Simulatoren er spesielt beregnet på trening av stridsvognmannskap, men kan også tilpasses andre våpentyper som for eksempel kanoner og pistoler.
Tre datastudenter ved NTH har utviklet en norsk skytesimulator som kan spare Forsvaret for flere millioner kroner årlig i utgifter til ammunisjon.
Det som skiller simulatoren Leosim fra andre simulatortyper er at treningen foregår på arbeidsplassen.
Leosim består av et stort lerret som spennes opp foran stridsvognen. En prosjektør overfører simulerte kampsituasjoner til skjermen.
Datamaskinen er koblet til sensorer inne i stridsvognen som registrerer hva mannskapet gjør. Simulatoren er interaktiv.
De tre utviklerne Øyvind Rideng, Thomas Hammer og Pål-Robert Engnæs håper å tjene penger på simulatoren og har staret selskapet Norsk Simulator Senter.
KAMP: Norske soldater forbereder seg til kamp, nå også med en norskutviklet skytesimulator. (Illustrasjonsfoto)
Nå har også britiske hofteleddskirurger fattet interesse for denne teknologien. Ved å overføre bilder av et hofteledd til en datamaskin dannes underlaget for en modell.
Bilindustrien har behov for raskt å kunne framstille prototyper og har brukt teknologien stereolitografi.
Den tredimensjonale fysiske modellen av hofteleddet gjør det enklere for kirurgen å planlegge hofteoperasjonen. Man vurderer også å ta i bruk teknologien til operasjoner i munn- og kjeveparti.
NTH/Sintef-miljøet i Trondheim har gjennom flere år bygget opp en enestående kompetanse innen stereolitografi, til nytte for mange bedrifter her til lands.
Alcatel Telettra i Milano har derfor utviklet et system som muliggjør digital distribusjon av kinofilmer.
Dagens produksjon og distribusjon av kinofilmer er tungvint og dyrt.
Først digitaliseres orginalfimen, deretter blir den komprimert og kryptert før den sendes via optiske fiberkabler til en mottakende kino. Kinoen lagrer den digitrale filmen på en optisk disk. Siden blir den dekodet og vist i kinosalene.
Teleoperatøren Pacific Bell tester nå systemet mot en rekke kinoer i California. Man regner med å spare store summer på denne teknologien. Forhåpentlig vil det også føre til billigere kinobilletter.
Men stadig flere muséer tar i bruk multimedia for å vise fram sine skatter.
Neida, multimedia-teknologien er ikke moden for museum riktig ennå.
På en messe for muséene i Frankrike som gikk av stabelen tidligere i år myldret det av eksempler på dette og det franske kulturdepartementet hadde en egen stand med temaet "Informasjonsteknologi og muséer". (Kanskje en ide for Åse Kleveland og Co)
Kunstmuseet Beaux-Arts de Lyon viste et interaktivt system som gjørt at de besøkende kan teste sine kunstkunnskaper. Det var flere eksempler på hvordan bilde, lys og lyd erstatter muséet, slik som rekonstruksjonen av Clunys badstue.
I dag finnes det forøvrig beskrivelser av de franske kunstsamlingene på Minitel og Internet. Det er også snakk om å opprette en egen multimediaserver for franske 1900-talls malerier.
MUSEUM: Multimedia brukes nå på museum. I Computer Museum i Boston, USA kan du ta deg en spasertur rundt omkrin i PCen.
Det italienske forskningsrådet har utviklet et datasystem som sørger for en rasjonell håndtering av tilgjenglige parkeringsplasser i større byer.
Hvem har ikke kjørt fortvilet rundt og rundt på leting etter en ledig parkeringsplass.
Systemet informerer om ledige plasser på spesielle informasjonstavler. Det skal også være mulig å bestille plassen. I tillegg angir systemet beste kjørevalg fram til parkeringsplassen og beregner kjøretiden fram.
TRANGT: Bestill parkeringsplass på forhånd.
Det er professor Arne Halaas og hans kolleger ved Institutt for datateknikk og telematikk ved NTH som har utviklet brikken.
En superrask mikroprosessor fikk årets belønningspris fra Sintef-gruppen.
Brikken er industrialisert med stor suksess og det er spådd at den kan være med å skape 1.000 arbeidsplasser her i landet.