Hvem oppfant den første PC med mus og vindu? Hvem laget den første RISC-baserte arbeidsstasjonen? Hvem introduserte det første lokalnettet og skapte begrepet "det papirløse kontor"? Hvem har en forskningspark som forlengst et blitt et begrep innen data-industrien? Hvilket firma trakk seg ut av data-industrien i midten av 80-årene til tross at de hadde skapt mange av grunnstenene i moderne databehandling? Hvilket firma planlegger et comeback i 1995?
Xerox har gjort tidenes comeback.
Er du i tvil om svarene? Her er historien om Xerox.
I midten av 60-årene bestemte Xerox seg for å satse på dataindustrien. De etablerte et forskningsenter i Palo Alto som senere er blitt verdenskjent som PARC. I 1973 kunne dette forskningssenteret presentere Alto, verdens første PC med skjerm, grafisk interface og med "pek og klikk"-funksjoner - selvsagt basert på en mus. (Altair -- som av mange regnes som den første virkelige PC -- kom først i 1975). Altosene ble koblet sammen via et lokalnett -- som senere ble hetende Ethernet. PARC-forskerne laget også det første WAN (Wide Area Network) -- som senere ble et grunnelement i Novell's nettverksstrategi. Opp i det hele ble verdens første laser-skriver utviklet.
Hele konseptet ble kalt "det papirløse kontor".
Xerox klarte aldri å få suksess med disse produktene. Apple og Microsoft forsynte seg grovt med idèene, 3Com overtok Ethernet og Adobe førte videre printer-softwaren.
I 1981 lanserte Xerox STAR-maskinen -- all-terminalen som den ble kalt. Den var i virkeligheten verdens første arbeidsstasjon hvor alle de utmerkede Xerox-oppfinnelsene var inkludert. STAR-maskinen tok aldri av. Det var to grunner: STAR var et lukket system og Xerox insisterte på å være den eneste som skulle lage software til dette systemet. Den andre årsaken var at konfigurasjonen var for lite fleksibel: systemet kom i en pakke designet for virkelig store bedrifter som hadde råd til en arbeidsstasjon til oppimot 1 million kroner. STAR ble derfor aldri noe folke-eie.
I 1983 kom en mindre og billigere versjon -- Lisa. Men også den feilet på grunn av mangel på software. Og året etter kom Macintosh som inneholdt alt det Lisa hadde, men var billigere og hadde software. Xerox trakk seg like etter ut av data-markedet.
Nå planlegger Xerox et comeback. De slenger seg på bølgen av dokumentbehandlings-produkter. Med DocuTechs kan du skanne inn dokumenter, digitalisere informasjonen, lagre og manipulere tekst og bilder og overføre informasjonen over nettverk til andre med samme system. Med software-pakken DOCUSP kan også denne informasjonen flyte fritt mellom ulike typer PC-er, scannere og nettverk.
Produktet finnes i alle mulige varianter og henvender seg såvel til den avanserte dokumentbedrift til det PC-baserte hjemmemarkedet. For å nå sine målsetninger har Xerox alliert seg med det meste innen data-industrien, fra Microsoft til konsulentgiganten EDS.
Produktet er klart, markedet er definert, allianser er etablert. Tilbake står det grunnleggende strategiske spørsmål: er Xerox blitt like flink til å selge sine produkter som til å utvikle dem? Skal de levere et standardprodukt, eller skal produktet differensieres for å forsvare en høyere pris og et høyere dekningsbidrag?
Svaret er selvfølgelig at de nå er blitt så mye flinkere til å markedsføre og selge, og at de vil leverer unike kvaltitetsprodukter til alle markedssegmenter. Problemet er at dokumentbehandling kommer til å bli et standardprodukt med en overetablering av leverandører i markedet. Flere aktører fører uvegerlig til priskrig. Og da kommer Xerox's satsing på digitalisert dokumentbehandling til å konkurrere med den mer lønnsomme fotokopieringen. Og da kommer de i nøyaktig samme situasjon som forrige gang: det er sikrere å gå tilbake til det trygge, og trekke seg ut av en usikker bransje.
Comebacket blir kanskje ikke så langvarig?
Arild Haraldsen
.