En norsk oppfinnelse?

---

Enkelte tror at Bill Clinton og Al Gore oppfant konseptet "information super highway[[??]]. Det er ikke riktig. Det var professor Rolf Nordhagen som første gang (?) lanserte tanken om å utnytte telekommunikasjoner til å bygge ut et nasjonalt stamnett.

---

Å lese Telematikk-utredningen fra over 10 år tilbake og å se den i lys av dagens situasjon gir mange refleksjoner:

Utvalget slo fast at tele- og data-teknologien ville bli en av de fremste vekstfaktorene fram mot år 2000. Det dreide seg om en av de aller viktigste innsatsfaktorene som kunne danne grunnlag for fortsatt vekt og sysselsetting i Norge. Beslutninger som ville bli tatt og beslutninger som ikke ville bli tatt i de nærmeste årene, ville få avgjørende konsekvenser for hele samfunnet i årtier fremover (side 63).

Utvalget slår også fast at [[??]]det nytter ikke å prøve å stoppe teknologien ved grensen dersom vi av en eller annen grunn ikke ønsker den. Utfordringen ligger i å gjøre seg bevisst hva vi vil bruke teknologien til og hvordan vi kan bruke den[[??]] (side 64).

[[??]]Av hensyn til konkurranseevne og velferdsutvikling (er det) en forutsetning av helt vesentlig betydning at vi tar i bruk den nye teknologien hurtig[[??]]. Utvalgets visjoner munner ut i forslaget om et nasjonalt, integrert telematikknett som en nødvendighet for å vinne tilbake nasjonale, komparative fortrinn som hadde gått tapt. Utbyggingen av nettet var en hastesak. Det [[??]]må antas å bli en av grunnpillarene i arbeidet for å skape komparative fortrinn for Norge i 80-og 90-årene[[??]] (side 67).

Utvalget foreslo konkret en helt ny infrastruktur for integrert, toveis kommunikasjon av tale, tekst, data og bilde. [[??]]Elektroniske motorveier[[??]] var et bilde som ble brukt for å forklare hvordan bredbåndsnettet skulle virke. Det nyttet ikke å vente til etterspørselen etter slike tjenester skulle melde seg. Det gjaldt å skaffe Norge et konkurransefortrinn fremfor andre land. [[??]]I den grad det er mulig bør utbyggingen av nettet derfor ligge før etterspørselen[[??]]. Begrunnelsen er at et slikt nett vil [[??]] få en helt avgjørende virkning på vare- og tjenesteproduksjonen fram mot århundreskiftet[[??]] (side 81). Det var et prosjekt som ville endre arbeidsbetingelsene fundamentalt for norsk næringsliv og lokalsamfunn. Utvalget pekte spesielt på at et slikt nett ville utjevne vilkårene mellom utkant og sentrum.

Regjeringens behandling av Utvalgets rapport konkluderte med at det ikke var [[??]]hensiktsmessig å utarbeide et konkret forslag til utbygging av et telematikk-nett[[??]] (St.meld.nr.48 (1984-85), side 47). Grunnen var at det ble for dyrt å erstatte de gamle kobberkablene med fiber-optisk kabel. I tillegg syntes det som satelittoverføringer kunne fremstå som billigere og bedre alternativer.

Tanken om en nasjonal infrastruktur led altså skibbrudd i 1985. Alt som kom ut av disse storstilte planene var et forsøksprosjekt på Jevnaker. Her ble det bygget et avansert kabelfjernsynsnett til husstandene, og et optisk fiberkabelnett til næringsliv og offentlige institusjoner. Tanken var at Jevnaker skulle fungere som et laboratorium for utvikling og utprøving av profesjonelle tjenester for hjem og næringsliv i samarbeid med lokale brukere.

Samme år som Teleutvalgets visjon ble skrinlagt (1985) satte EF i gang et storstilt forskningsprosjekt -- RACE. Målet var å få realisert et integrert bredbåndsnett i Europa som kommunikasjonsmessig infrastruktur, og å legge grunnlaget for utvikling av avansert kompetanse i europeiske bedrifter og forskningsmiljøer. Målet var å gi Europa et teknologiforsprang fremfor USA og Japan. RACE-programmet ble forløperen til Bangemann-initiativet.

Hvordan det gikk med Jevnaker-prosjektet -- eller Telematikk-sandkassen på Jevnaker som den også ble kalt? Det ble nedlagt i 1992 på grunn av liten lønnsomhet - samme år som Jacques Delors nedsatte det utvalg som senere skulle bli kjent som Bangemann-komiteen.

Grunnen til at Jevnaker led skibrudd var at [[??]]det ikke var noen enkel sak å utnytte de nye teletjenestene hvis en ikke la samme politiske vilje bak til å foreta de nødvendige endringer i brukernes organisasjon og rutiner for å få god utnyttelse av den nye teleteknikken[[??]]. -- Dersom vi bytter Jevnaker ut med Telemedisin i denne siste formuleringen i denne siste formuleringen, er dette en god beskrivelse av dagens situasjon.

Historien gjentar seg aldri. Men det gjør politikerne

Arild Haraldsen vil med jevne mellomrom skrive en gjestespalte i Computerworld.

Artikkel automatisk generert, 14/11-94, kl. 00.30 cw@oslonett.no