Cap kupper Tress

Evaluerte prosjektet --
fikk prosjektledelsen

Først bidro Cap Computas med konsulenthjelp. Så fikk de i oppgave å evaluere prosjektet. Nå har selskapet kuppet hele Tress-ledelsen. Den nye prosjektdirektøren, Håkan Sandell, og prosjektlederen, Kjell Rune Tveitan, er begge fra Cap.

Heidi Egede-Nissen

Rikstrygdeverkets store data-mareritt er ikke over. Tress 90 kan bli til Tress 2000 før alle trygdekontorene har fått den nye teknologien på plass. Ingen vil i dag si når Tress er ferdig, men årsskiftet 1997/98 er realistisk.

For å redde Tress 90-prosjektet fra fullt havari har Rikstrygdeverket hyret inn en profesjonell prosjektstyrer. Redningsmannen heter Håkan Sandell.

Omreisende i prosjekter

Sandell er svensk, og ansatt i Cap Programmator i Sverige. De siste to årene har han jobbet for Cap Gemini America. Svensken har ledet datautviklingsprosjekter i flere land i 15 år. Han er omreisende i prosjektstyring.

Sammen med den unge nordmannen, Kjell Rune Tveitan, skal han få utviklingsarbeidet i Tress 90 på rett kjøl igjen. Tveitan har gode skussmål fra tidligere utviklingsjobber. Tveitan er en "rask kille", sier Sandell som nå jobber sammen med Tveitan for første gang.

Sandell ble hyret inn på så kort varsel at han ennå ikke har fått ordnet seg et sted å bo. Foreløpig holder han til på et hotell i hovedstaten. Men det meste av tiden tilbringes i de slitte Tress-lokalene i Stortingsgata i Oslo.

-- Rikstrygdeverket fant meg i Amerika. Jeg reiser dit oppdragene finnes. Nå ser jeg fram til å ta fatt på oppgavene i Tress-prosjektet, sier Sandell.

Egentlig skulle svensken hatt adresse St. Lous, USA fram til januar, men han pakket raskt kofferten da telefonen kom fra Norge. 50-åringen liker nye utfordringer.

-- Jeg er Rikstrygdeverkets mann fra nå av. Det er viktig å ha den innstillingen. Tress 90 er ikke et Cap-prosjekt, sier Sandell.

Ikke bare prat

Norske Cap Computas har lenge vært sentral i Tress 90. Selskapet har hatt fem-seks konsulenter inne i prosjektet til enhver tid. Da tidsplanen igjen skar seg i høst, ba Rikstrygdeverket Cap evaluere prosjektstyringen i Tress.

Den hemmeligstemplede evalueringen ga den sittende prosjektledelsen strykkarakter. Rikstrygdeverket hadde på dette tidspunktet sine egne folk i Tress-ledelsen. Konklusjonene førte til at disse måtte ut av prosjektet.

-- Er det ikke uvanlig at en leverandør til et prosjekt får evaluere det, for så å få prosjektledelsen etterpå?

-- I Sverige er dette helt vanlig. Som konsulentselskap må vi være forberedt på å gjennomføre de råd vi gir. Det er sunt å få vise at vi ikke bare farer med prat, sier Sandell.

Etter bare to uker i prosjektet har han ikke fått dannet en oppfatning om hva som skal gjøres for å få "et lyckligt slut".

-- Jeg skal ikke snu opp ned på prosjektet. Her er mye bra folk og gode ideer. Det viktigste er å få organisasjonen til å fungere og få fornøyde brukere. Tress 90 er ikke bare et datasystem. Det handler om å lytte til brukerne, sier Sandell.

-- Når er Tress 90 ferdig?

-- Vet ikke. Vi produserer nye planer akkurat nå. Mye i Tress er ferdig. Vi skal se hvor mye som står igjen. Nå er det viktig at alle i prosjektet går i samme retning, sier Sandell.

OMREISENDE: Håkan Sandell er omreisende i prosjektstyring. I 15 år har han hjulpet større organisasjoner å dra i gang dataprosjekter. Nå er han hyret inn for å få Tress 90 på rett kjøl.
HÅP: Trygdedirektør Eva Birkeland setter sin lit til at Håkan Sandell får Tress 90 på rett kjøl.
MARERITT: Tress 90 har blitt et mareritt for Rikstrygdeverket.

Full spiker?

Sosialdepartementet har vurdert å stoppe Tress 90-prosjektet. Men valget står nå mellom full spiker framover eller bruk av Infotrygd fram til Tress er ferdig.

Etter det Computerworld Norge forstår vil Rikstrygdeverket (RTV) kjøre de gamle Nortrygd og Infotrygd-systemene som planlagt, inntil Tress blir ferdig installert.

Planen er å benytte de nye Olivetti-PCene på trygdekontorene som terminaler mot Nortrygd-systemet. I dag står nye PCer og dumme terminaler side om side på Nortrygdkontorene.

På Infotrygdkontorene brukes allerede PCene mot Infotrygdsystemet. PCene brukes ellers til tekstbehandling, regneark, legeregninger og bidrag.

-- Vi jobber med å overføre Olivetti PCene til Nortrygdsystemet, sier Terje Hanssen, EDB-direktør i Rikstrygdeverket.

For gammelt

De gamle IBM-terminalene på Infortrygdkontorene er allerede fjernet. Tandberg-terminalene på Nortygdkontorene ble beholdt, fordi man trodde Tress skulle bli ferdig langt tidligere.

Alternativet er å overføre Nortrygd til Infotrygdsystemet. Denne løsningen er skissert i Sosialdepartementets budsjettproposisjon. Dette skal iverksettes hvis Tress-løsningen ikke kan innføres før Nortrygd er foreldet, heter det.

Det koster store penger å vedlikeholde de gamle systemene. I dag bruker RTV omlag 18 millioner kroner i året på å vedlikeholde Infortrygd og Nortrygd-applikasjonene. Vedlikehold av det gamle utstyret koster 16-17 millioner kroner årlig.

RTV håper at moderne verktøy og databaser skal gjøre det langt rimeligere å vedlikeholde Tress, men noen sikre anslag på besparelser har man ikke. NIT A/S har vedlikehold på både Nortrygd- og Infotrygd-applikasjonene i dag. Om de får jobben på Tress er ikke avklart.

I år koster Tress-utviklingen og anskaffelser 75 millioner kroner. Budsjettet for neste år er omtrent det samme.

Ifølge Sosialdepartementet skal Tress nå bli et ordinært utviklingsprosjekt med sekvensvis gjennomføring, ikke parallell utvikling og utplassering som til nå. Dette har vært for krevende.


			Trygdesystemene

* Det nye klient-tjener-baserte Tress 90-systemet vil koste over en milliard kroner, men skal ikke overstige de utgiftene det koster å vedlikeholde de gamle systemene.

* Trygdeetaten valgte på 80-tallet en delt dataløsning. Oslo og de store byene fikk Infotrygd, basert på IBM-stormaskin. De mindre kommunene fikk Nortrygd, basert på en sentral ND-løsning.

* RTV drifter Infotrygd, mens NIT har vedlikehold på applikasjonene. Drift av Nortrygd foregår lokalt, mens support på drift og vedlikehold av applikasjonene gjøres av NITs senter i Bø.

* Vedlikehold av trygdeapplikasjonene er kostbart. En av årsakene er stadige regelendringer vedtatt av Stortinget.