Kampen mot Sillywood

Europeisk IT-industri må på nettene

MÜNCHEN og IVREA: Tida renner ut for Europeisk IT-industri. Mens "Sillywood" er klar til å innta de amerikanske informasjonsmotorveiene, har Europa ennå ikke tatt "lappen".

Heidi Egede-Nissen

Treenigheten Silicon Valley, Hollywood og de amerikanske informasjonsmotorveiene er Europas største trussel. I USA er Silicon Valley og Hollywood -- omdøpt til Sillywood -- på gullgraving langs de amerikanske informasjonsmotorveiene. Et konkret eksempel på dette er den eksplosive Internet-veksten.

Europa må handle nå -- før det er for sent. Den europeiske IT-industrien kan ikke lenger sitte på gjerdet. Leverandørene må være med å forme de elektroniske motorveiene i Europa.

Har tapt?

Noen analytikere mener slaget allerede er tapt. Europa sliter med en IT-industri som fortsatt taper store penger. I fjor tapte britiske ICL (nå eid av japanerne), italienske Olivetti, tyske SNI og franske Bull mer enn fem milliarder kroner tilsammen.

Tysklands IT-motor, Siemens Nixdorf Informasjonssystemer (SNI), har tapt over åtte milliarder kroner siden 1991. Hele Siemens-gruppen har sagt opp nesten 12.600 ansatte siden 1992. Omlag 4.000 ansatte måtte gå i SNI i fjor.

Og det mest skremmende: til tross for store kutt i arbeidsstokken, taper SNI fortsatt penger. Tysk grundighet holder ikke i kampen mot innovative amerikanere og kjappe japanere. I tillegg møter Tyskland konkurransen fra billig-produsenter i deres egen bakgård: de tidligere Østblokk-landene.

-- Ja, vi må bli mer amerikanske. Vi må ha evnen til rask omstilling, kortere tid til markedet og bruke mer penger på forskning- og utvikling, sier Dr. Horst Nasko, nestkommanderende i SNI.

Tidsaspektet innen forskning og utvikling er kritisk. Hvis utviklingstiden av et nytt produkt forlenges med seks måneder, vil det gi til inntektstap på over 30 prosent, konkluderer Siemens egen analytiker, Brian Rampp.

SNI er ikke alene om å trå i motbakke. Groupe Bull er fortsatt avhengig av subsidier fra den franske stat. Så sent som i forrige måned sa den franske regjeringen at de ville sprøyte nye milliarder inn inn i den franske IT-leverandøren.

Dype sår

Olivetti tjener heller ikke penger, men er likevel den av de store europeiske IT-lokomotivene som kan vise til best vekst. Olivetti fikk null i driftsresultat første halvår i år. Omsetningen økte med nesten åtte prosent og ordrene økte med 11 prosent.

-- For første gang etter tre år med krise, går vi i null. Olivetti er nå klar for å utnytte vekstpotensialet som åpner seg i grenseland mellom IT og telekommunikasjon og det faktum at flere europeiske land nå har en styrket økonomi, sa Olivetti-sjefen Carlo De Benedetti i september.

Men også Olivetti har dype sår. På Olivettis hovedkvarter i Ivrea, som er byens viktigste arbeidsgiver, er arbeidsstokken redusert med flere tusen. Internasjonalt har selskapet kuttet staben fra 57.000 i 1989 til 35.000 i fjor.

I EU er 18 millioner mennesker arbeidsløse. I USA er arbeidsløsheten på under seks prosent. USA har skapt over 40 millioner nye jobber siden 1970, nesten alle i privat sektor. EU har skapt nesten 10 millioner nye jobber, nesten alle i offentlig sektor.

EU har de siste to årene lagt hodene i bløt for å snu denne utviklingen. Svaret er økt satsing på ny teknologi, hurtig omstilling og utvikling av europeiske informasjonsmotorveier. EU-kommisjonens hvitebok om vekst, arbeid og konkurransekraft, var startsskuddet på en ny trend.

Kulturkollisjon

En av oppgavene er å utvikle trans-europeiske nettverk. Men hindringene er mange, og nye undersøkelser kan tyde på at det er umulig å utvikle en europeisk informasjonsmotorvei.

Den amerikanske drømmen om infomotorveier til alle hjem, kan Europa bare glemme, konkluderer en ny europeisk undersøkelse. Til det er kjøpsvaner, kultur og den tekniske infrastrukturen for ulik fra det ene europeiske landet til det andre. Og ikke minst: euoropeisk livsstil er er helt forskjellig fra amerikanernes.

Slike negative signaler tror ikke EU-kommisjonen på. EU-ministerne har fortsatt tillit til at det skal komme konkrete resultater ut av den mye omtalte Bangemann-rapporten som ble vedtatt i sommer. Bangemann-kommisjonen ble opprettet i desember i fjor, med flere tunge IT-industriledere som medlemmer.

Nå føres arbeidet videre, og det er først og fremst industriens folk som jobber på høygir med Bangemann-rapportens 10 konkrete applikasjonsområder for et europeisk informasjonssamfunn. Europeisk IT-industri møtes i en rekke arbeidsgrupper under "kodeordet" EUROBIT. Det er her EUs IT-politikk nå formes.

Tregt system

Imens krangler EUs ulike regjeringer om hvordan informasjonssamfunnet skal skapes. Den største bremseklossen er at de fleste landene i EU fortsatt tviholder på de statlige telemonopolene. En beslutning om full liberalisering av teleinfrastrukturen må fattes straks, mener industrien, som har store forventninger til behandlingen av EUs grønnbok om telekommunikasjon.

Teleministerne, inkludert vår egen Samferdselsminister Kjell Opseth, var på møter i Brussel i går hvor nettopp Grønnboka skulle diskuteres.

Like viktig blir også neste EU-toppmøte i den tyske byen Essen i desember, hvor regjeringene skal vedta om Bangemann-applikasjonene skal videreføres. Men det går tregt, og mange frykter at EU-byråkratiet vil stikke kjepper i hjulene.

-- Informasjonssamfunnet er ikke et valg vi står overfor. Det er det eneste svaret på den strukturelle nedgangstiden i Europa. Men Europa henger etter både USA og Asia i den digitale revolusjonen. Tida renner ut for Europa, sier Alberto De Macchi, økonomisk planlegger i Olivetti.

Han peker på at informasjonssamfunnet faktisk er her og nå. Et enormt marked venter. 150 millioner PCer er nå installert verden rundt. Internasjonalt selges det flere PCer enn biler. Internet kobler sammen 30 millioner mennesker. Og i USA er det nå flere PCer installert enn TV-apparater.

-- Europa er et tomt marked iforhold. Her venter fortsatt store markeder på applikasjoner til den elektroniske motorveien, sier Macchi.

Et forsvinnende lite antall av Europas 100 millioner husholdninger har nettverkstilknytning. Omlag 10 prosent av små og mellomstore bedrifter har informasjonsnettverk, 25 prosent av europeiske administrasjoner har det. Det er først og fremst de store private selskapene i Europa som er på informasjonsmotorveien. Her er dekningen 60 prosent.

ITALIENSKE FØLELSER: Til tross for svak økonomi og dårlig utbygd IT-infrastruktur, leder italienerne an den europeiske kampen mot amerikansk dominans på infonettverkene. Olivetti mener framtida ligger i telekommunikasjon og multimedia. (Alle foto: Heidi Egede-Nissen)
SER MOT USA: -- Vi må bli mer amerikanske, konkluderer nestkommanderende i SNI, Dr. Horst Nasko.
DÅRLIG TID: Tida renner ut for Europa. IT-industri og offentlige myndigheter må kaste seg på de elektroniske motorveiene før det er for sent, mener Alberto De Macchi, analytiker i Olivetti.
KOSTBAR TID: Tid er penger i IT-bransjen. Forsinkelser i produktutviklingen på seks måneder koster oss et inntektstap på 33 prosent, sier Dr. Brian Rampp, analytiker i SNI.


			Europas IT-problemer

* Telekostnadene i Europa er for høye. Prisene på leide samband og bredbåndsnett må reduseres. Teleprisene i Europa kan være 10 ganger dyrere enn i USA.
* Telemonopolene må fjernes. Konkurranse på teleinfrastruktur på innføres.
* Manglende interoperabilitet mellom IT-systemer. Forskjeller i teknologi mellom europeiske land gjør effektiv kommunikasjon vanskelig. Teknisk infrastruktur er også forskjellig utbygd. Italia har f. eks, ingen kabel-TV-dekning.
* Standardiseringsprosessen går for tregt. Med noen positive unntak er fortsatt denne prosessen for lite effektiv.
* Det mangler regelverk for personvern og opphavsrettslige spørsmål på nettverkene.
* Den jevne europeer er ikke opptatt av informasjonsmotorveiene. Eurpopeere lider fortsatt av teknofobia.
* Mangel på kritisk masse av brukere. Noe må gjøres for å få europeere flest på
   
Artikkel automatisk generert, 21/11-94, kl. 14.07 cw@oslonett.no