![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
nn IT koster. Å innbille seg at IT har blitt billigere bare fordi PCene har hatt en dramatisk pris/ytelses-utvikling er å lure seg selv. Plunder og heft øker kostnadene til et høyere nivå enn tett integrerte proprietære løsninger. De eneste som taper på at prisene hele tiden raser samtidig som ytelsen bare stiger, er datamaskinleverandørene. Hadde ikke PCene flommet ut i milliontall, hadde ikke Microsoft overlevd med det elendige operativsystemet brukere har måttet leve med i 13 år. Forhåpentligvis vil Windows NT, Windows95 og OS/2 Warp gi brukere tiltro til PCen som et virkelig profesjonelt redskap. Sammen med CDE, Mac og Nextstep får utviklerne en betydelig utfordring i å tilpasse de seks vindusmiljøene til et tilsvarende antall databaser i en klient/tjener-arkitektur med fem alternative løsningsformer. Behovet for integreringsverksteder er skrikende.
Åpenheten har skapt muligheter, men også konflikter. Stadig flere finner konflikter ved å kombinere det beste med det gode.
nn Macintosh som representerer alt det Windows95 skal bli, har en dalende stjerne om ikke programvaren raskt blir tilpasset den nye PowerPC-generasjonen. Steve Jobs Nextstep representerer alt det Macintosh har strebet etter, men ikke oppnådd. Nextstep har lidd under åpenhetsloven som sier at alt som ikke er åpent, er sært. Sære løsninger må bare benyttes i tilfeller hvor det ikke finnes et åpent alternativ. Åpenhet er alt det som minst tre leverandører er enige om er bra. Dermed omfattes alle volumproduktene i PC-markedet og alle standardiseringsorganisasjonenes spesifikasjoner. I praksis representerer åpenhet alle kommite- og volum-produktene.
nn Åpenheten har vokst frem som krav fra offentlige institusjoner. For en storinnkjøper fører kravet om større ensartethet til reduserte kostnader. Det offentliges oppfatning av åpenhet er annerledes enn de fleste bedrifters. Hva som er den sanne åpenheten, og hvordan innkjøpere og fagfolk skal forholde seg til denne er ikke liketil. For den sanne åpenheten omfatter kun kommite-, ikke volum-standarder. Anbefalinger som NOrsk Rammeverk for Bruk av Åpne Systemer, NORBÅS, vil derfor ikke kunne omtale vindusmiljøer annet enn i vage vendinger fordi CDE, Common Desktop Environment, ennå ikke er realisert. SQL er ikke standardisert nok. Databaser som f.eks. Oracle, anses som en pragmatisk mellomløsning, mens klient/tjener er en arkitektur som ikke kan standardiseres. Realisering bør kun skje med standardiserte programmeringsspråk, men disse benyttes mindre og mindre for applikasjonsutvikling.
nn De fleste bedrifter lider under grensenes forbannelse. Betegnelsen et Windowsprogram betyr ikke det samme som at programmet passer sammen med de øvrige Winndowsprogrammene brukeren benytter. Bare det å legge inn enda et program, kan være utfordring. Spesielt gjelder det hvis det nye programmet krangler med et annet om bruk av priviligert hukommelse, dvs. de viktige 64 KB i MS-DOS. Også innen UNIX har grensene gitt mange grå hår. Derfor har tilhengerne spesifisert 1170 subrutiner som definerer UNIX. Hensikten er at programvareleverandører kan dra nytte av standarden når de utvikler programvare. Hewlett-Packard fremhever at nettopp grensenes forbannelse har hjulpet dem å bli en ledende UNIX-leverandør. Grunnen er at programvareleverandørene først tilpasser sin programvare til HPs UNIX. Tilsvarende gjelder for Sun, spesielt på teknisk programvare.
nn Åpenhet har gitt nye muligheter, muligheter som før var utenkelige. For første gang er det fornuftig å splitte systemer i to eller flere programmer på ulike maskiner. Alle vil ha klient/tjener-løsninger uansett hvilket miljø de benytter. PC-nettverk trenger å samle viktige funksjoner, stormaskiner trenger å finne en ny rolle for ikke å bli faset ut, og UNIX-miljøet må ta hensyn til at terminalen er erstattet av PCen. Bare de mindre leverandørenes proprietære løsninger blir borte. Klient/tjener har en egenverdi. Noen oppgaver er særeie, noen er felleseie. Å skrive er typisk særeie, mens innholdet vanligvis er felleseie. Et dokument bør derfor lagres sentralt. Lotus Notes har startet en farsott, som i praksis er nittiårenes løsning på bankenes klassiske oppdeling i front office og back office eller sosialdemokratiets saksbehandler/sekretariat.
nn For 40 år siden visste store bedrifter hva hullkortrutiner kostet. Likefullt ønsket de å benytte datamaskiner som begynte å bli en realitet. De ekstra kostnadene forbundet med datamaskinene, var de villige til å bære for fremskaffe raskere resultater. For 20 år siden visste bedrifter hva det kostet å få periodiske resultater i form av omfattende pyjamas-lister. Derfor omfavnet alle terminalen og databasen. Endelig skulle det bli mulig å få fatt i ajourførte opplysninger. Alle innså at øyeblikkelig ajourføring kostet ekstra. i 1994 gjentar det samme seg. Alle vil ha klient/tjener, men denne gang er ingen villige til å bære de ekstra kostnadene for å innføre slike løsninger. Typisk er Kredittkassen som foreløbig gir opp å realisere sitt saksbehandlingssystem, basert på Lotus Notes.
nn Denne gang er det åpenheten som koster. Kredittkassen-prosjektet har til de grader bevist at integrerte løsninger med utgangspunkt i standard produkter er forbundet med plunder og heft. At verdens største dataleverandør kombinert med verdens ledende systemintegrator ikke overholder tidsplaner og kostnader i Kredittkassen-prosjektet, understreker grensenes forbannelse. Ambisjoneer og plunder og heft kommer til å ta knekken på mange store prosjekter om ikke prosjektledelsen forstår hvilket omfattende arbeid det er å integrere egen utvikling med standard komponenter. Det eneste som nytter, er å redusere ambisjonsnivået og innføre versjoner. Kombinasjonen av et høyt ambisjonsnivå, nye utviklingshjelpmidler og sviktende kunnskaper er rene sprengstoffet.
nn For å unngå et kjempesmell, må fagfolkene få færre tekniske utfordringer. En reduksjon medfører at prosjektdeltagerne kan konsentrere seg om å omsette bedriftens behov til en løsning som best mulig utnytter utviklingsmiljøets muligheter til å realisere de organisatoriske kravene. Å redusere antall tekniske utfordringer krever opplæring av fagfolk i nye hjelpemidler og muligheter ved klient/tjener-løsninger, og bruk av delsystemer for å gjennomføre prosjektet. De store IT-aktørene er i ferd med å innse at kombinasjonen av forskjellige maskiner, operativsystemer, databaser, nettverk, utviklingsverktøy og vindusmiljøer er ødeleggende for en fornuftig prosjektgjennomføring. Det settes derfor opp verksteder for å integrere og teste de forskjellige tekniske komponentene.
nn Data fra hullkort eller et kartotek med resultatet på listepapir, krevde ikke omfattende tekniske kunnskaper. Forståelsen for oppgaven og evnen til å realisere den, representerte utfordringen. Med terminalen og databasen økte utfordringen betydelig. Det å lage fornuftige skjermbilder var i mange år en krevende oppgave. Selv med verktøy for designe bildet var det ikke selvsagt at brukerne fikk gode arbeidsbetingelser, verken for registrering eller søking etter informasjon. Med et grafisk vindusmiljø, øker oppgaven ytterligere. Gode arbeidsbetingelser beskrives ikke ved tre nivåer av rullegardinsmenyer, men ved en objektorientert tilnærming som bruker standardiserte småprogrammer, ofte kalt agenter for å lage et fleksibelt arbeidsmiljø.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)