IT-Norge bør si "ja"

Med "IT" mener Computerworld vanligvis data- og teleteknologi. I den norske andedammen som Computerworld definerer som IT-bransjen finner vi IT-industrien, IT-selgerne og IT-brukerne.

nnn Den rene, generiske IT-industrien er de folkene som skaper verdier ved utvikling eller viderforedling av teknologi, både maskinvare, programvare og tjenester. Dette omfatter selskap som Tandberg, Ask, Micro Design, Microway, men også internasjonalt forankrede selskap som Ericsson, Alcatel og Siemens, samt Televerket.

Dette er en eksportintensiv industri, som er stor tross manglende incitamenter og inspirasjon fra våre myndigheter. IT-industrien er i ferd med å bli verdens største industri. På verdensbasis omsetter denne industrien for 150 milliarder dollar, som er opp mot 1.000 milliarder kroner. Det er mye penger og mange arbeidsplasser, men her tror mange fremdeles at den egentlige norske verdiskapningen skjer og må skje i fiske, jord- og skogbruk. De færreste er oppmerksom på vi eksporterer for større verdier i form av informasjonsteknologiske produkter og tjenester enn vi genererer verdier for landet i skogindustrien.

En EU-tilknytning vil være meget avgjørende for denne industriens overlevelsesevne. Å selge en IT-duppedings til tyskere eller amerikanere vil være langt lettere for et selskap som blir oppfattet som "europeisk" enn for et som anses som bare norsk. Norge er intet annet enn et eksotisk land oppunder Nordpolen for de fleste mennesker på kloden.

Ledere for selskap som Siemens og Alcatel bekrefter den betydning et EU-medlemskap vil ha for disse bedriftene. Siemens har en verdiskapning i Norge som er på nesten 40 prosent av den totale omsetningen, fordi de er konkurransedyktige i et internasjonalt perspektiv. Uten en EU-tilknytning vil det være fristende for hovedkontoret på sikt å flytte produksjonen -- og dermed verdiskapningen og arbeidsplassene -- til Sverige.

nnn Norsk IT-bransje er hovedsaklig våre kjære kremmere -- bedrifter som er datterselskap av amerikanske eller andre leverandører, og som har som sin primære oppgave å markedsføre og selge utenlandske produkter i Norge. For disse bedriftenes arbeidstakere kan det på kort sikt virke som om det er likegyldig om vi står innenfor eller utenfor -- nordmennene kommer jo til å være her likevel, og så lenge de kjøper, er det vel interessant for amerikanerne å være tilstede her.

På lang sikt kan du likevel ta det for gitt at den konsentrasjonen om det nordiske markedet vi har sett de siste årene -- leverandørene etablerer et hovedkontor i en av hovedstedene og har agenter og distriktskontorer i de andre -- ikke vil gi oss noen store fordeler. Arbeidsplasser vil gå tapt til svenskene og danskene.

Samtidig er det grunn til å tro at vi ikke vil få den samme økonomiske aktiviteten i det norske markedet hvis vi står utenfor. Det vil igjen gjøre at salget blir mindre for de norske datterselskapene.

nnn Brukere, hva har de å vinne på et medlemskap i EU? De av leserne vi definerer som brukere er som oftest IT-sjefer eller andre som har som sin oppgave å holde IT-funksjonen i gang. Dere har i EU et åpent arbeidsmarked med utrolige muligheter. Data er verdens mest internasjonale og språkuavhengige bransje. Rent egoistisk sett er derfor en av de største fordelene at du når som helst kan ta deg jobb i Spania, på Kreta eller andre hyggelige steder i Europa. Så lenge du kan din C++ eller har annen etterspurt kompetanse, ligger verden åpen for deg.

Computerworld anbefaler et ja neste mandag.

Artikkel automatisk generert, 21/11-94, kl. 14.08 cw@oslonett.no