørt om tidens store konkurransetema, kjent som "kampen om den siste kilometeren."
Problemstillingen er denne:
Televerkets linje frem til abbonnten er i dag en kobbertråd. Den er velegnet for analog overføring av telefoni, og har begrensede muligheter for bredbåndskommunikasjon. Her ser kabel-TV-selskapene sine mulighet når monopolet på infrastruktur faller.
70 prosent av Norges befolkning vil nemlig i nær fremtid ha tilgang til kabel-TV og dermed ha fiber-optiske kabler rett inn i stuen. Konsesjon på kabel-TV ble gitt i sin tid av myndigheter som ikke visste bedre; utbyggingen forutsatte derfor at kabel-TV-selskapene i fremtiden ville kunne ha telefonbasert overføringsteknologi, dvs. innstallere svitsjer. Dermed bygde man -- uten egentlig å være klar over det -- grunnlaget for en alternativ infrastruktur til Televerket.
Men det finnes også et annet alternativ, nemlig digitaliserte radiobølger. Teknologi for trådløs tilknytning til faste nett vil i nær fremtid være et fullgodt alternativ til de faste jordbundne nett. Her kommer NetCom med sine mobile tjenester inn. Mobiltelefonen er flyttbar, lett å innstallere, får flere og flere tjenester og med mulighet for bredbåndsoverføring. Mobil-telefonen vil også bli samordnet med intelligente nett. Dette gjør det mulig å håndtere terminalmobilitet og personlig mobilitet over store avstander og mellom ulike nettoperatører. Den nye europeiske standard for trådløse telefoner (DECT) kan tilby abonnentene dekning i avstander inntil 500 meter fra lokalt baserte basestasjoner. Dette løser ikke båndbreddebehovet, men gir abonnentene større frihet til å nå denne type tjenester via mobilnettet.
Dette betyr at Televerket kunne tilby sine abonnenter en betydelig mobilitet som vil kunne oppfattes som en konkurrent til mobiloperatørene. Eller motsatt: NetCom vil tilby abonnentene radiotilknytning til det faste nettet som erstatning for fast tilknytning.
Et tredje alternativ er lavbane satelitter (LEO) som amerikanerne nå vil skyte opp 66 stykker av. Teknisk sett løfter dette rett og slett infrastrukturen opp i atmosfæren og opererer uavhengig av nasjonale televerk. En slik utvikling vil være vanskelig å stoppe for Opseth ved lovgivning. På samme måte som islandske fiskere kan operere fritt i Smutthullet, kan amerikanske satelitter operere tilsvarende fritt i Romhullet.
Men Televerket har sine mottrekk: Det er bare en liten del av kobbertråden som brukes i dag. Ved hjelp av ny teknologi får en overført adskillig større informasjonsmengder enn i dag gjennom kobber-tråden -- opptil 6 Mbit/s på inntil 6 km lange linjer. Man skiller mellom teknologi som kan overføre dette enveis (ADSL) eller toveis (HDSL). En slik kapasitet er nok til f.eks. å tilby video på bestilling til de fleste husstander i Norge.
Digitaliseringen innen TV skjer nå raskt og de fleste videostandarder er nå klare. Televerket kan derfor når som helst starte egen utvikling av tjenester og produkter innen digital TV -- hvis politikerne vil.
Med andre ord: En trodde for bare kort tid siden at informasjonssamfunnet skulle realiseres gjennom bredbåndsnett, og at fiber-optiske nett dermed måtte føres helt ut til sluttbruker. Slik ser det ikke ut lenger. Radiosamband gjennom mobiltelefonen er teknologisk like aktuelt som fiber, samtidig som kapasiteten til kobbernettet er oppjustert kraftig. Dette fører til at såvel Televerket, kabel-TV-selskapene og operatører av mobile tjenester er potensielle aktører i dette markedet - hvis lovgivningen åpner opp for det.
Men vi kan ta det med ro. Ekspedisjonssjef Sønneland i Kulturdepartementet beroliget oss. Så vidt han visste var "digital radio ennå ikke oppfunnet" (sitat slutt) slik at vi hadde god tid med lovgivningen på dette området.
Nå er det ufint å konfrontere Sønneland med hva den inter-departementale arbeidsgruppen som nylig (7.9) har levert sin rapport, sier om dette: "Som nevnt er det teknisk mulig å overføre digitale data i kringkastingsnettet og kringkastingssignaler i telenettet. Det er således teknisk mulig for krinkastingsselskapene å konkurrere med Televerket om å tilby teletjenester og vice versa. Telelovgivningen setter imidlertid klare grenser for adgangen til å levere teletjeneste" (side 43).
Det er ufint å sitere fra dette arbeidsutvalget -- for Sønneland er ett av Utvalgets medlemmer. Viktigere er det kanskje å stille spørsmålet: Hvordan vil Kulturdepartementet stille seg til denne problemstillingen når EU-kommisjonens Grønnbok om kabel-TV kommer -- om to måneder? ARILD HARALDSEN
Det er Kreativitetsprisen som skal deles ut igjen. Kreativitetsprisen deles ut av Den Norske Dataforening, Norges Eksportråd og Norges Forskningsråd. Det går til det beste programvareprodukt som er laget i Norge i løpet av 1994.
1. desember er siste sjanse til å legge hånd på 100.000 kroner av offentlige midler, bare fordi du er en kløpper til å programmere.
Fristen for å levere inn sin tilmelding til prisen er den 1. desember, altså like rundt hjørnet.
Hva vitsen er? En sjekk på 100 store kan selvsagt være kjekk å ha etter at julestria er over og det så smått begynner å lysne igjen uti februar.
Men det er ikke det viktigste, tro det eller ei. Det viktigste er å få frem at norske programmerere ikke står tilbake for noen, aller minst Bill Gates, når det gjelder å få frem forrykende god programvare av internasjonal klasse.
Så ikke stå med nisselua i hånda og vent på at lykken skal smile til deg og din geniale applikasjon. Ta en telefon til Ann-Kristin i Dataforeningen på telefon 22 37 02 13, så får du all den inspirasjon du trenger for å fylle ut de få A4-arkene som kreves i arbeidet til den høyst ubyråkratiske juryen.
Den rå konfigurasjonen er en Unix-basert Powerparallell SP2, og det er det største SP2-systemet IBM har levert. Prosessorene er IBMs egne RISC-brikker, og de 512 prosessorene er i stand til å utføre 136 milliarder kalkulasjoner pr. sekund.
Cornell Theory Center i Ithaca, New York, installerte nylig en parallellprosesseringsmaskin med 512 prosessorer.
Selv for de ansatte kom disse nyhetene som en gedigen overraskelse. Det var en velkjent sak at modemprodusenten fra Atlanta var i trøbbel, men ingen hadde trodd at det var så ille. Analytikere hadde ventet seg en fusjon eller at Hayes ble kjøpt opp av andre, men ikke konkurs.
Hayes Microcomputer Products -- selve standardsetteren i modem-markedet -- har søkt beskyttelse under den amerikanske konkursloven, det såkalte "Chapter 11".
Hayes har fått sitt navn like godt nedfelt i modembrukeres bevissthet som "IBM-kompatibilitet" i sin tid var et begrep i PC-brukernes bevissthet. Et modem som ikke er "Hayes-kompatibelt" er ikke et særlig brukandes modem, mener de fleste.
Men Hayes selv ble fanget midt i en intens priskrig. Modem-markedet er, i likhet med mange andre deler av datamarkedet, i en situasjon hvor du enten må lede an teknologisk, og hele tiden bryte ny mark, eller så må du prise produktene dine ekstremt aggressivt. Hayes greide ikke lenger å holde frontlinjen teknologisk, og tapte på pris.
Ifølge toppsjefen Dennis C. Hayes er situasjonen av forbigående karakter, og kommer av stor kortsiktig gjeld som følge av en dramatisk økning i etterspørselen etter produkter.
Hayes Scandinavia opereres som et eget selskap, og er ikke omfattet av konkursbegjæringen, ifølge Lynn Webster-Scott i Hayes i Storbritannia.
De dårlige nyhetene: Alle de nye stillingene blir lokalisert til Stockholm.
De gode nyhetene først: Microsoft ansetter 70 nye mennesker på support.
Er du en av dem som har ventet og ventet og ventet og ventet på at en av Microsofts kundestøttepersonell skal svare på telefonen, for deretter å få beskjed om at det er bedre å ringe Win.HLP? Det er lys i enden av tunnelen. Microsoft legger inn ressurser på nye folk, og når de før årsskiftet har alle på plass, vil det være 140 personer å velge mellom på nordisk basis når du trenger hjelp.
Spenningen er derfor først og fremst knyttet til om de folkene de ansetter kan svare på mer enn hvilket ikon du må dobbeltklikke på for å starte Microsoft Word. Men det får vi vel satse på at de kan.
Dette evenementet arrangeres i regi av Statskonsult Norsk Impact på selve EU-valgdagen, og blant foredragsholderne finner vi personer som Katarina de Brisis, Tor Evensen, Jon Bing og Stein Gråthen. Alle stiller på høygir for å snakke om den nylig utkomne utredningen "Til informasjonens pris (NOU 1994:17)".
Mandag 28. november har du sjansen til å høre om prising av offentlig informasjon.
Problemet er at det kun er plass til 24 personer. Derfor er sjansen heller liten for at det er noen vits i å ringe Janne Bergland i Norsk Impact på telefon 22 45 12 04 eller fax 22 60 21 11 for å melde deg på.
Selskapet skal distribuere IBMs nye OS/2 til PC-produsenter og forhandlere i alle de nordiske landene.
Avnet PC Components er blitt nordisk distributør av Warp.
Ukens web
Det er som vanlig de rasende energiske gutter og jenter i Oslonett som har slått til med et web-kupp igjen. Sammen med Norsk Telegrambyrå skal Oslonett på valgdagen den 28. november overføre folkeavstemningen direkte via Internet og World Wide Web-adressen http://www.oslonett.no/EU/EU.html.
Glem NRK. Logg deg på EU-avstemningen via Web'en. URL-en er http://www.oslonett.no/EU/EU.html.
Tjenesten er spesielt rettet mot nordmenn i utlandet som har tilgang til Internettet, og det er visstnok ganske mange av dem.
På web-adressen får du fortløpende tilgang til resultater på selve valgdagen, og dessuten en rekke bakgrunnsstoff i form av NTB sine nyhetsmeldinger rundt EU valget.
Skulle det bli for kjedelig med NTB kan du jo innimellom forlyste deg med å svippe innom ../../.
Ivar Kamsvåg
Bjarne Jensen trekker seg som styreformann i NIT. Han etterlater seg en bedrift som vil få et underskudd på mellom 70- og 100 millioner kroner i år. Kapitalbehovet er akutt, mens investorene synes fjernere enn noen gang.
Computerworld møtte NITs toppledelse tirsdag. Styreformann Bjarne Jensen, påtroppende administrerende direktør Petter Gottschalk, informasjonsdirektør Roar Hansen og fungerende administrerende direktør Rolf W. Carlsen ser mer ut som en vennegjeng som spiller kort, enn en lederkvartett som står overfor akutte problemer.
Stemningen er avslappet. Men på Bjarne Jensens møtebord ligger det ingen kortstokk. I steden er bordet dekket av høye stabler med dystre dokumenter. Noen strategi på hvordan milliardforetaket med 940 arbeidsplasser skal komme ut av uføret ligger ikke i papirhaugene. Ved møtets slutt bekrefter Bjarne Jensen ryktene om at han trekker seg etter ett og ett halvt år som styreformann.
-- Det er klart at problemene NIT sliter med har skapt overraskelser på styremøtene. Det har gitt noen tøffe diskusjoner, men slik skal det også være. Men årsaken til at jeg ønsker å trekke meg er at vervet som styreformann i NIT tar mye mer tid enn det jeg har kalkulert med, sier Jensen.
Som administrende direktør i Kommunekreditt ønsker Jensen å kunne bruke arbeidstiden på å forvalte selskapets utlånsportofølge på en milliard kroner.
-- Jeg finner det riktig å trekke meg nå. Det har gått med mye tid til å finne rett etterfølger til Jan Wibe. Jeg føler at vi i Petter Gottschalk har funnet rett mann til den jobben. Også i Kommunekreditt er vi inne i en omstillingsfase, derfor blir det for tidkrevende å fortsette som styreformann i NIT, sier Jensen.
Tidligere toppsjef Jan Wibe gikk overraskende av i sommer. Det skyldes sjukdom. Hans gunstige fallskjerm på nesten 10 millioner skapte stor oppsikt. Nå er både Wibe og Jensen ute av NIT for godt.
Hvem som sitter igjen med Svarte-Per, skal stå uuttalt. Men Petter Gottschalk må spille kortene riktig for at NIT fortsatt skal være blant Norges største IT-selskaper.
-- Vi har brukt 25 millioner kroner på en tiltakspakke som slanket selskapet med 70 ansatte. I tillegg har vi satt av åtte millioner kroner til tap på prosjekter. Det er klart at årets underskudd vil bli betydelig, selv om vi ser en viss bedring på driftsresultatet for september og oktober, sier fungerende administrerende direktør Rolf W. Carlsen.
Ingen av møtedeltakerne ønsket å tallfeste en prognose for årets samlede tap. Men på bakgrunn av at selskapet fikk et driftstap på minus 21 millioner kroner i første halvår, er det rimelig å anta at årets totale underskudd vil komme opp i 70 millioner kroner.
-- Det som vi med sikkerhet kan si er at det ikke blir et tresifret million-underskudd, mener Gottschalk.
-- Det vil ta tid før vi har en kapitalutvidelse på plass. Det er ikke sikkert at NIT har en avtale i havn før i juni neste år. Vi er i kontakt med flere parter uten at jeg ønsker å si hvem dette er. Det som er klart er at NIT vil trenge minimum 50 millioner kroner og at styre ønsker seg norske interessenter, sier Bjarne Jensen.
Bjarne Jensen vedgår at det i dag ikke er realistisk med verken børsintroduksjon eller aksjeutvidelse hos nåværende eiere. Men det har ikke manglet på forsøk fra NITs side om å skaffe seg nye samarbeidspartnere.
-- Det er riktig at vi har hatt diskusjoner med Postverket og at vi ikke har kommet fram til noen avtale i denne omgang. Postverket stilte krav som det var vanskelig for oss å møte. Derfor er samarbeidsplanene stilt i bero, sier Bjarne Jensen.
Både Bjarne Jensen og Rolf W. Carlsen avviser imidlertid at det brenner under føttene på NIT, om kapitalforhøyelsen drar ut.
-- Av hensyn til NITs nåværende eiere er det viktigere for oss å få en riktig pris, enn å få en rask avtale, sier Rolf W Carlsen.
Petter Gottschalk støtter seg til runde formuleringer, ledelsesteori og billedbruk når han formidler sine tanker om hvordan NIT skal komme tilbake på beina. Hvilke konsekvenser den videre omstillingen vil få for NITs åtte avdelingskontorer og 940 ansatte ønsker han ikke å snakke høyt om.
For å utdype forklaringen sammenligner han med forskjellen på selskaper som Norsk Data og IBM på den ene siden og Sysdeco og Microsoft på den andre. Gottschalks poeng er at det på programvare og ikke maskinvare at mulighetene for fortjeneste ligger. Men han er ytterst forsiktig med å kommentere hvordan dette skal påvirke NIT som organisasjon.
-- Jeg har ikke noe godt svar på det i dag. Men regnskapstallene viser at vi selger til under selvkost. Spørsmålet er om det er prisen eller selvkost det er noe galt med. Målet er å tilføre produktene noe som forsvarer en høyere pris, mener Gottschalk.
Personlig mener Gottschalk at ingen bør være ansatt i et selskap i mer enn ti år. Det gjelder ledere like mye som ansatte på golvet. En hedersbevisning som å få gullklokka etter lang og tro tjeneste på samme arbeidsplass har han ingen tro på. Med dette indikerer Gottschalk at ansiennitetsprinsippene vil bli satt til side om det skulle bli aktuelt med nye oppsigelser
-- Et selskap som er så mye ute og kjører som NIT kan ikke ta slike hensyn. Vi må kunne gi gass og trå på bremsen samtidig. Det er hver enkelt ansatts bidrag til NIT som vil telle. Derfor kan vi komme i en situasjon hvor noen vil få sparken samtidig som vi ansetter andre, fastslår han.
Så langt har Petter Gottschalk kommet i sin strategiplan. Med Gottschalk i sjefsstolen må hver ansatt og avdeling dokumentere at de skaper verdier. I dag har han liten formening om hvem og hva som eventuelt skal sjaltes ut. NITs ansatte, kunder og eiere må dermed belage seg å vente til godt ut på nyåret før Petter Gottschalk vil sette preg på bedriften.
Ivar Kamsvåg
Konserntillittsvalg Stig Tørnvall har ingen problemer med å forstå at Bjarne Jensen trekker seg som styreformann.
Tørnvall, som også er representert i NITs styre, presiserer at han uttaler seg som tillittsvalgt og ikke som styremedlem. På tross av NITs store problemer har han forståelse for at Bjarne Jensen ønsker å trekke seg ut.
-- Jeg håper at avgangen ikke vil få noen negative konsekvenser for NIT. På bakgrunn av den situasjonen bedriften befinner seg i finner jeg det naturlig at han velger å gå av relativt samtidig med for tidligere direktør Jan Wibe. Jeg forstår også hans argument om at vervet som styreformann i NIT er for tidkrevende, uttaler Tørnvall.
Som konserntillittsvalgt har Tørnvall vært med på ansettelsen av Petter Gottschalk.
-- Jeg er positivt spent på hva Petter Gottschalk kan bidra med. Slik jeg kjenner han har han både vyer og gjennomslagskraft. Det inngir respekt når han gjør det klart at oppsigelser i seg selv ikke vil være noen løsning for NIT, mener Tørnvall.
Tørnvall har også forståelse for at Gottschalk vil sette ansiennitetsprinsippene til side hvis det skulle bli aktuelt med nye oppsigelser.
-- Den situasjonen har vi allerede levd med lenge og det har vi akseptert. Det er vi rett og slett nødt til i den bransjen vi lever i, mener han.
Heidi Egede-Nissen
Ved hjelp av datateknologi skal regjeringen få kontroll med milliarder av ubetalt studiegjeld. Utstrakt tilgang til sentrale EDB-registre og direkte trekk i lønn er noen av de virkemidler som skal tas i bruk.
I dag er det mulig å lure seg unna, men nye metoder skal få deg til å betale studiegjelden. Regjeringen vil bruke kraftigere lut overfor dem som gir blaffen i giroer fra Statens Lånekasse.
Planen er å bruke Statens Innkrevingssentral i Mo i Rana for å få inn ubetalte studielån. Finanskomiteen på Stortinget har sluttet seg til forslaget. I salderingsproposisjonen skal det settes av driftsmidler til gjennomføringen. Men før det fattes et formelt vedtak, skal Utdanningsdepartementet sende saken ut på høring.
Innkrevingssentralen har vide fullmakter til å innhente opplysninger og koble dataregistre. I tillegg kan de pålegge arbeidsgiver å trekke personer i lønn. Dette gjør Innkrevingssentralen med stort hell for ubetalte straffebøter og gammel bidragsgjeld.
Statens Lånekasses egne tall lyder på over 1,7 milliarder kroner som ikke lot seg inndrive i 1993. I tillegg vurderte Lånekassen ytterligere 1,2 milliarder kroner som tapsutsatt.
I Nasjonalbudsjettet for 1995 skriver Finansdepartementet at det i dag ligger saker i Lånekassens inkassoavdeling som utgjør omlag to milliarder kroner i tapte fordringer.
Regjeringen vil derfor gjøre Statens Innkrevingssentral (SI) til Lånekassens tvangsinnfordrer. Dette betyr at den effektive sentralen også får hjemmel til å drive innkasso på ubetalte studielån.
Alt gjøres via PCen. Med tilgang til de rette registre og utstrakt registerkobling, har sentralen full oversikt over personers økonomi.
-- Vi bruker EDB effektivt for å få den informasjonen vi har bruk for, sier Dagrunn Aasgaard, avdelingsleder i SI.
Foreløpige undersøkelser tyder på at det kan ligge betydelige gevinster i å gi SI en større rolle i innkrevingen av misligholdte lån i Lånekassen, skriver Finansdepartementet.
Statens Lånekasse har i det siste fått hard medfart for mangelfullt innkrevingsarbeid. Lånekassen har svært dårlig inkassopraksis, og somler for mye med å kreve inn lån. Rutinene er for dårlige, og styret preges av alt for studentvennlige medlemmer, heter det.
Til Lånekassens forsvar kan det sies at de mangler de nødvendige virkemidler for å få til effektiv gjeldsinndrivelse. De er helt avhengig av det lokale namsmannsapparat, men denne etaten har ikke tilgang til sentrale EDB-registre. Resultatet er at 75 prosent av sakene Lånekassen får tilbake fra Namsmannen er stemplet: "Intet til utlegg".
-- Vi er veldig skeptisk fordi vi er usikre på hvordan en slik ordning vil slå ut overfor de som virkelig har betalingsproblemer. Vi er opptatt av hvilke kriterier som legges til grunn for innkrevingen. Et studielån er noe helt annet enn et huslån eller billån, sier Kathrine Vangen, leder i Norsk Studentunion.
De store tapene til Lånekassen henger sammen med hele studiefinansieringen, mener hun. Det er ikke nok å se på beløpene. Man må samtidig vurdere folks inntekt, mener hun.
-- Det er ingen forskjell i tilbakebetalingen enten du tjener mye eller lite etter endt utdannelse. Dette slår veldig skjevt ut for de som har lave inntekter, i tillegg til at mange er i en tung etableringsfase. De bevisste unnasluntrerne vil vi komme til livs, men alle må ikke skjæres over en kam, sier Vangen.
* SI ble opprettet i 1990, etter at Stortinget besluttet å få fart i innkreving av gjeld til staten. SI er blitt en suksess, og får inn store summer hvert år.
Statens Innkrevingssentral
* Statens Datasentral gjorde jobben med å etablere SI. SDS kjører i dag alle systemene for SI.
* SI har en rekke oppgaver, blant annet innkreving av bøter, veigebyrer, gammel bidragsgjeld, gebyrer til SSB, El-tilsynet, Brønnøysund og Norges Bank.
* Nå går det også mot at SI får i oppgave å kreve inn Lånekassens restanser.
Heidi Egede-Nissen
En tøff og kostbar "ryddesjau" i Statens Datasentral har gitt resultater. Sist uke kunne bedriften motta beviset på at de har god orden og kvalitet i eget hus. ISO 9001-sertifikatet var i glass og ramme.
For snart to år siden startet SDS det omfattende arbeidet mot en ISO-sertifisering. SDS er den andre datasentralen, etter Landbruksdata, som kan bevise at de har orden i sysakene.
-- Vi tør hevde at vår ISO-sertifisering er den mest omfattende i bransjen. Sertifikatet dekker hele butikken, og omfatter områder ingen andre har fått kvalitetsstemplet ennå. Vi tilfredsstiller blant annet kravene til å levere integrerte systemer og til å gjennomføre radikale omstillingsprosesser, sier Knut Ottem, administrerende direktør i SDS.
Han kan vise fram diplomet som forteller at SDS er sertifisert etter ISO 9001-standarden, som er et kvalitetsstempel på utvikling og produksjon. I tillegg har de tilfredsstilt en underliggende standard -- 9000-3 -- som går på kvalitetssikring av programvare.
Fusjoner og oppkjøp har gitt SDS et "flerkulturelt miljø". Både ansatte og produkter fra ulike miljøer skal nå fungere sammen som en helhet.
-- En skikkelig gjennomgang og strømlinjeforming av interne prosesser var nødvendig uansett, sier Dag Roar Marthinussen, direktør for kvalitet- og kontrollerfunksjonen i SDS.
SDS har knyttet til seg omlag 10 eksterne miljøer siden 1986. De er enten integrert i hovedselskapet eller fungerer som datterselskaper under egne navn.
Statsdata og Oslodata er eksempler på miljøer som er integrert i SDS. EDI-Partner (tidligere EDI Med), Computas Ekspertsystemer og NOVIT ADB-systemer er datterselskaper. Totalt har SDS 430 ansatte i Oslo, Bergen, Trondheim, Mo i Rana og Kirkenes.
Datterselskapene har ikke vært med i ISO-sertifiseringen i denne omgang. Det har vært utfordrende nok å få morselskapet "uteksaminert".
-- Dette har vært som å gå opp til eksamen. Det har vært en tøff prosess. Vi måtte finne den beste praksisen, og implementere den. Utfordringen var å smi elementer sammen til felles holdninger. Det har vært harde, men nyttige tak, sier Marthinussen.
-- Vi har jobbet med kvalitetssikring bestandig, og ISO-sertifiseringen er en milepæl i dette arbeidet. I 1990-åra holder det ikke å bare vise til gode økonomiske resultater. Det er like viktig å ha tilfredse kunder, sier Marthinussen.
De økonomiske resultatene kan SDS ha et avslappet forhold til. Den statseide datasentralen kan vise til vekst i både omsetning og resultat for niende år på rad. Omsetningen i år vil passere en halv milliard kroner, og overskuddet på fem prosent er allerede sikret.
Men det skal også god økonomisk ryggrad til for å gjennomføre en omfattende ISO-standardisering. Det har kostet "flerfoldige millioner kroner" å få til de rutiner som skal til for å tilfredsstille kravene i ISO, sier Ottem.
-- Selve sertifikatet som Norske Veritas utsteder koster 30.000 kroner. Det er bare småpenger sett i forhold til det vi har investert i hele prosessen, fortsetter Ottem.
Men pengene og strevet var verdt det, mener SDS. Dessuten har målet hele tiden vært at kvaltitetssikringsarbeidet skal være lønnsomt, ikke et nytt byråkratisk element i bedriften. Ottem har selv understreket behovet for et praktisk rettet kvalitetsarbeid.
-- Ankepunktet mot denne typen standardisering er at det hemmer kreativiteten i en bedri ft. Men hensikten vår har vært å få bedre styring av kreativiteten. Dessuten er prosessen i seg selv utviklende. Her lærer man at ingenting kan skyves under teppet, sier Marthinussen.
Selv om beviset for kvalitet nå står i glass og ramme, vil Norske Veritas med jevne mellomrom kontrollere om ISO-standarden følges opp. Hvis ikke Veritas er fornøyd, kan man risikere å miste ISO-statusen, opplyser Ottem og Marthinussen.
Runar Rønningen
Den beste IT-strategien er den som setter bedriften i stand å reagere lynraskt på endringer i markedet, sier Bernhard H. Boar seniorkonsulent i AT&T Bell Laboratories.
Bernard H. Boar, eller Bernie som han presenterer seg selv, har skrevet tre bøker og allerede fått "guru-merkelappen" i amerikanske IT-miljøer. I dag arbeider han som konsulent ved prestisjetunge Bell Labs i New Jersey.
Bernie klikker seg raskt gjennom et velregissert "Power Point"-foredrag, når han deler sine tanker med AT&Ts norske kremkunder, under et seminar i et vintermørkt sjøfartsmuseum på Bygdøy.
-- Skal man seire på slagmarken i internasjonal business, må man ha konkurranse fortrinn. Har du ikke det vil du snart dø, understreker Boar.
Hele salen nikker, selv om de aller fleste synes at dette er rene selvfølgeligheter. Det er også neste foil. "Den beste strategien er å være VELDIG sterk", sier Bernie og dedikerer sin lærdom til den prøyssiske offiseren Karl von Clausewitz.
Bedriftene må hele tiden tilpasse seg forandringer. IT-systemene må være slik at det tillater bedriftene å reagere kreativt på endringer i markedet. Boar hevder at bedriften grovt sett har to måter å reagere på, når den møter konkurranse.
-- Du har bedriften som velger en utmattelseskamp-strategi (attrition fighter). Det andre alternativet er å velge en manøvrerings-strategi (maneuver), det betyr å holde seg i bevegelse og tilpasse seg endringene i markedet helt til konkurrenten trettes ut, sier Boar.
Boar trekker frem den tidligere tungvektsbokseren Muhammed Ali, som eksempel på det siste. "Dans som en sommerfugl og stikk som en bie", var tungvektskjempen Alis suksessfulle oppskrift.
IT-strategen henter også inspirasjon fra den kinesiske hærføreren Sun Tzu og science fiction TV-serien Star Trek. I Star Trek refererer han til de såkalte kameleonene, eller "shape shifters"
-- Utmattelseskjemperne, eller de store U'er, vil tape i lengden. Typiske eksempler er leverandørene av stormaskiner. De fikk konkurranse fra leverandører av mer åpne systemer og møtte veggen, sier Boar.
Samtlige i salen tenker på 1980-årenes IBM, databransjens klassiske skrekkhistorie. I etterpåklokskapens lys virker alt krystallklart og vinnerstrategien enkel. Med en dansende 100 kilo tung neger i underbevisstheten, skal kampen om markedsandeler vinnes.
Einar Ryvarden
LAS VEGAS: Motorola har mistet tålmodigheten med IBM og Apple. Selskapet vil ikke vente 6-18 måneder på operativsystem fra sine PowerPC-partnere, men bruker Windows NT. Taiwanske klonemakere og Motorola selv har startet salget av ferdige maskiner med Microsoft operativsystem.
Årets Comdex-messe snur opp ned på det tidligere bildet av kampen mellom de forskjellige PC-arkitekturene. Lanseringer og samarbeidsavtaler inngått de siste årene gir inntrykk av to hovedleiere -- Intel og Microsoft mot IBM, Motorola og Apple.
Men årets Comdex-messe viser en fremtid med flere prosessorer og bare et operativsystem - Windows NT.
Det synes tydelig at Motorola distanserer seg fra IBM og Apple til tross for fagre løfter om tett samarbeid. Den store Texas-baserte prosessorleverandøren satser for fullt på Microsoft og deres Windows NT. Med Windows NT skaffer Motorola seg et operativsystem med den kundeaksepten Microsoft og Windows-grensesnittet gir. Windows NT for PowerPC kommer i salg i februar, lover Motorola.
Da går startskuddet for salget av Motorola og rekke kloneleverandørers PowerPC-PCer. Det mangler ikke programvare. En rekke leverandører, blant dem Microsoft og Novell, viste PowerPC NT-versjoner av sine programmer på Comdex.
I USA har Motorola allerede startet salget av sine nye maskiner.
-- Vi selger de første maskinene med AIX, men bytter til Windows NT så snart dette operativsystemet blir tilgjengelig. Kundene er ikke i tvil -- de ønsker ikke OS/2 eller AIX -- det er NT de skal ha, forteller sier Motorolas markedssjef for Asia, Kevin Meyer til Computerworld Norge.
Motorola selger foreløpig ikke sine produkter i Norge, men norske brukere vil trolig kunne velge mellom flere kloneleverandører i løpet av våren.
-- Motorola går ikke bak ryggen vår, de har full rett til å bruke Windows NT. Vi tar Motorolas markedsføring av PowerPC-maskiner med Windows NT med stor ro. Motorola har jo ingen markedsføringskanal, og slikt tar tid å bygge opp, Ole Bjørn Rasmussen, plattformsjef hos IBM Norge.
Rasmussen forteller at i tillegg til deres P40 PowerPC Unix-maskin, planlegger IBM å lansere servere med 2 til 8 PowerPC 601-prosessorer.
Maskiner laget etter den nye standarden kan kjøre Apples Mac-operativsystem sammen med OS/2, AIX og Windows NT. Men slike maskiner dukker først opp i 1996. IBM er heller ikke ferdig med OS/2 for PowerPC og deres AIX mangler applikasjoner.
Motorola satser derfor for fullt på Windows NT for å selge sine prosessorer. På Comdex visste selskapet fram to ferdige PCer og Powerstack-serverne de lanserte tidligere i måneden.
Til tross for samarbeidsavtale, brukte Motorola og klonemakerne bare Windows NT på Comdex. IBM holdt seg til AIX, selskapets Unix-versjon og visste fram en alfa-versjon av OS/2 for PowerPC. IBM har endelig innrømmet at systemet først er ferdig til sommeren.
Med Windows NT rett rundt svingen girer Motorola opp salget av PowerPC-hovedkort. Computerworld Norge kunne for to uker siden avsløre at Motorola har vært i kontakt med alle større PC-produsenter i Europa, inkludert norske Datavarehuset.
Sammen med Motorola på deres Comdex-stand stod det syv taiwanske klonprodusenter som bare kjøper PowerPC-brikkene fra Motorola. Selskapene tilbyr både ferdige maskiner og hovedkort med PowerPC 601, 603 og 604.
Motorolas partnere IBM og Apple tilbyr bare maskiner med 601-brikken og måtte finne seg i at Motorola stjal all glansen. Med Windows NT trakk Texas-selskapet og deres partnere store skarer tilskuere.
Av Motorolas partnere imponerer amerikanske Firepower mest. Selskapet tilbyr dobbel-prosessorkortet med to 604-prosessorer. Rundt regnet gir dette en ytelse på 3,5 ganger en PC med en 90 MHz Pentium-brikke. Firepower hevder at maskiner med dette hovedkortet vil koste 30-35.000 kroner i USA.
Powerstack-serverne er også bygget slik at det er enkelt å utvide dem. Komponenter som harddisker, CD-ROM og utvidelseskort skyves inn på skinner inn i plugger, noe som gir kabelfri forbindelse.
E603-66 er den billigste versjonen, bygget rundt en PowerPC 603 prosessor og ISA buss samt SCSI-buss og lydkort. Den dyrere E604-100 har en 604-prosessor og PCI-buss. Den ISA-baserte serveren starter på 40.000 kroner, mens PCI-modellen starter på 55.000 kroner.
PowerPC-PCer
Firepower 4100/2-hovedkort
To stk. 100 Mhz 604 prosessorer, ISA og PCI-buss, 64 bits PCI, grafikkort, Fast SCSI-2 kontroller, PCI Ethernet-kort, stereo 16 bits lyd inn og ut samt Windows NT. Starter på 30.000
Motorola DT 604-100
Bare en 604-brikke, men ellers det samme som Firepower-systemet. Lavprofilmodellen DT starter på 30.000 kr. i USA, minitower-modellen MT koster 500 kr. mer.
Runar Rønningen
Telekomgiganten BT og Microsoft undertegnet nylig en avtale om leveranse av datakommunikasjon i Europa og Stillehavs-regionen. Avtalen betyr trolig at det norske Televerket får en sentral plass, når Microsofts nettverk skal på lufta i Norden.
Tormod Hermansen og Televerket kan få uventet drahjelp, når programvaremogulen Bill Gates og hans Microsoft prøver å skaffe seg dominans innen markedet for on-line-tjenester.
Microsoft har nemlig undertegnet en avtale med Televerkets forlovede, den britiske telekommunikasjonsgiganten BT. BT er valgt som leverandør av et nettverk for datakommunikasjon i Europa og den asiatiske Stillehavs-regionen. Kontrakten er verdt flere titalls millioner norske kroner, uten at BT vil tallfeste den nærmere.
Når avtalen skal implementeres i Norden, vil den trolig få hyggelige konsekvenser for det norske Televerket og ikke minst det deleide datterselskapet Telepost Communication.
-- Det er klart at vi ser positivt på at Microsoft valgte BT som sin nettverksleverandør. Jeg vil imidlertid være meget forsiktig med å spå noe om vår rolle i det hele. Det er litt for tidlig, sier administrerende direktør Bent Brugård i Telepost Communication.
BT nettverkstjenester skal utgjøre en del av Microsofts verdensomspennende interaktive nettverk, The Microsoft Network, som kommer til å bli introdusert til neste år. Alfred Mockett, lederen for BTs avdeling Global Communications, understreker at avtalen er en av BTs største internasjonale forretninger hittil og at den beviser BTs styrke innen global kommunikasjon.
Programvarekjempen Microsoft ønsker å utnytte sin dominans på PC-operativsystemer, når selskapet nå legger bredsiden til og satser på on-line-tjenester. Alle brukere av Microsofts nye operativssystem for PC, Windows 95, vil derfor få tilbud om tilgang til Microsoft-nettet.
Bill Gates har til og med vært frekk nok til å bygge inn en egen aksessknapp til on-line-tjenesten i Windows 95. Dermed kan brukeren lett koble seg opp og få tilgang til nyhetstjenester, el.post, oppslagsverk og alt annet Microsoft finner på å tilby.
Kristin Mack Løvdal
IT og miljøvern - to sider av samme sak? At databransjen også tar ansvar for miljøet, ble i alle fall slått fast under utdelingen av den første grønne IT-prisen. Hydro vant prisen for et program som kraftig har redusert utslippene ved anlegget i Glomfjord.
For første gang bruker verden mer penger på informasjonsteknologi enn energi. Dette faktum var noe av bakgrunnen for en ny grønn IT-pris som ble utdelt denne uken.
-- Vi ønsket å fokusere på mulighetene ved bruk av informasjonsteknologi som tross alt er store sammenlignet med miljøproblemene teknologien skaper, sier Stig Arff, administrerende direktør i Den norske Dataforening.
Prisen ble utdelt i forbindelse med et miniseminar om IT for et bærekraftig samfunn som ble arrangert av Grønt Arbeidsliv.
Det er i dag nærmere 600.000 private PCer, og med en beregnet levetid på rundt tre år er avfallet et potensielt miljøproblem i seg selv.
-- Men fra 70-90 prosent av utstyret er resirkulerbart, og i stadig flere land har det vokst frem en egen gjenbruksnæring, sier Arrf, som stiller spørsmålet om hvorfor ikke flere i Norge satser på en gjenbruk av utradert datautstyr.
-- Vi la også vekt på en grønn profil og at denne kunne brukes i markedsføringen, sier Morten Hansen, administrerende direktør i IDG Norge.
Prisen ble delt ut av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Han kom i sitt innlegg inn på viktigheten av å markere informasjonsteknologiens plass i miljøarbeidet, og pekte spesielt på to områder hvor IT kan bidra i dette arbeidet. Det ene er behovet for teknologi for å samle og bearbeide informasjon om miljøtrusselen lokalt og globalt. Den andre store gevinsten ved bruk av IT ligger i muligheten for å transportere informasjon raskt, billig og miljøvennlig som elektronisk post via nettene.
-- Vi må være villig til nytenkning, spesielt innen transport, sier Berntsen.
For eksempel vil telependling og videokonferanser ikke bare ofte føre til økt livskvalitet for menneskene involvert, men også ha klare miljømessige gevinster. I miljøverndepartementet er det allerede installert utstyr for videokonferanser.
-- Vi hadde da to veier å gå. Det ene var mer tung rensing eller en løsning med IT. IT-alternativet ble valgt fordi denne løsningen var billigst og førte til maksimal utnyttelse av eksisterende anlegg, sier Tore Matre, produksjonssjef ved Hydro Agri i Glomfjord.
Utviklingen av Utslipps Kontroll Programmet har foregått ved Hydros Forskningssenter i Porsgrunn og startet i 1990. Under arbeidet ble det lagt vekt på et nært samarbeide med operatørene på anlegget i Glomfjord. Programmet består av to deler hvorav Operativstøtte Systemet (OSS) er kjernen som skal oppdage og advare ved utslipp. I tillegg er det et rapport- og dokumenteringssystem (RDS).
-- Operativstøtte-systemet hjelper til å diagnostisere, finne årsaken til utslippene samtidig som programmet også advarer mot forstyrrelser som kan føre til utslipp, sier Jan Arvid Granklev ved forskningssenteret i Porsgrunn.
Norsk Hydro takker Statens Forurensningstilsyn for samarbeidet under utviklingen av Utslipps Kontroll Programmet.
Heidi Egede-Nissen
-- Utenfor EU blir det ikke mulig å eksportere Cinet-PCer ut av Norge. Med Norge i EU kan vi bygge opp en betydelig eksportvirksomhet. EU-medlemsskap vil skape vekst og nye arbeidsplasser i Norge.
Det sier Øystein Moan, administrerende direktør i dataselskapet Cinet. Moan mener EU-medlemsskap vil skape nye muligheter for bedriften.
Han får følge av Tom Schmidt, administrerende direktør i Datavarehuset. Schmidt mener det er en ubetinget fordel for dataprodusenter i Norge hvis det blir ja til EU førstkommende mandag.
Moan antyder en vekst på 10-15 nye arbeidsplasser i Cinet som en direkte konsekvens av et EU-medlemsskap. Schmidt ser også muligheter for nye arbeidsplasser.
Cinet er eid av hollandske Getronix. Dersom det blir nei i Norge vurderer Cinet i samarbeid med sine eiere om å produsere Cinet-datamaskiner i Holland. Men dette innebærer ingen trussel om å flagge ut produksjonen fra Norge.
-- Vi vil fortsatt produsere datamaskiner i Norge. Men med et EU-medlemsskap vil vi øke produksjonen kraftig med tanke på eksport. Det er ikke dyrere å produsere i Norge enn i Holland, sier Moan.
Å få tilgang til fri flyt av varer innenfor EU vil spare Cinet for store tollutgifter og byråkrati.
-- Det er klart vi blir konkurranseutsatt i EU, men det blir ikke stort tøffere enn vår bransje lever med i dag. Fordelen er også at vi slipper det byråkratiet tollreglene fører med seg, sier Moan.
Også Datavarehuset sliter med tollgrensene. Datavarehuset har selskaper i Norge, Sverige, Danmark og Finnland. Selskapet kjøper komponenter fra hele verden, og setter sammen disse til ferdige produkter i Norge.
-- Når vi foredler produkter i Norge for reeksport får vi merkostnader på toll. Utarbeidelsen av tolldeklarasjoner er dessuten et byråkrati uten like, sier Schmidt.
Han tror alle norske dataleverandører med selskaper i andre skandinaviske land opplever det på samme måten. Selskaper som Santec, Micro Software og flere sitter i samme båt.
-- Både Cinet og vi vil greie oss bra i EU-markedet, selv om konkurransen blir større. Vi er ikke så store, men har desto større evne til å tilpasse oss ny teknologi og kan lansere ny teknologi fortere enn gigantene i Europa, sier Schmidt.
Heidi Egede-Nissen
Teknologibedriftene i Norge sier ja til EU. Både ansatte og arbeidsgivere mener medlemsskap sikrer arbeidsplassene best.
Nesten uten unntak ser alle at medlemsskap gir best mulighet til bedre resultater og sikrere arbeidsplasser. Selskaper som Alcatel STK, Siemens, ABB Nera, Sysdeco Innovation, Norcontrol, Tandberg Data, Norsk Forsvarsteknologi og Hernis Scan Systems konkluderer med et ja.
De er alle medlemmer av Teknologibedriftenes Landsforening (TBL), som organiserer 2000 teknologibedrifer i Norge. Disse selskapene utgjør den største industrigrenen i Norge med nærmere 100.000 arbeidsplasser. Dette er flere enn i landbruk, fiske og skogbruk til sammen.
IT-industriens bransjeforening (ITF) i TBL mener medlemsskap er avgjørende for norsk IT-industri.
-- Hvis vi sier nei vil vi beholde forpliktelsene i EØS-avtalen, men mulighetene blir borte. Norske myndigheter får ikke være med å utvikle applikasjoner til Bangemann-planen, som nå følges opp i EU. Alt som gjelder infrastruktur på IT-siden ligger utenfor EØS-avtalen, sier Jørn Sperstad, daglig leder i ITF.
Terje B. Olsen, leder for IT-planen for næringslivet i Norges Forskningsråd bekrefter at det blir vanskeligere å samarbeide med Europa om Bangemann-planen hvis vi står utenfor.
-- Hvis vi sier ja til EU blir vi dratt med i dette arbeidet. Hvis vi sier nei, kan vi kun sette igang egne initiativ, sier Olsen.
Heidi Egede-Nissen
SOPHIA ANTIPOLIS: Norge påvirker europeisk telestandardisering. Nordmenn reiser i skytteltrafikk til teleorganisasjonen ETSI for å utvikle framtidas telekomsystemer.
GSM, ISDN, ATM. Mange kjenner de nye akronymene. Men hvor kommer de fra? Svaret er den europeiske telestandardiseringsorganisasjonen ETSI, lokalisert i tekno-parken Sophia Antipolis, like utenfor Cannes.
Her finner vi nordmenn i en rekke sammenhenger. Tre nordmenn leder hver sin tekniske komité i ETSI. I tillegg jobber et 40-50 talls nordmenn i forhold til organisasjonen.
Arne Søyland, overingeniør i Statens teleforvaltning er en av flere nordmenn som jobber mot ETSI. Hans felt er digital trådløs kommunikasjon.
-- Hvis du er på de riktige møtene, er det stor mulighet for å påvirke, sier Søyland.
ATM -- bredbåndsteknologien som gjør det mulig å sende store mengder informasjon over det eksisterende telenettet -- er også under utvikling her.
Gjennom ETSI er Europa blitt en maktfaktor på telekommunikasjon. Norge er representert med fem medlemmer. I ETSI jobber de sammen med hele Vest Europa og noen tidligere østblokkland.
-- De europeiske standardene som fastsettes her blir automatisk implementert i Norge. Det er derfor svært viktig å delta i denne prosessen, sier Søyland.
I Statens teleforvaltning (STF) er 15 medarbeidere engasjert mot ETSI. STF leder den norske ETSI-delegasjonen, og sitter i generalforsamling og teknisk forsamling på vegne av Norge.
Søyland mener det i Norge er bred aksept for at det er viktig å delta i standardiseringsarbeidet -- til tross for at det er kostbart. Kommersielle medlemmer betaler i forhold til omsetning. Offentlige institusjoner betaler i forhold til landets brutto nasjonalprodukt. Minsteavgiften er omlag 60.000 kroner i året (7300 ECU). De største medlemmene betaler opp mot 30 ganger dette beløpet.
I tillegg pågår mye arbeid på frivillig basis. I praksis betaler arbeidsgiveren for at en ansatt bruker tid i ETSI. Arbeidet organiseres i 12 tekniske komiteer og nesten 60 under-komiteer.
-- Det er disse frivillige som er ETSIs helter. De gjør en enorm innsats helt gratis, sier Christopher Corbit, ansvarlig for eksterne relasjoner i ETSI.
Tilsammen jobber ETSI-systemet med 2000 standardiseringsoppgaver. De mest sentrale oppgavene er innen GSM, digitale trådløse telekommunikasjonssystemer (DECT), ISDN, digitalt fjernsyn, europeisk radiosmeldingssystem (ERMES) osv.
Både når EU-kommisjonen og industrien tar initiativ til nye oppgaver forventes raske resultater. ETSI produserer i gjennomsnitt en standard om dagen, ser Corbit.
-- Vi er den mest effektive standardiseringsorganisasjonen. Det tar omlag fire år fra arbeidet med en standard starter til den er godkjent i alle medlemslandene. Vi forsøker å korte ned denne prosessen enda mer, men må også passe på kvaliteten, sier Corbit.
Standarder innen telekommunikasjon og IT er svært viktig for Europas konkurranseevne. Et harmonisert tele-Europa kan være avgjørende i kampen mot USAs dominans på informasjonsmotorveiene.
Samtidig må standarder komme på et riktig tidspunkt. Kommer de for tidlig, kan de hindre viktig utvikling. Kommer de for sent, kan de bli nødt til å konkurrere med "de facto" standarder.
ETSI samarbeider med andre standardiseringsorganisasjoner, som CEN, CENELEC, ISO og IEC. ETSI vil også styrke samarbeidet med brukerorganisasjoner.
-- Brukerne bidrar gjennom den internasjonale telekom-bruker organisasjonen. De gir vårt institutt kredibilitet, sier Corbit.
ETSI ble etablert i 1988. I Europa fantes da CEPT, en sammenslutning av europeiske tele- og postadministrasjoner. EU-kommisjonen og CEPT etablerte ETSI i fellesskap.
* ETSI (European Telecommunications Standards Institute) er mest kjent for utvikling av GSM. Standarden brukes i hele Europa. USA vurderer å ta i bruk deler av GSM i sitt digitale mobilnett.
ETSI
* ETSI jobber med standarder i grenseområdet telekom, IT og kringkasting. Hele EU, EFTA og noen tidligere østblokkland er med.
* Norge har fem medlemmer i ETSI: Statens teleforvaltning, Televerket, Netcom, Alcatel STK og ABB Nera.
* Professor Rolf Stette (NTH) leder teknisk komité for satellitter og jordstasjoner.
* Eirik Bliksrud (STF) leder underkomité for maritime radiosystemer, Trond Ulseth (Televerket) leder underkomité for audiovisuelt terminalutstyr.
* Storbritannia er størst i ETSI med over 90 medlemmer. Dernest kommer Tyskland og Frankrike med 50 hver.
* Industrien er største aktør i ETSI, med over 50 prosent av medlemsmassen. Så kommer nettverksoperatører, televerk, forskning og brukere.
Denne saken er ennå ikke ute av verden. Kort tid etter at GSM-telefonene kom i bruk ble det klart at standarden gir skurring i øret hos høreapparatbrukere.
ETSI har også sine skjær i sjøen. Det mest kjente er at GSM-standarden forstyrrer høreapparatbrukere.
Den danske Telestyrelsen har i en rapport konkludert med at påstandene om skurring er korrekt, men at forstyrrelsene ikke er så dramatiske som først antatt.
Undersøkelsen viser at forstyrrelsene først og fremst er aktuelt når folk med høreapparat selv bruker GSM eller trådløse telefoner basert på DECT-standarden.
Telestyrelsen har testet de mest brukte høreapparatene på det danske markedet. Resultatet er at 84 prosent av høreapparatene ikke er immune mot støy når GSM-telefonen brukes ved samme øre som høreapparatet.
Rapporten viser videre at 82 prosent av høreapparatene ikke lar seg forstyrre av andres bruk av 2 watts GSM-telefoner. De danske konklusjonene er svært viktig for Norge, fordi de fleste høreapparatene på det norske markedet kommer fra Danmark.
-- Konklusjonen er en oppmuntring. De mest solgte høreapparatene vil ikke bli forstyrret av GSM-telefonene. Men det er ikke dermed sagt at dette ikke er et problem, sier Jarl Fjerdingby i Statens teleforvaltning.
Hensyn til folk med spesielle behov skal bli tatt bedre vare på i framtida, lover ETSI.
Kristin Mack Løvdal
Norges Forskningsråd går offensivt ut og inviterer norske bedrifter til å være med i CRAFT-prosjektet. Fra norsk side er automatisering og prosesstyring noen av områdene det satses på .
Bjørn Henriksen fra Norges Forskningsråd er norsk koordinator for CRAFT, som er EUs programmets virkemiddel for å legge forholdene til rette for små og mellomstore bedrifter. Ca. 15 prosent av EUs program-midler er avsatt til denne gruppen bedrifter.
Små og mellomstore bedrifter (SMB) er i denne sammenheng bedrifter med mindre enn 500 ansatte og med en omsetning på mindre enn 320 millioner kroner (38 millioner ECU). CRAFT er også rettet mot bedrifter som ikke har egne forskningsressurser.
-- Norske bedrifter har ikke tidligere søkt om midler gjennom CRAFT-prosjektet. Årsakene til dette kan være flere, men mange føler vel at det er lang vei til Brussel, sier Henriksen.
-- I tiden fremover vil vi gå aktivt ut og intervjue og invitere norske bedrifter til å delta i prosjektene, sier Henriksen.
For søknader er det en to-trinns prosedyre. Det er løpende behandling av søknadene og derfor ingen søknadsfrist.
Computerworld har tidligere omtalt tvistemålet mellom Unique og tidligere ansatte. Saken som har versert i retten over flere år dreier seg om prisfastsettelse av de tidligere aksjonærenes aksjer.
Administrerende direktør Aage Sandvold i Unique møter liten forståelse i retten.
Etter flere runder i rettsapparatet må Sandvold bite i det sure eplet. I Gulating lagmannsrett ble prisen på aksjene fastsatt til seks millioner kroner. Sandvold har ikke nådd fram med sine synspunkter i et kjæremål til Høyesterett. Dommen fra lagmannsretten er dermed rettskraftig.
I tillegg har tidligere direktør Victor Moe blitt tilkjent 400.000 kroner i erstatning av Trondheim byrett. Retten har funnet at oppsigelsen av Moe var ulovlig. Aage Sandvold har anket denne saken. (IK)
18. mai foretok Business Software Alliance, under ledelse av Per Morten Hoff i KDL, en razzia i Stavangerbedriften Hitec. Bakgrunnen var mistanke om at bedriften benyttet piratkopierte programmer i sin daglige drift.
Thrilleren om bevismaterialet i Hitec-saken har ingen ende.
Senere nektet Namsmannen BSA tilgang på de innsamlede bevisene. BSA anket saken og har nå fått delvis medhold i Stavanger Byrett. BSA får ikke tilgang til bevisene selv, men retten vil gjennomgå bevisene selv ved en eventuell rettssak.
Hitec har allerede bestemt seg for å anke byrettens vedtaket inn for en høyere rett. Advokat Gøsta Thommesen, som representerer BSA i Norge, vil avvente anken før han eventuelt vil gå til sak mot Hitec.
Hitec på sin side har allerede varslet et søksmål mot BSA og KDL på bakgrunn av hvordan organisasjonene har svertet Hitec i media.
CAD CAM CENTRE skifter navn til MicroSummit og flytter inn i Summits lokaler i Sandvika utenfor Oslo.
Summit Systems har overtatt Slemmestad-selskapet CAD CAM CENTRE.
CAD CAM CENTRE er den eldste operative Intergraph-forhandler i Norge. Selskapet er kjent som et sterkt DAP-miljø. (ML)
Heidi Egede-Nissen
-- Det er alltid en risiko knyttet til utviklingsarbeid. Ingenting er sikkert, heller ikke i arbeidet med en elektronisk avis for blinde.
Det sier statssekretær Ole Jacob Frich i Sosialdepartementet. Han bekrefter at DAVIS-prosjektet har støtt på en god del vanskeligheter, men prosjektet er ikke så useriøst som Computerworld Norge gir inntrykk av, sier han.
Sosialdepartementet har bevilget 1,3 millioner kroner til Aftenposten, som med satellitter og svensk TV4s tekst-TV skal overføre sitt morgennummer elektronisk til blinde. Aftenposten har søkt om nye |,3 millioner for neste år.
Prosjektet kritisereres for manglende evaluering, manglende krav til varig drift og kostbart teknologivalg.
Frich sier at Sosialdepartementet planlegger å fortsette prosjektet i 1995. Selv om han ikke kan garantere varig drift, mener han Aftenposten har størst ressurser til å fortsette med et tilbud til blinde etter prosjektperiodens slutt.
-- Dette er er FoU-kontrakt, og Aftenposten kom med det beste og billigste tilbudet. Vi har brukt faglige råd, blant annet fra Sintef og Televerkets Forskningsinstitutt, sier Frich.
Dersom ting går galt vil departementet overta utstyret som brukes i prosjektet. Dette dreier seg om parabolantenner og spesialutviklede tekst-TV-kort. Dersom avisa ikke kommer på lufta er det grunnlag for å kreve refusjon, sier Frich.
-- Prosjektet er en videreføring av kjent og brukervennlig teknologi som er brukt i Sverige. Vi valgte Aftenposten fordi vi ikke ville finne opp kruttet på nytt, sier Frich.
Bak utnevnelsen står selskapet Compass, som har evaluert hundre selskaper for å komme fram til en vinner. I følge Compass var SAS mer enn 50 prosent mer effektive enn gjennomsnittet av de 100 virksomhetene i konkurransen.
SAS er kåret til den bedrift med den mest effektive EDB-sentralen i Skandinavia.
Fra 1992 til 1994 har SAS redusert prisen per IBM maskinenhet med 58 prosent på driftsytelser. Tilsvarende tall for selskapets Unisysmaskiner er 50 prosent.
Runar Rønningen
Dersom Norge blir medlem av EU slår det svært heldig ut for programvarehus i distriktene. EUs strukturfond åpner for milliardstøtte til de som tør å satse nytt og utradisjonelt.
Få næringer er like lite avhengige av en lokalisering i bysentrene som programvarebransjen. Med rimelig tilgang til den elektroniske motorvei skal man kunne jobbe fra hvilken som helst fjellbygd eller forblåste nes.
Muligheter for såkalt telependling blir stadig bedre. Utviklingen av nye teknologiske løsninger for video-konferanse utstyr og elektronisk post er med å fremskynde denne utviklingen.
For å få til omstilling i regioner med industriell tilbakegang, gir EU betydelig økonomisk støtte fra sitt strukturfond. Mye av støtten er rettet mot utvikling av mer allsidig næringsvirksomhet i distriktene. For den som ønsker å etablere et programvarehus utenfor Oslo-gryta er dette midt i blinken.
-- Vi mener at programvarebransjen er blant de næringer som er minst avhengig av sentral lokalisering. De største kostnadene tas med utviklingen av produktet. Når produktet først er utviklet er produksjon og transportkostnadene svært lave, understreker formann i programvarebedriftenes fagforum Sigurd E. Gjertsen.
-- Programvarebedriftenes fagforum har ikke tatt noe offisielt standpunkt i EU-kampen. Vi ser det imidlertid som veldig positivt dersom strukturfondene kan hjelpe til med etableringen av nye programvarehus i land-distriktene, sier Sigurd E. Gjertsen.
I dag er det mellom 200 og 300 norske bedrifter som lever av programvare. Bransjen representerer en årlig omsetning på over tre milliarder kroner og har mellom to og tre tusen ansatte. Tilveksten av nye selskaper er også meget god.
Formannen i programvarebedriftenes fagforum (PROFF), Sigurd E. Gjertsen, er også administrerende direktør i programvarehuset Formula Open Soft, som er en del av det børsnoterte Merkantildata-konsernet. Merkantildata har de siste årene bygget opp en betydelig applikasjons-satsing.
En av de siste års børskometer, Sysdeco Group, satser utelukkende på programvare. Konsernet har den siste tiden hatt betydelig vekst i både omsetning og resultat. Ved siden av de to største, har det grodd opp mellom to og tre hundre andre.
Programvarebedriftenes Fagforum, PROFF
Programvarebransjen i Norge:
PROFF ble etablert i 1992 og organisasjonen skal bidra til bedre profilering av bransjen utad, samtidig som den skal fremme samarbeid innad i bransjen.
Årlig omsetning:
ca. tre milliarder kroner
Antall bedrifter:
mellom 200 og 300
Antall ansatte:
2000-3000
Runar Rønningen
Norske regioner med industriell tilbakegang kan frem til 1999 få tilført to milliarder kroner fra EUs strukturfond. I tillegg kommer en nasjonal medfinansiering på mellom to og fire milliarder kroner.
Det er ikke lenger bare bedrifter i de aller nordligste fylkene som kan få hjelp til omstilling. EUs strukturfond innebærer et nytt element i norsk regionalpolitikk. For første gang vil områder i det sentrale Østlandsområdet omfattes av regionalpolitikken.
Mål to i EUs strukturfond er omstilling i regioner med industriell tilbakegang. Mål to-områdene som Norge vil få akseptert, er sentrale Østfold og Grenlandsområdet. Mål to-området omfatter 6,6 prosent av landets befolkning.
Industrien i disse områdene har stått overfor store problemer de siste årene og regionene har et enormt behov for industriell nyskapning og omstilling. Moderne industri med forankring i informasjonsteknologien har med andre ord mye å tjene på å etablere seg i disse områdene.
Ved siden av mål to, vil EUs femte målsetting med strukturfondene komme distriktene til gode, dersom Norge blir medlem av EU. Mål 5b er utvikling av mer allsidig næringsvirksomhet i land-distriktene. Dette omfatter store deler av Sør-Norge.
I tillegg vil Norge få betydelig støtte som følge av mål nummer seks, støtte til arktiske strøk. Dette vil komme alle de tre nordligste fylkene til gode. Den samlede befolkningsdekningen innenfor områdene 6, 2b og 5b blir derved i overkant av 44 prosent av befolkningen.
Den finansielle rammen for mål 2 og 5b er ikke endelig fastsatt, om innsatsen vil bli finansiert innen den samlede rammen for målområdene 2, 3, 4, 5a og 5b. Denne rammen er på 6,4 milliarder kroner frem til år 1999.
Innsatsen i mål 2 og 5b kan samlet komme opp i omlag to milliarder kroner i perioden. I tillegg kommer en nasjonal medfinansiering på mellom to og fire milliarder kroner.
Kristin Mack Løvdal
Med 16 milliarder kroner i løpet av en fireårs periode og større vekt på samarbeide, skal IT-programmet bedre konkurranse-evnen for all europeisk industri.
På EU Forskerinfo sine informasjonsdager om EUs fjerde rammeprogram for forskning, utvikling og demonstrasjon 1994-1998, var det satt av en dag til produksjons- og materialteknologi. Totalt finansierer EU IT-forskning med 16 milliarder kroner i den kommende fireårsperioden.
-- Hovedmålsettingen for disse årene er å sikre at europeisk IT-industri overlever, sier Tron Espeli som er norsk koordinator for EUs IT-program ved Norges Forskningsråd.
EUs forsknings- og utviklingsprogram for informasjonsteknologi som kalles ESPRIT IV, er en videreføring av ESPRIT-programmet som ble startet på midten av åtti-tallet.
-- Den gangen var det lite samarbeid mellom de store europeiske selskapene. Gjennom ESPRIT I endret dette seg, men det er ikke lett å si om dette har bidratt til økt konkurranse-evne, sier han.
-- Det skal være en møteplass for bedrifter som er avanserte IT brukere og IT-industrien, sier Espeli.
I tillegg til "tradisjonelle" forsknings- og utviklingsprosjekter vil derfor det nye IT-programmet også omfatte demonstrasjonsprosjekter og utprøving av teknologi i samarbeid med brukermiljøene.
-- Et leverandør/bruker-samarbeid er kjennetegnet på satsingen de neste årene, og det forutsetter i programmet at begge er aktører, sier han.
Hovedtyngden av program-midlene vil gå til industrielt baserte utviklingsprosjekter, og her gjelder den vanlige regelen om at søknadene må fremmes av et konsortium med minst to bedrifter fra ulike EØS/EU-land. Norske bedrifter kan med andre ord være med uavhengig av et norsk medlemskap i unionen.
-- Det vil også her være spesielle støtteordninger for små og mellomstore bedrifter, såkalte SMB bedrifter, sier Espeli.
Kristin Mack Løvdal
Europeiske bilister kommer til å merke bruken av veinettet direkte på lommeboka. Norske Micro Design er involvert i et prosjekt hvor myndighetene kan operere med differensierte priser avhengig av belastningen på veinettet.
Som en av EUs fire friheter er transport i og mellom medlemslandene, viktig for de europeiske landene i årene fremover. Store belastninger på veinettet og dertil medfølende miljøproblemer gjør at medlemslandene ser seg nødt til å avgiftsbelegge bruken av veinettet. Veiprising vil ikke lenger være et ukjent begrep.
-- Transport teknologi vil stå helt sentralt i årene fremover fordi det vil bli nødvendig med ulike prisstrukturer for kjøring på motorveier. Dette vil kunne være ett av flere tiltak for å flytte tidspunktene for kjøring på veiene, mener Lilia Halsen i Selbu-selskapet Micro Design.
Micro Design er blant annet med på et prosjekt på motorveien mellom Bonn og Køln. Hensikten med prosjektet er å se på betaling for bruk av motorveier. Micro Design har allerede en installasjon på denne veien.
Gjennom ADEPT (Automatic Debeting and Electronic Payment for Transport) har deltagerne blitt enige om en felles kommunikasjonsstandard for fremtidens trafikk-teknologi. Denne standarden tar for seg kommunikasjonslinken brikke/veikant. Løsningene er foreløpig implementert i fem testbyer, hvorav Lisboa er en.
-- Her bruker vi et smartkort som gjør at bilistene på de største innfartsveiene til Lisboa kan booke parkeringsplass- og tid i bilen. De betaler i bomringen og vel fremme kan de kjøre rett inn i parkeringshuset og betaler med samme kortet når de drar, sier Lilia Halsen.
Et annen prosjekt Micro Design er med på er Gaudi, som står for General and Advanced Urban Debeting Innovation. Her er det også forsøksprosjekter gående i fem byer. Hensikten er å komme frem til gode løsninger for integrert betaling hvor et større antall tjenester kan betales med samme kortet.
-- I forbindelse med Gaudi starter vi opp et forsøksprosjekt i Trondheim neste år, forteller Halsen.
I prosjektet vil det bli plukket ut 1.000 brukere i et begrenset testområde. Brukerne vil få tilbud om et smartkort til hver familiemedlem. Kortet kan benyttes som betaling i bomringen, ved bruk av telefon og på buss og bane. Det hele avregnes sentralt før hver familie får en samlet regning.
Jeg har ikke lyst til å si noe mer enn at vi ønsker å videreføre arbeidet i Drive II og fortsatt vil engasjere oss i arbeidet med standarder i CEN, sier Halsen.
Hun legger til at det ikke er nok å utvikle produkter som er salgbare i markedet i dag. Mye er i høy grad forskning, sier hun.
I EU legges det stor vekt på å komme frem til felles standarder på de fleste områder. EUs ulike standarder vil påvirke oss enten vi blir med i unionen eller ikke.
For Micro Design har deltagelse i dette arbeidet, først og fremst med CEN som er den europeiske standariseringsorganisasjonen, vært helt vesentlig for bedriftens satsning internasjonalt.
Vi har fått internasjonale kontakter og samarbeidspartnere og kommet ut med hva vi kan bidra med, sier Lilia Halsen i Micro Design AS. Bedriften holder til utenfor Trondheim, men er på flyttefot. Micro Design har nærmere 60 ansatte og omsatte for 37 millioner i fjor.
Kristin Mack Løvdal
Transport er ett av to nye særprogram i fjerde rammeprogram som ellers vil videreføre de fleste aktivitetene fra dagens program. Informasjonsteknologi vil i fremtiden bli enda viktigere innenfor dette område.
Sist uke arrangerte EU ForskningsInfo et informasjonsmøte på Royal Christiania Hotell i Oslo om Transport i EUs fjerde rammeprogram.
-- Det vil bli foretatt store investeringer i infrastruktur i årene fremover. Transport i dag og informasjonsteknologi er på mange måter to sider av samme sak, hevder Paul Sørensen, koordinator i Forskningsrådet.
Transportsektoren fokuserer derfor i stor grad på bruk av informasjonsteknologi i det videre arbeidet, og store summer er avsatt til forskning på området.
Det vil bli en elektronisk parallell til de store veiene i Europa, noe som gjør det mulig med en kontroll og overvåking av gods og transport. Bak det hele ligger avanserte systemer for å samle og bearbeide all informasjonen.
For norske aktører som ønsker å delta i forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprogrammer er det, etter norsk målestokk, store midler til disposisjon. På møtet ble det også gitt generell informasjon om deltagelse i prosjektene. Paul Sørensen redegjore for norske støttemidler i forbindelse med søknadsprosessen til EUs programmer.
Rammeavtalen har et potensiale på mellom seks og syv millioner norske kroner over de neste tre årene. Kontrakten innebærer at 1000 brukere innenfor Praktikertjänst skal standardisere på Sysdecos systemer for elektronisk håndtering av pasientjournaler.
SVERIGE: Sysdeco Profdoc, Sysdeco Groups datterselskap, har undertegnet en rammeavtale med Praktikertjänst, Sveriges største private helseselskap.
Praktikertjänst, som er et privat supplement til det offentlige helsevesenet i Sverige, har 11.000 ansatte og en årlig omsetning på 3,8 milliarder norske kroner. Mer enn 1000 leger er tilknyttet organisasjonen.
Avtalen er undertegnet med det nederlandske selskapet KSI Automatisering b.v. Telepartner har følt et press fra sine eksisterende nederlandske og belgiske kunder om å ha lokal representasjon. Telepartner understreker at selskapet har hatt store fremganger i nettopp disse landene.
NORGE: Det norske programvarehuset Telepartner har undertegnet en distributøravtale for Benelux-landene.
Telepartner skriver i en pressemelding at den viktigste årsaken til selskapets suksess i Benelux-landene er utbredelsen av det trådløse nettverket Mobitex.
Samarbeidsavtalen innebærer at Bulls programvare blir gjort tilgjengelig på Tandems Integrity Unix-servere. Videre kommer Tandem til å distribuere og supportere ISM på sin familie av Integrity Unix-servere.
FRANKRIKE: Den amerikanske dataprodusenten Tandem har undertegnet en samarbeidsavtale med den franske IT-giganten Bull.
ISM er en overvåkningsprogramvare som er utviklet av Bull. ISM betyr system- og nettovervåkning for hetrogene nettverk, og kjennetegnes av en komplett portefølje av applikasjoner innen systemovervåkning.
Det statlige selskapet planlegger å bruke inntil to milliarder kroner på satellitten. Televerket har vært i kontakt med den amerikanske satellittprodusenten Hughes Aircraft om bygging av en satellitt, skriver Dagens Næringsliv.
Det norske Televerket er i markedet for å kjøpe en ny satellitt for det nordiske TV-markedet.
Satellitten kan være i drift om tre til fire år. Televerket, som i dag er Nord-Europas største satellittaktør, ønsker å ekspandere ytterligere i tiden som kommer.
Magne Lein
På 80-tallet fikk entusiasmen rundt kunstig intelligens (KI) et grunnskudd. Databransjen begynte å tvile på lovnadene fra KI-pionérene. Var det hele bare hjernespinn? Risikokapitalen tørket ut. Det som i datahistorien allerede blir betegnet som "The Artificial Intelligence Winter" bredte seg over seminarrommene. Men nå våres det.
Det var et besøk på UCLA på midten av 80-tallet som virkelig åpnet øynene mine for de tanke- og kvantesprang datateknikken kan by på. Jeg møtte en gruppe som utviklet programvare for simulering av depresjonslignende tilstander hos en datamaskin. Gruppen jobbet med tre millioner dollar i sponsingsmidler fra HP. Psykologi var dominerende yrkesbakgrunn i gruppen.
At en datamaskin blir deppa når den ikke greier å løse et problem, vil sikkert kunne utnyttes en gang i fremtiden. Men slike intelligenslignende utslag av datateknikken er fortsatt bare på forskningsstadiet.
Like før UCLA-besøket dumpet jeg ved en tilfeldighet borti Inference Corp., som viste seg å være en av pionérene på KBS-området. Jeg hadde nettopp hentet leiebilen på hovedflyplassen i Los Angeles. På vei ut fra området oppdaget jeg et spennende firmaskilt, på toppen av en høy kontorbygning. Inference Corp. sto det. Dette ordet pirret nysgjerrigheten min. Inference betyr jo en kunnskapsbasert slutning eller avledning. Kanskje var det noe KI-snadder på gang i sjette etasje, tenkte jeg.
Jeg parkerte foran Burger King-restauranten i første etasje. Joda, her hadde man allerede kontrakter på KBS-produkter innen mange områder, ikke minst for spenningsanalyse innen verkstedindustrien og for billedbehandling.
Nøkternhet i forhold til KI gjenspeiler seg også i følgende uttalelse fra Jay Wilpon, ekspert på kunnskapsbaserte systemer ved Bell Labs i New Jersey:
-- Vi har fortsatt ingen som helst idé om hva som egentlig foregår i den menneskelige hjerne.
Sintef/Oslo, tidligere SI, distanserte seg også tidlig fra KI-begrepet. De drev med kunnskapsbasert teknologi, KBS, innen billedbehandling og spenningsanalyse, fikk vi høre.
Dermed kan man vel konkludere med at kunstig intelligens nå er et forlatt begrep, som kan overlates til science fiction-forfatterne?
Ikke helt. Selv om navnet ikke er særlig dekkende, kan det ha sin verdi som agn overfor en almenhet som ikke lett lar seg friste av avisartikler og TV-programmer om datateknikk. Samtidig er det en del mindre selskaper som ikke tar smålige hensyn i kampen for å overleve. De snakker gjerne om KI, så lenge deres slunkne PR-budsjett får ekstra oppdrift via den spesielle auraen som omgir KI.
Det man kan konstatere, er at datateknikken nå har erobret prosesser som ligger i grenselandet til det forskerne definerer som menneskelig intelligens. Og at massivt parallellprosesserende maskiner peker i retning av datateknikk med helt andre vyer enn det man kjenner fra 40-50 år med databehandling opp til nå. Mest potensiale har massiv parallellprosessering i neuralnett og flytende logikk ("fuzzy logic"). Dette er teknologi som "etterligner" oppbyggingen av og resonnerings-prosessene i hjernen.
Nervetrådene og synapsene, nodene, i hjerne-"nettverket" formidler og prosesserer enorme mengder data og informasjon. Prosessene løper i massivt parallellprosesserende bølger gjennom hjernen, med assosiative impulser koblet inn via nodene på en nokså tilfeldig måte, i hvert fall uforståelig. Resultatet av en vurdering i en slik "datamaskin" vil selvsagt bli temmelig omtrentlig, "fuzzy", farvet av alle mulige synsinger, tvil og tro, hvis man da ikke setter den til så enkle oppgaver som vanlig regning og matte.
HNC Inc., San Diego, ble startet i 1986 av Robert Hecht-Nielsen, forfatter av boken "Neurocomputing" (1990). HNC kom på lufta etter forsvarsorienterte leveranser til TRW. HNC spesialiserer seg på smale, vertikale markedsnisjer, noe som etter hvert særpreger de fleste KBS-selskapene. Et eksempel er programvaren "Falcon", for svindelanalyse av store mengder kredittkorttransaksjoner.
Sammen med VISA, San Mateo, California, har HNC også utviklet et system for detektering av kredittkortsvindel innen dagligvarebransjen. Systemet har to neuralnett-modeller, som sammenligner hver eneste kontotransaksjon med kontinuerlig oppdaterte svindeldata.
HNC ligger også i teten innen en ny hot KBS-nisje: "Database Mining". HNC's neuralnettbaserte "DataBase Mining Workstation" skummer gjennom store databaser, på jakt etter skjulte, statistiske sammenhenger
Kunnskapstilegnelse via papir, via den type lineær informasjonsstrøm som Gutenberg-konseptet forutsetter, fungerer ikke lenger særlig godt i datasammenheng. Når jeg sier "ikke lenger", mener jeg at de fleste av oss befinner seg i en stadig mer kaotisk strøm av informasjon. Dette kaoset går også ut over verktøyene våre, aller mest datateknikken. Man får overbelastning, kork på nettet osv.
Kaos- og fraktal-teori har vakt stor interesse de senere årene, innen alt fra hydrodynamikk til finansanalyse på Wall Street. Egentlig er letingen etter slike eksotiske metoder en erkjennelse av at det trengs nye metoder for å takle flere oppgaver samtidig; "multitasking".
I dagens arbeidsliv må stadig flere mestre utfordringen som ligger i å ha gående flere parallelle arbeidsoppgaver samtidig. Man må ha flere "saksobjekter" i lufta samtidig, og så hente dem ned for videre saksbehandling, når ny informasjon og ny kunnskap tilsier at "objektet" er modnet for neste runde i saksbehandlingen.
De fleste av oss kjenner objekt-tenkingen fra datasiden, som en relativt fersk trend innen den teknisk/vitenskapelige del av dataverdenen, ikke minst innen dataassistert konstruksjon, DAK. Men Norge var tidlig med på å stake ut objektløypa, via skjellsettende utvikling ved Universitetet i Oslo, med professor Kristen Nygaard i spissen for Simula-prosjektet.
Blant annet satser kjempen Microsoft nå for fullt på objektorientert teknologi, ikke minst i forbindelse med KBS-lignende applikasjoner. Blant annet annonserte Microsoft nylig sin "Common Object Model" (COM), nesten samtidig som man allierte seg med Inference.
Microsoft har også investert i Berkeley-selskapet Natural Language. Natural Language leverer engelskspråklige grensesnitt for relasjonsdatabaser og har et eget laboratorium for utvikling av naturlig språk på datamaskiner. Det ligger i Redmond, altså naboskapet til Microsoft.
IBM, som har vinglet mye rundt KI, har begynt å selge et PC-basert "Personal Dictation System". Det koster under 1000 dollar i USA. Dette produktet er resultatet av 21 års forskning innen stemmegjenkjenning ved IBMs Thomas J. Watson Research Center.
IBM har også annonsert en egen strategi rundt det de kaller "human-centered technology". Det tenkes her spesielt på PC-produkter basert på PowerPC-brikken, og som har tale- og skrift-gjenkjenning, samt kunstig intelligente agenter, eller hjelpere ("agents": ofte brukt betegnelse på den minste funksjonsenhet hjernen vår kan deles opp i), som gjør dataprosesseringen mer brukervennlig.
Cyc omfatter en database på 200 MB, inneholdende alle de menneskelige "sunn fornuft"-vurderinger ("common sense") som er nødvendig for å rette opp åpenbare feil i alt fra ordbøker til omfattende mengder skjermdata. Prosjektet har vært støttet av blant annet Apple, Bellcore (de syv Bell-avleggernes felles forskningsinstitutt), Digital, Kodak og NCR/AT&T.
Men i Japan er det bare sorgen. Selv om IQ-tester visstnok skal vise at japanerne er vestlige blekansikter overlegne intellligensmessig, står det dårlig til med den kunstige intelligensen i Japan. Deres meget omtalte "Fifth Generation"-prosjekt ble en fiasko, og lagt ned for et par år siden. Dette skjedde etter at teknologiministeriet MITI hadde sprøytet inn milliardbeløp i FoU, helt fra tidlig på 80-tallet.
MIT-professor Marvin Minsky regnes som en av guruene innen KBS. Han forklarer japanernes manglende KI-suksess med at de alltid jakter på konsensus. Minsky hevder at læring og intelligens gror best i miljøer preget av konflikt og konfrontasjon. Selv leser han ikke brev som ikke allerede i første setning indikerer at avsenderen er rasende eller sterkt irritert på ham.
Ahlert Hysing
Telefonbeskjeder på en spiker og gule lapper på dataskjermen er ennå normale måter å kommunisere på.
nn Umulig å få tak i. Likefullt er personen på huset. At man ikke er tilgjengelig når man sitter i møte, er naturlig, men at personer stadig må ropes opp på calling, er forferdelig for alle det ikke gjelder. De fleste er veldig muntlige. Norsk skriftlig var ikke alltid et favorittema på skolen. Beskjeder mottatt av andre er derfor sjelden presise nok, fordi det tar tid å notere nødvendige detaljer. Alt skyldes ikke mottageren. Oppringeren ønsker heller ikke alltid å være særlig presis til en formidler. Hun sa ikke hvem hun var, men lovte å ringe senere, er grunnlaget for aldri å nå hverandre. En slik beskjed kan være ytterst kjedelig.
nn Å være muntlig er ikke alltid enkelt, spesielt når oppringeren møter en telefonsvarer. De seneste årene har likevel mange mennesker lært seg å snakke til en svarer. Likefullt består 95 av 100 telefonbeskjeder jeg får i min personlige telefonkasse på jobben, av pusting, bakgrunnstøy og lyden av telefonrøret som legges på. Å ha en telefonsvarer som alltid gir samme svar, er ofte en måte å fortelle at man ikke er hjemme. "Vi er i haven. Kan være tilbake om to minutter eller to timer", var en beskjed jeg hørte en hel dag for en tid tilbake. At familien var i hagen etter at det var mørkt i lett fuktig vær, var lite sannsynlig.
nn Aldri har det vært solgt så mange dingser som skal gjøre oss tilgjengelig samtidig som vi er uavhengige. Kjøp av calling er det likevel få bedrifter som investerer i. Sentral calling benyttes enda, slik at sentralbordet kan rope opp de som er ute og løper, men et personlig calling-apparat blir det mindre av. De bedriftene som gjorde det bra på calling helt opp i åttiårene, har fått merke de seneste syv magre år, hvor den form for hjelpmiddel har falt i unåde. Alternativet er bedriftsinterne personsøkere. Men de aller fleste slår av hylende personsøkere når man er opptatt. -- Han har ikke hentet personsøkeren sin så han kan ikke være på huset, var en standardkommentar i en større norsk bedrift for noen år siden. Ikke alltid var det riktig.
nn -- Nå skal sentralbordet få elektronisk post, har vært en annen standardkommentar de seneste årene. Det er usikkert om elektroniske beskjeder er bedre enn papir på en spiker, men beskjeden kommer frem til mottageren istedenfor å ligge underst på spikeren. Til gjengjeld tar det lenger tid å betjene sentralbordet. Det er stor trafikk, vennligst vent, er stadig oftere en innlagt melding i bedrifter med bare en til å betjene sentralbordet. Vennligst ring nærmeste holdeplass, gjelder også for større bedrifter, hvor de fleste kan nås ved et direktenummer. Det gjelder bare å få fatt i direktenummeret. Avansert meldingstjeneste som svarer på hvor de ettersøkte er, er det få som har råd til. Denne tjenesten er også avhengig av at den ettersøkte har gitt skriftlig beskjed om hvor han er.
nn Skal vi få effektive elektroniske bedskjeder må flere funksjoner kombineres. For det første må oppringers telefon-nummer formidles helt frem til bedriftens digitale telefonsentral. Telefon-nummeret brukes til å slå opp fakta som overføres til sentralbordets elektroniske postsystem. Det eneste betjeningen skal behøve å gjøre er å notere beskjeden. Alle andre data skal systemet generere selv, for eksempel dato og klokkeslett. Mangler det fakta om personen skal disse noteres for deretter å legges ned på telefonarkivet. Hvorvidt et slikt effektivt telefonarkiv vil kreve noen spesiell godkjennelse av datatilsynet er usikkert, siden det etter hvert vil inneholde data om alle som ringer bedriften.
nn Ikke alle leser sin elektroniske post umiddelbart. Å få vite om en viktig bedskjed en dag etter at den skulle vært behandlet, har liten verdi. Så lenge en person er på huset bør vedkommende kunne nås. At telefonen skal være fast plugget til veggen er gammeldags. Alle bedriftstelefoner bør være bærbare med en sender til telefonsentralen. Hvis man ikke vil bli forstyrret bør man kunne sette på en bryter som angir for eksempel lunch eller møte. Den som ringer kan dermed få en automatisk generert muntlig beskjed om at den ettersøkte er til lunch eller sitter i møte, med automatisk overføring til sentralbordet. Etter hvert bør også de elektroniske postsystemene kunne håndtere muntlige beskjeder.
nn Salget av mobiltelefon går strykende. Over 100.000 abonnenter totalt på GSM viser at markedsføringen virker. Prisnivået for de rimeligste GSM-telefonene har endelig kommet under smertegrensen som ligger på rundt 1.000 kroner. Alle som ønsker seg en fornuftig mobiltelefon bør satse på GSM. Er ikke dekningen god nok på de steder man ferdes, bør man vente. Selv NMT virker dårlig i en by som Oslo. Altfor ofte har Televerkets sentraler hatt problemer med å skaffe linjer. Da er det kun GSM-telefoner som skaffer oss kontakt med omverden. De fleste nye bygg er så tette at de analoge NMT-signalene ikke slår igjennom. NMT er bra for folk som beveger seg utenom bykjerner, men selv NMT 900 plages av at bruker på enkelte steder må fly rundt og lete etter signaler fra nærmeste basestasjon.
nn Mobiltelefoner er bra for Netcom og Telemobil, men telefonregningen blir større for alle som ringer en mobiltelefon fra en vanlig telefon. Når samtalen overføres på mobiltelefonnettet er det ikke lenger lokaltakst, men spesialtakst. Tellerskrittene på mobiltelefon er kostbare selv om markedsføringen tilbyr differensierte priser for å lokke brukere. At prisen på en GSM-telefon er betydelig lavere enn de velutviklete NMT-telefonene og personsøkerne, sier mye om gode dekningsbidrag. At det er mulig å få kjøpt en GSM-telefon til under halvparten av en personsøker som bare kan motta, er sørgelig.
nn Å bare kunne motta, bør være en menneskerett. Selv er jeg så nysgjerrig, at jeg fortest mulig prøver å ringe tilbake til den som har oppgitt sitt telefonnummer på min personsøker. Kombinasjonen av en GSM-telefon og en personsøker med tekst gir mange fordeler. Da kan man benytte personsøkeren for å få vite hvem det er som ringer. De man selv vil snakke med, kan prioriteres. Alle elektroniske postsystemer bør ha en tilleggsfunskjon som gjør det mulig å skrive et telefon-nummer eller en beskjed som skal sendes til en personsøker. Ofte er en skriftlig beskjed direkte i lommen helt uvurderlig når man sitter i møte. At det skal være begrensninger på noen hundre tegn på beskjeden er unaturlig. Å lage et buffer på personsøkeren som kan lagre mange tusen tegn koster ikke noe. At personsøkeren av praktiske grunner ikke kan vise alle samtidig, er ikke så viktig.
nn Det europeiske GSM-systemet gjør det mulig å komme i kontakt over hele Europa, etterhvert som basestasjonene bygges ut. Kontakt med mobilsystemer i andre deler av verden bør bli like enkelt via en system-omformer og satellittoverføring. Utviklingen av mobiltelefonen står ikke stille. Om ikke lenge vil de fysiske knappene bli erstattet av et pekeområde som vil kunne vise forskjellige tastaturer. Dermed vil mobiltelefonen kunne brukes til å skrive inn meldinger. Ved å legge inn en liten skriver blir telefonen også en mobil FAX. I løpet av få år endrer mobiltelefonen karakter til å bli en elektronisk assistent med alle de funksjoner som forbindes med slike.
nn Du treffer meg på 96623267, Internet: ahlert.hysing@ccmail.telemax.no eller på URL: ../../
Pål Leveraas
Oracles kunder har ekstrem tro på selskapets overlevelsesevne, og gir dessuten Oracles produkter en meget høy score for pålitelighet.
Computerworld og MMI har gjennomført en undersøkelse hvor 101 brukere av Oracles produkter ble intervjuet om deres tilfredshet med Oracle -- produktene og selskapet. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser for produkter fra Sun og IBM. Undersøkelsen er utvidet hva gjelder antall kriterier denne gangen, dels fordi en databaseleverandør er annerledes enn en maskinleverandør, dels fordi vi ønsker en enda større bredde i undersøkelsesformen.
I motsetning til spørsmål relatert til maskinvareleverandører, er det store utslag på skalaen til database-, utviklingsverktøy- og applikasjonsleverandøren Oracle. I detaljsvarene fra undersøkelsen er laveste enkelt-score 1 (meget utilfreds) og høyeste 6 (meget tilfreds), så begge ytterpunktene på skalaen fra 1-6 er godt representert.
Dette viser kanskje først og fremst at brukerne er engasjert i programvareproduktene på en helt annen måte enn de er i jernvarene som rusler og går i bunn.
I motsetning til de tidligere undersøkelsene, hvor respondentene ble kategorisert som enten å ha leverandøren som hovedsamarbeidspartner eller ikke, så er Oracles kunder kategorisert i sluttkunder som handler direkte med Oracle, sluttkunder som har kjøpt Oracle fra samarbeidspartnere og selve samarbeidspartnerne. En lang rekke programvarehus leverer applikasjoner bygget over en Oracle database, og ofte vet ikke brukerne av slike applikasjoner at Oracle ligger i bunn.
Heller ikke her ser vi noen variasjoner av betydning basert på hvem som svarer. Oracle oppfattes altså som leverandører av kvalitetsprodukter fra samtlige kategorier av brukere.
Poenget er at brukerne venter likevel. Dersom du lanserer en rasende fin ny boks seks måneder før den kommer, kan du vedde på at 95 prosent av de som hadde tenkt å ringe deg i morgen for å handle dagens teknologi legger på røret og ikke løfter det av igjen før om en seks måneders tid. Lanserer du et programvareprodukt i forkant har det ikke den samme effekten, snarere tvert imot: Det kan føre til at kunden likevel ikke gjør et strategisk omvalg og ender opp med en annen leverandørs produkter. I stedet venter de trofast til ditt nye produkt er på banen.
Dette vet Oracle like godt som noen andre, mens kundene til Oracle har fått føle det. Derfor svarer de intervjuede da også at selskapet ikke er særdeles god hva gjelder leveringsdyktighet. De har nok erfart hva som menes med uttrykket "vaporware".
For å opprettholde en klar identitet og forsvare sine markedsandeler, har alle leverandørene i dette markedet utvidet sitt sortiment slik at det i tillegg til databasemotorene omfatter utviklingsverktøy og egenutviklede applikasjoner.
Dette belønnes Oracle for nå, med sin forholdsvis høye score på området.
Mest fornøyd er kunder innen forskning og undervisning (4,29), og tar vi ikke helt feil, er denne gruppen begunstiget med spesielle priser.
Vi har ingen bastant forklaring på misnøyeutslagene, men kanskje utslaget for bedrifter i mellomklassen har med prisingen til Oracle å gjøre, slik at det er minst prisgunstig å handle lisenser i et volum som ligger på dette nivået? Samarbeidspartnerne er ikke like vanskelig å forklare. Disse har en stødig pågang av konkurrenter som vil inn der hvor Oracle er i dag: I bunn av spesialapplikasjonene samarbeidspartnerne lager. Dermed har de et prisnivå de kontinuerlig sammenligner Oracles priser med.
-- Kundene er bortskjemt i tidligere år med gratis support, hevder Harald Løvvik i Oracle til sitt forsvar.
-- Da vi hadde marginer på flere hundre prosent var det en lett sak å gi kundene gratis brukerstøtte. Når prisene blir presset betyr det også at det går utover den støtten vi kan yte gratis til våre kunder, og dermed får vi misfornøyde kunder, sier han.
Mest fornøyd i de tre hovedkategoriene er sluttkunder som handler direkte med Oracle (3,89), mens samarbeidspartnerne er minst fornøyd (3,05). Vi ser også klare utslag i bransjeoversikten, hvor de antatt mest kompetente brukerne i data/IT-bransjen er minst fornøyd (3,18), mens de mindre krevende gir selskapet karakter helt opp på 4,25 (næringsmiddelindustri).
At de mest profesjonelle får dårligst støtte tyder på at Oracle har et reellt kompetanseproblem i sin organisasjon. De enkle spørsmålene blir besvart uten videre, mens de kinkige problemstillingene ties ihjel.
Til sammenligning fikk Sun/Skrivervik i CW nr. 39 en score på 4,33 på dette punktet, og vi fremholdt den gang som nå at skal en leverandør være fornøyd med sitt støtteapparat er ikke dette nok. Scoren bør ligge over fem.
Her skal heller ikke Oracle slå for mye på stortromma, selv om resultatene er mer oppløftende enn for supporten. Punktet får en gjennomsnittlig score på 3,93.
På dette punktet er imidlertid ikke Oracle verst selv: Det er kunder av samarbeidspartnerne som gir lavest karakter (3,71). På dette punktet er det markante utslag både på bransjer og kundebedriftens størrelse, men ingen på region. Forskere og undervisere får åpenbart dårligst oppfølgning -- sannsynligvis fordi de betaler minst? Energi- og vannforsyning samt næringsmiddelindustrien følges best opp. Størrelsen på bedriften er tydeligvis også et kraftig parameter for Oracle-selgere: Scoren stiger jevnt og trutt jo større bedriften blir. Kurven brekker imidlertid av igjen på bedrifter med flere enn 1.000 ansatte.
Den tradisjonelt kritiske og krevende brukergruppen bank/finans går enda lenger og hevder at Oracle skal ha en score på hele 5,83 for sin levedyktighet.
Nærmere en ren sekser er det vanskelig å komme når flere enn en person skal uttale seg.
I dag er det slik at man må bruke Oracle fordi det faktisk er det mest robuste og pålitelige verktøyet. Leverandører av denne kategorien har fremdeles fordelen av proprietæritet -- har du valgt motoren fra Oracle, er det ikke nødvendig, men så absolutt en stor fordel, å velge også verktøyene og kanskje til og med applikasjonene fra Oracle.
Men proprietæritens skanser står alltid for fall. Brukere vil ha frihet. Dersom de en dag slipper løs fra en altomfattende leverandør som Oracles "grep", er det viktig at den nyvunne valgfriheten de dermed får ikke automatisk ekskluderer Oracle selv på grunn av negative vibrasjoner fra fortiden.
Undersøkelsen tok sikte på å avdekke hvor fornøyd kunden er med produkter og tjenester fra Oracle.
1. Brukervennlighet
Med dette mener vi produktenes brukervennlighet. Respondentene har svart på brukervennligheten sett fra en utviklers synspunkt, og svarene trenger ikke å være relevante for ferdige applikasjoner.
2. Pålitelighet
Med dette mener vi produktenes driftssikkerhet, pålitelighet og kvalitet.
3. Leveringsdyktighet
Med dette mener vi leverandørens evne til å levere den varen kunden etterspør, og levere den innen rimelig tid.
4. Produktutvalg
Med dette mener vi å få frem kundens syn på bredde og kvalitet i leverandørens utvalg av produkter.
5. Pris/kvalitet
Med dette ønsker vi å kartlegge hvordan kunden oppfatter at leverandøren ligger på en prisskala hvor også kvaliteten på produktene og alt som ligger rundt produktene tas med i vurderingen. Dette omfatter den grad av kunnskaper leverandørens organisasjon har på produktet og i hvilken grad kunden kan trekke på disse kunnskapene.
6. Fremtidsrettethet
Anses leverandøren å være godt i stand til å henge med i svingene når det gjelder å få nye produkter og løsninger på banen? Ligger leverandøren i forkant i forhold til konkurrentene?
7. Standardisering
I hvilken grad er leverandørens produkter kompatible med eksisterende markedsstandarder? Hvor lett er det å integrere produktene med eksisterende utstyr?
8. Supportapparat
Med dette ønsker vi å kartlegge hvor fornøyd kunden er med leverandørens supportapparat (tilgjengelighet) og supportpersonell (kompetanse, serviceinnstilling), og prissetting av tjenester.
9. Stabilitet
Med dette ønsker vi å kartlegge i hvilken grad kunden anser leverandøren for å være stabil og trygg, levedyktig på lang sikt, økonomisk og organisatorisk.
10. Oppfølging
I hvilken grad følger leverandøren opp sine kunder på en pro-aktiv måte, ikke bare for å høre om hvorvidt man skulle trenge nye produkter, men også i hvilken grad leverandøren selv kommer med kreative forslag til løsninger. Hvor flink er dessuten leverandøren til å "ta vare" på sine kunder. Har leverandøren en profesjonell og kompetent salgsorganisasjon?
Ahlert Hysing
Prosjekt X er Oracles forsøk på å lage fremtidens utviklingsverktøy basert på objekter for effektiv applikasjonsutvikling.
-- Målet med prosjekt X er å utvikle et verktøy som er like interessant å bruke for mindre oppgaver som for større fellesprosjekter, sier Marc Benioff, direktør for Oracles klient/tjeneste-divisjon.
Prosjekt X er skrevet i C++. Beta-utgaven krever foreløpig 8 MB hukommelse for å kunne kjøre under MS-Windows. Budsjettet lyder på 2 millioner dollar.
Oracles mål er å konstruere et verktøy som raskt kan bygge en avansert applikasjon, fordi virksomhetenes forutsetninger endres kontinuerlig. Verktøyet skal sette en ny standard i objektorientert klient/tjener-utvikling med utgangspunkt i PCer og nettverk.
Verktøyet vil ha sin egen database. Håpet er at Prosjekt X skal overgå konkurrerende verktøy som f.eks. Powerbuilder i effektiv objektorientert utvikling. Som en konsekvens vil ferdige applikasjoner kreve omfattende datakraft av PCene.
Prosjekt X kommer til å forandre Oracles måte å drive utvikling på. Oracles konsulenter kommer til å bygge objekter. I løpet av en treårsperiode regner Oracle med å ha generert over en million objekter som kan benyttes til programvareutvikling.
Det er tiltroen til Microsofts OLE2 som er utgangspunktet for objektene. På tilsvarende måte som Microsoft-miljøet har bygget opp, VBX, et enormt bibliotek av småprogrammer for Visual Basic, skal Oracle gjøre det tilsvarende for OLE2 objekter som skal inngå i OCX.
-- Vi skrev verktøyet i C++. Det krever 8 MB hukommelse for utvikling, bare 4 MB for bruk. Det er klient/tjener-tilpasset og portabelt, dvs. det svarer til alle kravene fra utviklingsmiljøene. Naturligvis er det versjon 1 og som alle første utgaver, vil det ha mangler.
-- Prosjekt X er unikt på flere måter. Vi bygger inn støtte for alle de asiatiske språkene. Verktøyet vil håndtere både 2 og 4B tegn. Project X vil være det første programvareproduktet i verden som kan leveres i San Francisco, Seoul og Tokyo samme dag. Prosjekt X er det første som er bygget for asiatiske forhold fra grunnen av.
-- Vi har et problem i øyeblikket, fordi vi ikke har et virkelig godt utviklingsverktøy for enklere applikasjoner. Det er å foretrekke at alle jobber sammen og løpende vurderer resultatene for å kunne endre produktene i henhold til felles krav, avslutter Marc Benioff.
Ahlert Hysing
Med egen database som gir helt andre muligheter for utnyttelse, lettes arbeidet for Patenstyrets ansatte som daglig behandler 25 patentsøknader og 30 varemerke-registreringer og en rekke innbetalinger.
-- I mai 1992 var det få som kunne hjelpe oss med en rask utvikling av en applikasjon for våre formål. Vi valgte derfor å samarbeide tett med Oracles fagfolk, uttaler Bjørn Kjetil Mølmann, IT-sjef i Patentstyret.
Patentstyret omsatte i 1993 for 116 millioner kroner med et resultat på 24 millioner kroner. Hovedoppgaven er å hjelpe næringsliv og enkeltpersoner med patenter, varemerke-registrering og industridesign.
Grunnen er at Novell ferdigbehandler transaksjonen, mens UNIX avbryter behandlingen etter et forhåndsdefinert tidsintervall, for å tildele andre oppgaver ressurser. I tillegg har Novell Netware større inn/ut-kapasitet enn enkelte UNIX-versjoner.
Tidligere kjørte Patentstyret på Statens Datasentral, men nye krav gjorde at løsningen ble for tungvint. Å realisere kravene var vanskelig og kostbart. Derfor besluttet Patentstyret å satse på en moderne database og utviklingshjelpemidler.
Målet var at database, data og løsning skulle vær klar i løpet halvannet år. Selv om Patenstyret skiftet base, utviklingshjelpemidler, driftsmiljø, og måtte forholde seg til flere nye leverandører, klarte Oracle å realisere løsningen innen fristen.
Patentstyrets fagfolk bidro med sin patentfagkunnskap, Oracle med sin verktøyskunnskap. Analyse og design av applikasjonen ble dermed gjort i felleskap.
Løsningen var ikke fullgod, for en rekke nye krav om endringer og forbedringer oppsto ettersom brukerne lærte å utnytte applikasjonen. Fordelen er at disse kan realiseres løpende uten for store tiltak, om utviklingsverktøyet er effektivt.
I dagens versjon kan Patentstyret bare ringe ut fordi sikkerhetsnivået til Novell Netware er for dårlig. Til neste år vil Patenstyrets versjon av Novell være sikkerhetsklassifisert i henhold til C2-klassifikasjon. Dermed vil det bli tillatt for patentkontorer og utenlandske interessenter å komme i direkte inngrep med Patentstyrets informasjon.
-- Vi har rundt 15.000 hyllemeter med patentskrifter, med tekst og tegninger av patenter. Omlag 60 prosent av all teknisk informasjon finnes bare i patentlitteraturen, sier Bjørn Kjetil Mølmann.
Også CDer utnyttes for søk. En lagringsenhet med 10 CD-stasjoner drives av en egen tjenestemaskin for å kunne søke i utenlandsk patentinformasjon.
Databasen var opprinnelig designet for patenter, varemerker og industridesign, men det var bare patentapplikasjonen som ble realisert i første omgang.
En rekke svakheter ble avdekket med hensyn til skjermbilde, meny og databasen. Nyere versjoner har fjernet flere av svakhetene, men maskinen virket også tregt.
Det tok for lang tid å få tak i data. Grunnen skyldtes satsning på en RAID-3 sikkerhetsløsning. Etter nøye vurderinger ble tjenestemaskinen oppgradert.
Hovedprosesoren og inn/ut-prosessoren ble skiftet til i486 100 MHz og i386 33 MHz. Platelagrene ble lagt opp etter en RAID 1/0-prinsippet med splitting av data på alle lagringsenhetene og full dublisering, 2 X 5 GB, for å oppnå maksimal sikkerhet og raskere tilgang.
Merket beskrives av to forhold, ordmerket - det vil si selve teksten, og figurmerket - det vil si designen. Søking på varemerke vil bli utført i henhold til en Wien-klassifikasjon som beskriver karakteristika for det grafiske designet.
Mens patenter bare varer i 20 år med visse unntak innen legemidler og kjemi, fornyes varemerker med ti års mellomrom. Patentstyret sørger for at varemerkene fortsatt er i hevd hvis organisasjonen betaler innen halvtårs-fristen.
Store virksomheter sørge alltid for å beskytte sine varemerker, mens mindre bedrifter ikke gjør det. Kostnadene er anslagsvis 10.000 kroner ved å benytte et patentkontor som saksforbereder, men et firma kan søke direkte til Patentstyret. Kostnadene til patentstyret er på 1.500 kroner.
Patentstyret
Patentstyret har satset på en egen løsning for å møte kravene til en effektiv beskyttelse av patenter, varemerker og industridesign.
Volum:
30 millioner patentdokumenter, 50.000 bind teknisk litteratur, 500 tidskriftsabonnementer, til sammen 15.000 hyllemeter, tilgang til flere hundre databaser, 10 CD-spillere for utenlandsk dokumentasjon.
Teknologi:
Oracle database, Oracle Forms skjermbildegenerator versjon 3 og 4, Oracle Menu og Oracle Case.
Tricord applikasjons- og databasemaskin med speilet lagring på 2 X 5 GB, AST-tjenestemaskiner for kontorapplikasjoner, lokalnett med PCer med Novell Netware på alle maskinene. Utstyr for oppringing av internasjonale baser.
Ahlert Hysing
Databasen Oracle er i ferd med erobre de siste skanser. Ingen datamaskinleverandør kan ignorere denne proprietære basen som på grunn av sitt volum anses som åpen.
-- Vi er ikke en databaseleverandør. Marc Benioff, direktør for Oracles klient/tjener-divisjon, påpeker at programvaren gjør Oracle til en tilrettelegger for kundenes administrative løsninger.
Likefullt forbindes Oracle med relasjonsdatabasen ved samme navn, som først kom på markedet i 1979 på PDP, datidens mellomstore maskin fra Digital. Denne maskinen hadde omtrent samme bearbeidingskapasitet som en Intel i286. Siden fortsatte Oracle utviklingen på Digitals VAX og ble en populær database på denne maskinen.
Heldigvis for Oracle har den åpne bølgen skyllet vekk en rekke datamaskiner og operativsystemer, f.eks. spesielle utgaver av UNIX som NDIX. Siden har Oracle kunnet konsentrere seg om viktigste UNIX-versjonene og noen leverandørspesifikke operativsystemer.
På begynnelsen av nittitallet fikk Oracle ord på seg å være relativ svak i forhold til konkurrentene. Finansåret 1991 ga et underskudd. Oracle måtte gjøre en innsats. Oracle versjon 7.1 synes å ta innersvingen på det meste. Enkelt-prosessor, symmetrisk multiprosessering og parallelle datamaskiner håndteres effektivt.
Oracle, Informix og delvis Sybase i kombinasjon med UNIX synes i øyeblikket å være en av de mest interessante tilbudene til brukere som trenger mer kapasitet og IT-avdelinger som har behov for å tilpasse seg andre rammebetingelser.
Oracle versjon 7.1 gir løfter om baser som virkelig realiserer virksomhetens behov for et sentrallager med data. Datalagre vil i de kommende årene bare bli mer betydningsfulle etter som bedriftene ikke sletter historiske data, samtidig som, bilder, grafikk, lyd og video blir en del av informasjonsgrunnlaget.
I forbindelse med salgsanalyser sammenlignes rykende ferske data med historiske data, salgstrender, budsjetter og i enkelte tilfeller demografiske data, dvs. statistiske befolkningsdata.
Samtlige tjenestemaskiner kan foreta analyser for beslutningsstøtte, men uten tilrettelegging kan analysene ta så mange timer at det er lite hensiktsmessig. Forespørsler basert på multiprosessorer har bare delvis vært vellykket fordi de fleste databasene ikke parallelliserer.
Mens Informix og Sybase også påpeker at de parallelliserer, kan de ikke som Oracle versjon 7.1 hevde at de parallelliserer alle nødvendige funksjoner. Uten en fornuftig tjenestemaskin har det likevel liten verdi å parallellisere.
Teradata erkjente behovet og laget en glimrende beslutningsstøttemaskin basert på Intels prosessorer. Ideen var glimrende, men den skulle konkurrere med en IBM stormaskin hos stormaskinsfrelste, så suksessen ble betinget. I dag er det AT&T GIS, (NCR), som drar nytte av Teradatas pionerarbeid.
Spesialmaskiner må ha helt spesielle egenskaper for å friste. ICLs databasemaskin er et slikt eksempel basert på en patentert søkemekanisme.
Inntil få år tilbake fantes det få symmetriske multiprosesseringsmaskiner som ikke var leverandørspesifikke, f.eks. Digitals VAX som har vært en av de mest benyttede til Oracles utvikling.
Først i løpet av 93 - 94 har AIX, OSF/1 og Solaris fått evnen til å håndtere symmetrisk multiprosessering. Det gjør at nå har alle de kjente UNIX-leverandørene mulighet til å levere effektive tjenestemaskiner som vil være et alternativ til stormaskiner for bedriftskritiske applikasjoner.
Massiv parallellitet er en spennede kombinasjon med en parallell database, IBM SP2 med inntil 400 prosessorer troner foreløpig alene med en maskin som kan konfigureres fornuftig i tett samarbeid med Oracle. En meget hurtig omkobler sørger for at det ikke blir forsinkelser.
Kabinettet er ikke lenger noen beskrankning. Flere mellomstore multiprosessormaskiner som danner en maskinklynge gir mange fortrinn bare synkroniseringen mellom maskinene blir løst.
IBMs nye generasjon stormaskiner vil være klynger av rimelige symmetriske multiprosessormaskiner. IBM S/390 Parallel Transaction Server er ennå umoden, men den aktive koblingsenheten, IBM 9674, sørger for å holde oversikt over alle maskinene slik at databaseajourføring i Oracle 7.1 utføres korrekt.
Digitals AdvantageCluster er en spennede teknolgi. Istedenfor å sende meldinger på et nettverk som sørger for samarbeid mellom alle maskinene i maskinklyngen, benytter Digital en teknolgi fra Digitals tidligere sjefsdesigner Gordon Bells selskap Encore.
I praksis innfører Digital en felleshukommelse som holder rede på alle nodene som har felles forbindelse. Ved en endring i en maskin sørger felleshukommelsen for at endringen også blir skrevet i hukommelsen til de samarbeidene maskinene.
HPs tjenestemaskin T500 har bevist sin bearbeidingskapasitet, til tross for bruk av færre enn 16 prosessorer. Maskinen vil konkurrere aktivt mot de største fra AT&T GIS, Cray, Digital, IBM, ICL, Sequent, SGI, Sun og Unisys.
Blant de rimelige befinner maskiner fra blant annet AST, AT&T GIS, Compaq, Tricord og Unisys. Felles for disse er at de lager multiprosessormaskiner basert på stormaskinskunnskap og PC-komponenter.
Ved bruk av Windows NT, PCI og Pentium vil nye utgaver få fagfolk til å sperre øynene opp. Til alle formål unntatt store parallelle databaser, representerer flere små multiprosessormaskiner en fornuftig arbeidsoppdeling med en rimelig pris.
I mellomklassen, dvs. maskiner med 4 - 16 prosessorer kommer det til å foregå en, durabelig kamp de nærmeste årene med alle leverandørene i kamp om de samme kundene. Mesteparten av det norske bearbeidingsbehovet vil kunne dekkes av slike maskiner.
Å ha den heftigste prosessoren i en tjenestemaskin, gir ikke nødvendigvis større kapasitet, siden det ikke er beregninger, men søking og flytting av data som er det vesentligste. Inn/ut-kapasitet og mange platelagre er vesentligere. For en bedrift med et lagringsbehov på 17 GB er det lite fornuftig å benytte to 9 GB platelagre sammenlignet med ni 2 GB plater. De små er raskere og data kan parallelliseres på en helt annen måte.
Databasemaskiner
Databasemaskiner kan deles i tre størrelsesgrupper og tre funksjonsgrupper.
Små:
1 - 8 prosessorer
Mellomstore:
4 - 16 prosessorer
Store:
10 - flere hundre
Funksjonstyper:
Symmetrisk multiprosessering, 2 - 64 prosessorer
Maskinklynger, 2 - 32 maskiner som hver kan være symmetriske
Massiv parallell-maskiner
Ahlert Hysing
-- Reorganisasjon er ikke en hendelse, men en levemåte. Reengineering er ikke en kontrakt vi inngår med et konsulentfirma, men måten vi driver forretningsvirksomheten for kunne oppnå suksess. Marc R. Benioff, Oracles direktør for klient/tjenester, understreker bedriftenes utfordring i nittiårene.
-- Hva dette betyr, er at jo mer forandring som foretas med arbeidsomgivelsene, jo mer kvalitet som skal bygges inn i rutinene, desto flere applikasjoner og systemer må organisasjonen skaffe seg.
-- Forandringsbehovet minsker ikke, det øker. Ettersom det øker, øker også behovet for nye systemer. Derfor trenger vi en helt ny generasjon med teknologi som kan støtte neste generasjons administrative systemer.
-- Neste generasjons teknologi er PCer og nettverk. På stormaskiner og delvis på UNIX-systemer tar det for lang tid å lage neste generasjons systemer. Applikasjonsutviklingen klarer ikke å holde følge med reengineeringsarbeidet.
-- Hva Oracle ønsker å gjøre, er å utvikle neste generasjons klient/tjener-baserte applikasjonsmiljø som vil være istand til å håndtere forandringene i virksomheten.
-- Hvordan er det mulig å forandre en leder som vokste opp før PCen, som vet litt om stormaskiner eller leverandørutviklede maskiner, men lite om IT-systemer?
-- Du kan ikke være den samme lederen lenger og oppnå suksess. Se på Digital, se på de store datamaskinleverandørene som motsto forandringer, se hva som hente med dem.
-- Det samme vil hende med de som er avhengige av uinteressante produkter. De vil bli kastet ut sammen med utstyret. De må våkne opp og forandre seg for ikke å ende i elven. Det er ikke lenger mulig å tilbringe 30 år i samme jobben i samme firma.
-- IT er idag et fundamentalt verktøy for virksomheten. Se på alle forandringene som foregår i verden. Miljømessige, politiske og teknologiske endringer pågår kontinuerlig.
-- Hvis man ikke utnytter IT for å administrere virksomheten, kan den ikke oppnå suksess. Grunnen er at virksomheten vil konkurrere med andre som vet å utnytte IT i sin administrasjon. De selskapene som vokser idag, vet alle hvordan de effektivt skal utnytte IT.
-- Jeg har stor forståelse for ledere i femtiårene som ikke har noe forhold til PCen eller IT generelt, men vi er alle ansvarlige for vår skjebne. Vi har en frase. Hvem styrer bussen? Og svaret er naturligvis - du. Hvis en leder påstår at IT styrer bussen, vil han feile fordi han må styre sin egen buss, han kan ikke være passasjer.
-- Er det slik å forstå at ledere som ikke utnytter IT som et verktøy, vil feile?
-- IT er ikke som distribusjon hvor vi kan gå inn og måle leveringsevnen. Hvis vi leverer riktig produkt til riktig tid og avtalt pris, er alt i orden. IT er det viktigste ledelsesverktøyet i det 2100 århundre.
-- IT-avdelingene har gjort en god jobb med å utdanne mellomledere og ansatte. De må si til sjefene at det er på tide å forandre seg. Det er nødvendig å sitte på skolebenken en dag eller en uke. Det er ikke en opsjon, det er noe de må. Alternativet er å gå. Naturligvis er det avhengig av hvilken interesse de IT-ansvarlige er i stand til å skape.
-- Det er ingen annen opsjon. Det er allerede en rekke selskaper i alle land som idag bruker IT veldig effektivt, - hvor administrerende direktør har en PC på bordet som benyttes til forskjellige arbeidsoppgaver som elektronisk post.
-- Det neste skrittet er at direktørene må utnytte noen applikasjoner som hjelper til med å styre bedriften bedre, slik at de blir engasjerte. Jeg tror at det vil komme applikasjoner, eventuelt fra nye selskaper som forstår at forskjellen mellom suksess og feiling er ledelse.
-- Verdiene benyttes for eksempel i forbindelse med kontraktsvurderinger. Holder ikke kontrakten, kommer det en elektronisk beskjed om at den underkjennes. Det skjer veldig raskt og effektivt.
-- Med jevne mellomrom sender ledelsen ut elektroniske notater med hva vår visjon er, og hvordan den passer sammen med det som foregår i IT-idustrien, slik at vi blir mer bevisste.
-- Hvordan vil Oracle kunne bidra i denne nødvendige omstillingsprosessen?
-- Oracle vil bidra med den nødvendige teknologien som kreves for å bygge løsningene, som gjør virksomhetene i stand til å omstille seg. Oracle vil samarbeide med kundene for å få frem behovene og bidra til designen av de nye administrative systemene, slik at det blir mulig å velge den riktige teknologien for å realisere systemene.
-- Oracle endrer seg til å bli en megler som ved hjelp av alle sine allianser løser kundenes problemer. Dermed kan vi velge riktig applikasjonsleverandør, maskinleverandør, serviceorganisasjon og teknologi. Vi er i ferd med å komme i en veldig unik posisjon. Hvis det passer, vil vi for eksempel trekke inn Andersen Consulting for å løse kundens problemer.
-- Betyr det at Oracle kommer til å ha managementkonsulenter i staben?
-- Vi har det nå. I USA jobber vi allerede med forandringsprosesser for kunder for å få dem til å utvikle seg og vokse.
-- En viktig del av forandringsprosessen er å sørge for at alle delene vi finner frem til med utgangspunkt i våre allianser, integreres tett. Oracle skal sørge for limet. Kunden skal kunne si: denne løsningen er Oracle ansvarlig for.
-- Vi vil være en løsningsleverandør hvor deler av løsningen er basert på vår teknologi. Oracle er et selskap som du kan ringe for å få den nødvendige IT-løsningen etter din bedrifts behov. Vesentlige deler kan vi levere, resten kan vi skaffe via våre allianser.
-- Med et slikt syn, er dere ikke i ferd med å konkurrere med EDS?
-- Jo, vår salgs- og markedsføringsdirektør Ray Lane, som er ansvarlig for 80 prosent av de ansatte, har jobbet i 15 år i EDS. Han har 25 års erfaring innen IT, blant annet hos IBM. Ray sørger for realiseringen av Oracles visjon som tilsier at vi skal påta oss en leder-rolle innen IT.
-- Misnøye, for eksempel manglende konkurransedyktighet eller økonomisk resultat, skaper et ønske om forandringer. Jo sterkere misnøye, desto sterkere behov for forandringer. Misnøyen avføder kreativitet. Hvordan skal vi ordne dette? Med en idè har vi et grunnlag for endring av systemet. Dermed får vi en utvikling. Utviklingen vil enten være tilfredsstillende eller så fortsetter forandringsprosessen.
-- Hvordan passer så dette på Oracle som har hatt kontinuerlig suksess?
-- Meget enkelt. I 1991 hadde vi et tap på 40 millioner dollar som gjorde oss veldig ulykkelige, og det skapte et behov for forandringer. Vi fikk nye idèer om kvalitet og allianser til begges fordel. Vi forandret systemet vårt og utviklet oss som selskap.
-- I dag har vi nye konkurrenter som Gupta, IBM, Microsoft og Powersoft, som gjør oss ulykkelige. De går til kundene våre og forteller at Oracle ikke har god nok teknologi.
-- Resultatet er nye hjelpemidler som Oracle in Motion og Project X. Dermed får vi ny teknologi og vi utvikler oss videre. Deretter kommer konkurrentene tilbake og slik fortsetter det.
-- Digital var ulykkelig, men hadde en konflikt fordi mange ansatte var motstandere av forandringer. Det var mer smertefullt å forandre seg enn å være ulykkelig.
-- Hvis en slik konflikt ikke håndteres skikkelig, kommer ikke bedriften videre i utviklingsprosessen. Det er et ledelsesproblem. En leder må si at vi skal herfra til dit. Hvis du ikke vil være med, må du slutte.
-- Se på IBM. Jeg vil hevde at IBM har kommet gjennom. I 1991, 92 og 93 fikk IBM til lite. Så kom Lou Gerstner som sa vi skal dit. Alle som ikke vil, må slutte. Eksempler på resultatet er Power PC, Common Reference Platform som også er grunnlaget for Apple, RS/6000 og DB2 på alle IBMs maskiner. Dette er virkelig nye idèer. De har hatt det vanskelig, men de har klart det.
-- For å unngå at de beste produktene forblir i laboratoriet, må du skape blest om dem før de er ferdige. Vi har hatt en rekke tilstelninger for å demonstrere Prosjekt X, slik at kundene skal bli nyskjerrige på det. Rundt 5.000 kunderepresentanter har allerede blitt vist en smakebit. Når Prosjekt X er leveringsklart i mars har kanskje 10.000 sett det.
-- PC Week hadde en forsidesak på Prosjekt X, Infoworld har omtalt det. Annonsering, seminarer og direkte reklame vil også skape etterspørsel. Samtidig utdanner vi salgsstyrken og partnerne, og vi får utviklere til å starte med å lage applikasjoner. I øyeblikket er vi enda i krativitetsfasen.
-- Jeg ser ikke på Informix og Sybase som konkurrenter på lang sikt. Oracle har definert en hel annen forretningsmodell. Prosjekt X, Media Server og Information Highway er eksempler. Vi er ikke et databasefirma. Vi er det selskapet som skal hjelpe til å realisere informasjonsmotorveien.
Ahlert Hysing
Tilrettelegging for omfattende datalagre og parallell utvikling av databasen Oracle skal sikre Oracle ledelsen innen lagring.
-- I løpet av 12-18 måneder kommer det en mindre oppgradering av databasen. Versjon 7.0 kom i 1992, versjon 7.1 i 94 og 7.2 kommer i mai 1995, uttaler Steve Faris, markedsdirektør for Oracles database.
Relasjonsdatabasen Oracle har størst markedsandel og er blitt det viktigste produktet for skape interesse for avlasting av Digitals VAX og IBMs AS/400 og ES 3090.
Mellom hver mindre oppgradering foretar Oracle retting av feil og svakheter i gjeldene versjon. I øyeblikket arbeider tre prosjektgrupper med oppgradering av databasen. En gruppe jobber med versjon 7.2, en annen med 7.3 og en tredje med versjon 8.
-- Vi bestemte tidlig at versjon 8 av Oracle skulle være den objektorienterte utgaven. Vi måtte derfor benytte 7.1 som versjonsnummer på den parallelle utgaven selv om den er en vesentlig oppgradering, sier Steve Faris.
Ved å betale løpende for assistanse får kunden gratis oppgradering ved nye versjoner. Det gjør det mer attraktivt å oppgradere. Målet er at nye versjoner skal bruke mindre ressurser og være mer effektive.
-- Standard vedlikehold av Oracle versjon 6 slutter i desember. Etter det kan kundene betale ekstra for 12 måneders vedlikehold. Målet er å oppgradere kundenes databaser løpende, fortsetter Steve Faris.
Ifølge Oracle er det en enkel oppgradering fra versjon 6 til versjon 7.1 som innfører parallell bearbeiding.
Sikkerhetskopiering, gjenoppretting (recovery), lasting av data, oppbygging av indekser, tolking av forespørsler og bearbeiding av data kan alle foretas i parallell.
Hensikten er at kunden skal kunne utvide datamaskinen sin i takt med behovet og dra nytte av Oracles funksjonalitet. Tjenestemaskiner med symmetrisk multiprosessering kan bare i liten grad nyttiggjøre seg ekstra prosessorer hvis maskinen bare skal benyttes til en applikasjon og dataene ikke er spredd over flere platelagre.
Hva som gir effekt er flere prosessorer, flere platelagre, spredning av data på flere platelagre og en database som kan arbeide i parallell. Desto flere funksjoner databasen kan parallellisere desto større er effektivitetsforbedringen.
Hvis databasen bare kan lese i parallell, egner den seg mest for beslutningsstøtte, kan den også skrive i parallell vil tunge periodiske oppgaver få kortere behandlingstid.
Parallell beredskap er viktigere for hver dag som går fordi kravene til tilgjengelighet på datamaskinen nærmer seg 7 X 24. Ved å kunne korte ned på den tiden som benyttes til sikkerhetskopiering, øker tilgjengeligheten for kravstore brukere.
Oracle 7.1 er bare et virkemiddel. Textserver og Videoserver danner sammen med Oracle 7 multimediagrunnlaget for fremtidens virksomhetskritiske beslutninger.
-- Enkelhet er et av stikkordene for den nye versjon 7.2. Det vil være så enkelt å oppgradere fra versjon seks at det vil være unødvendig å eksportere dataene ut på et midlertidig medium for så å importere dem, sier Steve Faris. Ytterligere utviklingsfleksibilitet, funksjonalitet og ytelse er tre av områdene som forbedres i Oracle versjon 7.2. Videre vil det være forbedringer til nettverksadministrasjonen, sikkerhet og støtten for nasjonale språk.
-- Vi vil benytte både 2B og 4B for hvert tegn. Hensikten er å kunne håndtere Østens mange skriftttegn, sier Marc R. Benioff, direktør for klient/tjener-divisjonen i Oracle.
Ved oppretting av tabeller i versjon 7.2 kan loggingen slås av for å oppnå større ytelse, siden tabellen uansett må genereres på nytt ved en feil. Ifølge Oracle er det mulig å oppnå en ytelsesforbedring på 30 prosent i slike tilfeller.
Ytelsen for utviklere av lagrede prosedyrer forbedres ved et grafisk logikk-verktøy som kan angi start og stopp for en uttesting med undersøkelse av variablenes verdier.
Data kan oppnå ekstra sikkehet, "binær beskyttelse" for å unngå at det legges til spesielle regler som bearbeider dataene til uvedkommendes fordel.
SQL*Nett V2.2 vil sikre kun en innlogging, autorisering for totalsystemet og kryptering av data i forbindelse med Oracle 7.2.
Versjon 7.3 er en ytterligere forbedring til 7.2 som Oracle foreløbig ser på som en kvalitetshevningsutgave. Fokuset vil være på å fjerne feil og svakheter. Meningen er å kunne tilby denne på slutten av 1995.
Foreløbig er lite kjent med hensyn til versjon 8, bortsett fra at den skal være objektorientert og kunne lagre både objekter og relasjonsdata i samme tabell. Målet er å lage en god mediabase med både data, tekst og video for å integrere disse til et godt beslutningsgrunnlag for brukeren.
Oracle
Relasjonsdatabasen Oracle har samme navn som selskapet for å skape navnegjenkjenning.
Karakteristika:
Versjon 6: symmetrisk multiprosessering, klynge, massiv parallell prosessering
Versjon 7.0: flertråds tjenestemaskiner, ytelsesforbedring
Versjon 7.1: Parallelle forespørsler, indekser, lasting av data, beredskap, gjenoppretting
Versjon 7.2: Parallell oppretting i en forespørsel
Versjon 7.3: Forbedringer, mer parallellitet
Versjon 8: objektorientert
Einar Ryvarden
Brenn dine egne CD-plater med 650 MB lagringsplass. For 8.000 kroner får du over nyttår både CD-brenner og programvare. Slikt utstyr koster i dag 70-80.000 kroner.
Dine datalagrings- og kopieringsproblemer kan være løst. Over jul starter salget av CD-ROM-brennere til priser godt under 10.000 kroner. På en plate til 150 kroner kan du lagre 650 MB med data og programvare. Dette åpner for helt nye muligheter på en rekke felter som multimedia, datadistribusjon og backup.
Tidligere var innspilling av CD-ROM-plater reservert de største dataselskapene og servicebyråer. Bare slike bedrifter hadde råd til løsninger i 80-100.000 kroners klassen.
-- CDW 900, den billigste CD-ROM brenneren vi selger nå, koster 45.000 kroner. Den nødvendige programvaren øker i prisen til rundt 80.000 kroner, forteller sjefen for Sonys datautstyrsdivisjon i Norden, Ernst Amundsen.
De spesielle platene som brenneren kan prege med sin sterke laser, koster i dag 150 kroner stykket. Men denne prisen ventes å falle etter hvert som produksjonen av slike CDer øker.
Den nye generasjonen CD-ROM-brennere er ikke bare billigere, men gir også flere tekniske fordeler framfor sine forgjengere. At man måtte spille inn hele CD-platen i en runde var et stort handikap på forrige generasjons brenner.
På Sonys CDU 920S kan man splitte det opp i bruddstykker, noe som gir langt større fleksibilitet. Sonys spiller kan lage alle slags plater, inkludert musikk, data og forskjellige spill formater.
Sonys spillere og flere av de andre spillerne kombinerer dessuten både en dobbelhastighets innspiller og avspiller i en enhet. Tidligere brennere kunne ikke spille av plater.
Den teknisk utviklingen gjenspeiles blant annet i størrelsen på brenner-enhetene. Dagens modeller er som regel eksterne enheter på størrelse med en videospiller, men de nye modellene passer for innbygging i en vanlig PC-brønn.
Sony er ikke alene om å lansere billige CD-ROM-brennere. En rekke leverandører står på trappene til å lansere tilsvarende systemer. Selskaper som Creative Labs, Meridian Data og Pinnacle Micro fortalte om sine planer på Comdex-messen i Las Vegas forrige uke.
Til under 15.000 kroner vil Pinnacles brenner inkludere bakcup-programvare og programvare for å lage lyd, data og video-CDer. Meridian Data sin spiller vil inkludere Personal Scribe 250, et program for formatering og overføring av data til CD-ROM.
Tidligere kostet slike programmer raskt 20-40.000 kroner og var vanskeligere å bruke.
Corel CD-Creator er et eksempel på svært enkel programvare for overføring av data til CD-brennere.
CD-Creator koster 2.000 kroner og inkluderer en såkalt Wizard som leder deg i prosessen å brenne en CD. Programmet gir blant annet valg mellom å lage musikk eller data-CDer. Med klikk og pek samler du sammen innholdet på CD fra lokal harddisk eller nettet. CD-Creator gir deg til og med hjelp til å lage omslagsark med innholdsfortegnelse.
Det er tidkrevende å kopiere en ny Windows som rommer 20 disketter. En CD derimot er både enklere å kopiere, transportere og installere fra etterpå.
Den nye generasjonen billige CD-ROM brennere åpner helt nye muligheter for piratkopiering.
De nye brennerne vil også skape problemer for spillindustrien. Tidligere var kopiering av spill et stort problem, men dette har avtatt etter hvert som stadig flere spill kommer på CD. Med stereo-lyd er CD-platene ofte fylt opp, og få brukere har 650 MB ledig harddiskplass.
Det samme gjelder musikkindustrien.
-- Vi debatterte lenge med musikkdivisjonen vår om å legge inn en sperre mot kopiering av musikk-CDer i CDU-920S, men vi klarte ikke å komme fram til en teknisk holdbar løsning, forteller Ernst Amundsen i Sony Norge.
Einar Ryvarden
Apple har studert Windows 95 og føler seg truet. Fordi Windows 95 ligner på hva Macen tilbyr, har Apple fremskyndet sitt neste operativsystem. Til sommeren lover selskapet multitasking på Mac, et helt år foran planen.
Mac-brukere får multitasking allerede til sommeren. Apple forserer utviklingen av sitt operativsystem betraktelig for å møte den kommende store oppgraderingen av Windows.
Windows 95 (Chicago), arvtakeren til Windows 3.1 har et helt nytt grensesnitt og gir multitasking. Evnen til å utføre flere oppgaver samtidig regnes som kritisk etter hvert som bruken av klient/tjener-lønsinger og sanntids-kommunikasjon øker.
Med multitasking kan brukere også kjøre utskrifter, rendering av tredimensjonale bilder og kopiering av større datamengder i bakgrunnen mens de jobber videre i sine programmer.
Apple skal ha studert Windows 95 grundig og kommet til den samme konklusjonen som datapressen og analytikerne. Med Windows 95 haler Microsoft kraftig inn på Macens brukervennlighet, tror Apple.
For å holde den teknologiske ledelsen, planlegger Apple å lansere en multitasking-versjon av sitt operativsystem allerede til sommeren, et helt år foran planen. Systemet lever i dag under kodenavnet Copland, men vil trolig lanseres under versjon-nummeret System 7.8.
Dette fortalte Apple-sjefer denne uken vårt amerikanske søstertidsskrift Infoworld. Copland vil, når det slippes til sommeren, også inneholde støtte for en rekke nye nettverksprotokoller. Copland får protokoller for Novells IPX og den stadig mer populære TCP/IP, i tillegg til den vanlige Appletalk. TCP/IP er protokollen som brukes på Internet.
Men kilder internt i bedriften forteller at det var i frykt for å tape kampen med Windows 95 som fikk Apple til å forsere sine planer.
-- Apple var i ferd med å tape terreng i konkurransen med Microsoft, men nå er de i en mye bedre posisjon til å utfordre Windows 95, hevder Richard Doherty, gründeren av Envisioneering Inc., et markedsanalyse-selskap i New York.
En del av beslutningen om å gi Macen multitasking skal skyldes Taligent, IBM og Apples samarbeid om et nytt objektorientert utviklingssystem. På toppen av et operativsystem skal Taligents utviklingsmiljø gi svært avansert og enkel objektorientert applikasjons-utvikling.
Apple ønsket ikke at Taligents utviklingsmiljø skulle bli tilgjengelig under Windows for Mac, noe som hadde skjedd hvis Apple ikke hadde fremskutt sine planer.
Apple skal ha kommet langt med Copland og har visst en alfa-versjon til flere utviklere som skal ha latt seg imponere. Men fremdeles mangler viktige komponenter som minnebeskyttelse og minnehåndtering, ifølge kilder innad i selskapet.
Einar Ryvarden
Toshiba ble førstemann over målstreken i løpet for bærbare Pentium-maskiner. Med 75 MHz Pentium-prosessor og alt tenkelige tilleggsutstyr spinner regnearkene unna. Men farten har sin pris -- T4900CT koster 56.000 kroner.
Det ble Toshiba som stakk av med æren for den første ekte bærbare Pentium-maskinen. Flere mindre selskaper har lansert bærbare løsninger basert på den første 5-volts 60 MHz Pentium-brikken, men dette gir en håpløs lav batteri-levetid. Toshiba T4900 CT er den første maskinen som bruker Intels nye strømsparende 75 Mhz Pentium-brikke.
Med et strømforbruk på 3.3 volt, er Intels nye 75 MHz-prosessor bygget for bærbare maskiner. Det lave strømforbruket gir to fortrinn over de grådigere 5.0-voltsbrikkene. Viktigst er imidlertid den lange batteri-levetiden. Toshiba hevder at deres nye maskin gir en reell arbeidstid på mellom 2,5 og 3 timer.
Men like viktig er det at man slipper kjølevifte på 3.3-volts prosessorer. Med et lavere strømforbruk generes det mindre varme. Og en vifte krever dessuten også strøm.
Mye av den høye prisen skyldes den aktive matrise-fargeskjermen i maskinen. Som flere andre leverandører har Toshiba gått over til den nye 10.4 tommers skjermen. Skjermen får dessuten ekstra fart, fordi T4900 CT har innebygget Local Bus grafikk-aksellerator.
Av andre ytre finesser har Toshibas siste maskin fått ny mus-styring. Som flere andre leverandører har Toshiba kopiert IBMs lille styrepinne. Den lille knappen som står mellom G,H,B og N-tastene gir en forbløffende presis styring av markøren.
T4900 CT har 722 MBs harddisk og 8 MB RAM som standard, men begge kan utvides. Som flere av Toshibas andre toppmodeller er T4900 CT en full multimedia-maskin med innebygget mikrofon og høyttaler. Med på maskinen ligger også videotillegget Video for Windows.
Det eneste T4900 CT mangler er CD-ROM-spiller, men maskinen kan bygges ut på en rekke felter gjennom de to PCMCIA-stasjonene.
Vi mener på ingen måte å antyde en promiskuøs livsførsel hos Hans Petter Smedsrud. Men for tiden er det to ting i særdeleshet som opptar Smedsruds hverdager og søndager; barnet på tre måneder og Esi Techtrans på én måned.
Hans Petter Smedsrud har to babyer. En som er tre måneder, og en som er bare en måned gammel. Disse to må han fordele døgnets 24 timer imellom.
Esi Techtrans er nok en amerikansk, nærmere bestemt californisk, avlegger på det nordiske markedet. Med svensker i ledelsen, og et datterselskap i over 20 år i Sverige, mener de å kjenne det nordiske markedet til bunns. Derfor ser de store muligheter både i Norge, Danmark og Finland. Selv om navnet er nytt, selger de merkevarer som burde være kjent. Produkter fra Artisoft og U.S. Robotics utgjør stammen. Dermed er det klart at vi har fått en konkurrent til etablerte selskaper som Vestfold Industridata, Computer 2000 og Santech, for å nevne tre.
-- Vi skal være en One-stop shop innen datakommunikasjon, nettverk (LAN/WAN) og connevtivity, sier Smedsrud. De to som foreløpig er ansatt i Esi Techtrans i Norge, satser på salg mot forhandlere. Målsettingene er dristige, neste år skal selskapet omsette for mellom 15 og 20 millioner kroner.
-- Vi må ha ambisiøse mål å strekke oss mot. Men det er viktig å vite at man bare tar ett skritt om gangen på den kronglete veien, understreker Smedsrud.
Med 10 års fartstid i databransjen burde Smedsrud vite hva han snakker om. Han har vært med på både oppturer og nedturer. Han startet opp i 1984 i Olivetti, deretter gikk det en tur innom den gamle kjempen Norsk Data før han endte opp i Rank Xerox.
-- Det blir en hard kamp for å overleve?
-- Ja, dette er en tøff bransje å starte opp i. Men også gode muligheter for å gjøre det godt. Vi mener absolutt at vi har en rekke gode produkter, i et segment av bransjen som fortsatt ekspanderer -- nemlig kommunikasjon. Uansett hva våre konkurrenter tilbyr, skal vi konkurrere på både pris og leveringstid.
-- Med bare to mann?
-- Vi har inngått en avtale med en distribusjonssentral. Dessuten har vi eget lager i Norge og samarbeider med våre søsterselskaper i Skandinavia. Produktene er ferdigpakket, slik at det ikke kreves spesialtilrettelegging for kundene. Dersom det kommer inn en bestilling før klokken 12.00, skal vi levere varen samme dag.
Smedsrud lyder overbevisende. Det er det som er jobben hans. Han er ikke så opptatt av duppedingser som av salg og markedsføring.
-- Jeg har vel alltid vært en kremmersjel. I ganske ung alder bestemte jeg meg for å bli selger. Jeg synes fremdeles det er gøy å få inn store ordrer, men med alderen har jeg fått mer lyst til å jobbe med å administrere.
Smedsrud understreker at han ikke er så pågående nå som den gang han var ung.
-- Det er viktig å ha en ydmyk holdning når man møter kundene. Men jeg er på ingen måte en myk mann.
-- Bleieskiftarbeidet er det altså kona som tar seg av?
-- Nei, der må nok jeg ta min del av arbeidet. Det første bleieskiftet var det jeg som gjorde. Det er morsomt å bli pappa i min alder, og det er tøft på en positiv måte. Det stiller nye krav til meg.
-- Men i starten av en ny karriere?
-- Det er klart det blir mye jobbing, både hjemme og på jobben. Men både jeg og samboeren min vet hva dette dreier seg om. Det er viktig å nå sine personlige mål i livet. Og da mener jeg personlige, ikke materielle mål. Det har jeg vokst fra meg. Nå satser jeg alt for å bygge opp det nye selskapet. Roar Nerdal
Med friskt mot
Navn
Hans Petter Smedsrud
Tittel
Daglig leder i Esi Techtrans Norge
Alder
37 år
Sivilstatus
Samboer, ett barn
Hobby
Slalåm i Hemsedal
Oracle er i ferd med å bli godt kjent i de amerikanske rettssalene. Selskapet og/eller direktøren, Larry Ellison, har i de to siste årene vært utsatt for 23 søksmål.
Larry Ellison benytter mye av sin tid i rettssalen.
Den siste stevningen kommer fra Oracles tidligere markedsdirektør Terry Garnett. Han krever 30 millioner dollar av Oracle for ulovlig oppsigelse, kontraktbrudd. Samtidig stevnes Ellison for tvilsomme overføringer av penger fra Oracle til Ellisons eget selskap, Ncube.
Nå letter den danske IT-minister, Frank Jensen, på sløret for sin politiske slagplan for at danskene skal ligge i front i IT-Europa.
Danskene lager ettårsplaner for å få økt bruk av informasjonsteknologi.
-- Vi skal sette ambisiøse mål, fokusere på å løse nøkkelproblemer og rykke fram i en bred front, sier Jensen til Computerworld Danmark.
Det britiske analyseselskapet Inteco har foretatt en markedsundersøkelse blant 11.500 private PC-brukere i Italia, Tyskland, Frankrike og England. Undersøkelsen viser at brukerne kvier seg for å betale for interaktive tjenester som video-på-bestilling og hjemmehandling.
Forbrukerne kvier seg for å betale for interaktive tjenester.
Derimot er det stor interesse for CD-ROM. Undersøkelsen viser at det er større interesse for den nye multimediaverdenen blant de som allerede har kjøpt en PC enn blant de som bare har TV.
-- Omkring år 2010 vil vi stå overfor en trippel smell. Det vil bli langt flere pensjonister i forhold til de yrkesaktive, olje og gassinntektene synker, og de som gjør opp statsbudsjettet vil arve vår gjeld, lød advarselen.
Vi skal ikke gå inn på Foss sin analyse, men finner det likevel betimelig å gjøre oppmerksom på følgende; I år 2010 har alle sin egen Internet-adresse, virtuell virkelighet har blitt virkelig og en herværende data-avis har blitt 16 år eldre.
Trekløveret Tormod Hermansen, Ole Petter Håkonsen og Fredrik Baksaas bader i egne blødmer i siste utgave av Telegruppens bedriftsavis Åpen Linje. Toppsjef Tormod Hermansen åpner kranene på forsiden med følgende formulering;
Telegruppens toppledere når nye høyder.
-- Vi må tørre å legge listen høyt og være innstilt på at det tar tid å komme over, sier Hermansen. Stort dårligere er ikke teknisk direktør Ole Petter Håkonsen.
-- Derfor gjelder det å snu seg raskt og samtidig utnytte fordelen ved å løpe på hjemmebane, mener Håkonsen. Økonomidirektør Fredrik Baksaas har ingen problemer med å holde nivået i blødmebadet oppe.
-- Når den store telekonkurransen åpner i 1998, vil det ikke være noe klokkeslett og vi vil aldri se noen avslutning. Til gjengjeld vil vi kunne gjøre kontinuerlige forbedringer under hele konkurransen, mener økonomidirektøren.
Vi kan berolige leserne med at det så langt i fra er noen torpedoer Swanholm truer med. Isteden har de lansert den mobile teknikers optimale problemdefinisjonsverktøy når han eller hun skal installere nye kort på harddisken.
TouchStone Check It Out! We're looking for Trouble!! lød den fryktinngydende tittelen på et brev fra Swanholm Distribution.
I helsiders annonser proklamerer Siemens Nixdorf Informasjonssystemer at fotballkunnskaper fortsatt er viktig for en fotballtrener, men at det er analyse av spillere, treninger og kamper som er en forutsetning for et vellykket resultat.
Siemens Nixdorf bruker trener Teitur Thordarson, og Lillestrøm bruker PCer fra SNI, men seriemestere ble de ikke.
Til dette bruker Lillestrøms trener Teitur Thordarson PCer fra SNI. Lillestrøm ble verken seriemester eller cupmester i år. Forstår vi SNI rett så er det treneren og ikke maskinene det er noe galt med.
Vi visste at det ikke kunne bli noe annet enn en nedtur. Det var som å komme inn i en nattklubb klokka ni om morgenen, helt tomt.
Ukens sitat
Deltakere i Televerkets OL-prosjekt forteller om avslutningen av prosjektet til Åpen Linje
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)