Opseth refser NetCom

-- Fyller ikke konsesjonsvilkårene

Samferdselsdepartementet er misfornøyd med NetComs oppfylling av konsesjonsjonsvilkårene for å drive GSM-nettet. I et hemmeligstemplet brev fra departementet går det klart fra at styreformann Trygve Tamburstuen og NetCom bør ta skjeen i en annen hånd.

Ivar Kamsvåg

Ekspedisjonssjef Per Sanderud i Samferdselsdepartementet bekrefter at departementet har gitt uttrykk for sine bekymringer i et brev til NetCom. Brevets innhold er unntatt offentligheten, men Sanderud kan bekrefte at brevets ordbruk ikke er til å misforstå.

-- NetCom bygger ut nettet med en annen distriktsprofil enn det som er forutsatt i konsesjonen. Departementets brev er skrevet med en ordbruk som bør gjøre det mulig for NetCom å skjønne innholdet. Jeg regner med at de tar brevet tilstrekkelig alvorlig, slik at de følger vilkårene i framtiden, sier Sanderud.

Innrømmer

I sterk konkurranse med andre interessenter, ble NetCom tildelt konsesjon 1. november 1991. I konsesjonen ble NetComs distriktsvennlige utbyggingsprofil framhevet som et viktig argument

-- Ved tildelingen har regjeringen lagt vekt på den utbyggingstakt NetCom A/S har lagt opp til, samt den industri- og distriktsprofil NetCom A/S har i sin søknad og i etterfølgende brev til departementet, heter det i konsesjonen.

Nå innrømmer Trygve Tamburstuen at NetCom ligger etter det utbyggingstempoet departementet forutsatte da konsesjonen ble gitt. Derfor er han ikke overrasket over departementets brev.

-- Vi har hele tiden spilt med åpne kort overfor departementet og har ventet at forholdene ville bli påpekt. Departementet sitter med ansvar overfor regjeringen og Stortinget. Det er derfor ikke å vente annet enn at de bruker litt pisk, mener Tamburstuen.

Ny rapport

Ved årsskiftet skal NetCom legge fram en ny rapport til departementet som både skal redegjøre for utbyggingstakt og hvor mange arbeidsplasser GSM-utbyggingen har vært med på å skape. Tamburstuen regner med at rapporten vil føre til ny kritikk fra departementet.

-- Vi ligger etter det utbyggingsmønsteret samferdselsdepartementet har forutsatt i konsesjonsvilkårene. Vi regner med at departementet igjen vil påpeke at antall stasjoner er lavere i enkelte distrikt enn det som er forutsatt, sier Tamburstuen.

Ifølge Tamburstuen skyldes forsinkelsene alt annet en mangel på vilje.

-- Det er flere årsaker til at vi er forsinket. Problemer i oppstarten har vært med på å gi en tregere utbyggingstakt enn antatt. Selve prosessen med å utplassere basestasjoner tar også tid. I tillegg til å finne egnede utplasseringssteder må byggingen av basestasjonene avklares med grunneier og godkjennes av radiostøykontrollen. Men vi ligger nær opptil vårt eget mål om å utplassere 250 stasjoner i inneværende år, mener Tamburstuen.

Flere høner

Selv om NetCom innrømmer at de per i dag ikke oppfyller de betingelsene som lå til grunn for konsesjonen, har departementet og NetCom ulike oppfatninger av hvor stort dette avviket er.

-- Jeg kan ikke gå inn på den konkrete ordlyden i brevet, men det inneholder flere punkter som krever avklaring. Blant annet har departementet og NetCom ulike oppfatninger om hva som kan kalles en basestasjon eller ikke, påpeker ekspedisjonssjef Sanderud.

Dagens Telelov gir samferdselsdepartementet begrensede sanksjonsmuligheter overfor NetCom. Likevel har departementet et par kort i ermet som NetCom knapt kan overse.

-- I framtiden har NetCom ambisjoner om å tilby flere teletjenester enn GSM-nettet. Derfor er NetCom avhengig av et godt forhold til departementet. I ytterste konsekvens kan vi trekke konsesjonen tilbake, selv om dagens situasjon ikke tilsier et slikt tiltak, sier Sanderud.

I framtiden vil samfersdselsdepartementet få flere sanksjonsmidler. I en ny telelov som departementet har utarbeidet foreslås det at operatører kan ilegges tvangsbøter om konsesjonsvilkårene ikke blir oppfylt.

-- Når den nye loven blir vedtatt, kan det bli aktuelt å bruke tvangsbøter som vil gi økonomiske konsekvenser for NetCom, om ikke konsesjonsvilkårene oppfylles, mener Sanderud.

Trygve Tamburstuen ser ingen grunn til å dramatisere NetComs forhold til samferdselsdepartementet.

-- Diskusjonen om hva som kan kalles en basestasjon eller ikke gjelder like mye for Tele-mobil. Jeg tror ikke at denne saken vill få noen konsekvenser for om hvordan eventuelle konsesjonssøknader fra NetCom vil bli behandlet i framtiden. Jeg tror heller ikke at departementet vil ta i bruk bøter, avslutter han.

PÅ NAKKEN: Styreformann Trygve Tamburstuen må tåle kritikk fra samferdselsdepartementet. (Foto: Roar Nerdal)

Luftige lovnader

NetComs styreformann Trygve Tamburstuen spilte kortene høyt før NetCom ble tildelt konsesjon i 1991. Kortet om 1.000 nye arbeidsplasser i Norge ble spilt for hva det var verdt både overfor regjering og norsk fagbevegelse.

Ivar Kamsvåg

Som tidligere statssekretær viste Trygve Tamburstuen hvor de beste kortene lå. Lobbyvirksomheten gikk helt inn til statsministerens kontor. Måneder før utdelingen lovet han 1.000 arbeidsplasser i et brev til statsministerens kontor. Utdrag fra brevet er tidligere gjengitt i Dagens Næringsliv.

-- De avtaler som allerede er inngitt legger grunnlaget for mer enn 500 nye faste arbeidsplasser --- meget nøkternt anslått -- som kommer i tillegg til 150-200 arbeidsplasser i utbyggingsfasen og 300 til 350 arbeidsplasser i egen organisasjon, skrev Tamburstuen.

Arbeidsplasser i det blå

Tre år etter at Trygve Tamburstuen forespeilet statsministerens kontor 1.000 nye arbeidsplasser har det blitt 200 arbeidsplasser i NetCom. Ut over dette er det vanskelig å måle hvor stort bidrag NetCom har gitt til sysselsettingen i Norge.

-- På stående fot kan jeg ikke gi deg noen oversikt over antall arbeidsplasser. Før utgangen av året skal vi lage en oversikt til samferdselsdepartementet. I fjor konkluderte vi med at det er et sted mellom 500- og 1.000. Om jeg skal anslå noe så ligger det vel i de størrelsesorden nå også, mener Tamburstuen.

Da konsesjonen ble gitt lå det konkrete planer om samarbeid med NIT, Stentofon og Norsk Vekstsenter som til sammen skulle gi mellom 250 og 400 arbeidsplasser.

-- Selv om det ikke ble noe av disse samarbeidsplanene har utbyggingen gitt store ringvirkninger. At kontraktene i steden har gått til utenlandske bedrifter betyr ikke at verdiskapningen har gått ut av landet. Selskapene vi samarbeider med er lokalisert med egne kontorer i Norge, påpeker Tamburstuen.