Cybertekarer

Veivisere i informasjonsrommet

---

Den effektive informasjonsteknologien er i ferd med å rive bibliotekarene ned fra bokhyllene. Bibliotekarene -- de alvorlige forvalterne av papir innbundet i tykke permer -- har fått en usynlig konkurrent.

---

Stillhet, bøker i endeløse hyller, strenge bibliotekarer som hysjer på deg bak brilleglassene. Slik er fortsatt biblioteket. Men hvor lenge kan denne institusjonen overleve som bokmuseum? Og hvor lenge kan bibliotekarene overleve som bokforvaltere?

Selv om dette bildet av bibliotekaren er en urettferdig stereotyp, er beskrivelsen en effektiv kontrast til utfordringene som ligger rundt neste sving.

Ny teknologi er i ferd med å frarøve bibliotekarene den posisjonen de har hatt siden Gutenbergs tid. Trusselen er elektronisk informasjon, som flommer over oss på nettene, der fenomenet Internet først og fremst dominerer.

Universitetene, høyskolemiljøer og forskere -- selve kunnskapseliten -- har en god stund mestret det nye mediet. Ola og Kari Nordmann tyr fortsatt til den trykte boka, men for hvor lenge? Vil den bibliotekaren vi kjenner ha utspilt sin rolle om 10-15 år? Trenger vi i det hele tatt bibliotekaren, når vi selv kan gå på skattejakt på nettene? Eller trenger vi cybertekarer som kan hjelpe oss i cyberspace?

Advarer

IT-direktør Arne Laukholm ved Universitetet i Oslo er en av teknologene som kommer med et velmenende varsko. På et seminar arrangert av Riksbibliotektjenesten oppfordret han bibliotekarene til å revurdere sin rolle i lys av den nye nett-teknologien.

-- Dagens Nintendo-generasjon vil om få år stille store krav til bibliotekene. Mange av de unge vil være fortrolige med hypertekst. Denne generasjonen vil neppe akseptere at bibliotekene er bokmuseer. Da vil de finne andre veier til kunnskapen, sier Laukholm.

Han mener bibliotekene står overfor en rekke utfordringer. En ting er å tilfredsstille Nintendo-generasjonen. En annen oppgave er å skape struktur i flommen av mer eller mindre unyttig informasjon.

-- Ubehagelig mye på nettene har ingen varig verdi, men noe informasjon er verdifull. Noen må derfor ta ansvar for å skape en struktur i denne nye kunnskapsmassen, sier Laukholm.

Å skape struktur i den elektroniske kunnskapsmassen krever kunnskap om verktøy og brukerbehov sammen med bibliografisk kompetanse, mener Laukholm.

-- Fordi det meste av denne informasjonen er uten indre struktur, blir det en utfordring å finne fram på en effektiv måte. Nå er dette kunnskap for de få. De mange finner ikke fram, sier Laukholm.

Veivisere

Det nettverksbaserte biblioteket må pakke inn informasjon på en ny måte, de må filtrere informasjonen for brukergrupper og rett og slett finne fram til kunnskapskildene for oss.

I flommen av informasjon vil det bli en kunst å finne fram til den kunnskapen man trenger. Bibliotekarene må gå fra å være bokforvaltere til kunnskapsforvaltere. Ikke alle vil greie å manøvrere seg på nettene uten assistanse.

-- Problemet i framtida blir ikke å få nok informasjon. Vi får mer enn vi trenger, og det har vi fått lenge. Problemet er å skaffe kunnskap -- men heller ikke det er målet. Målet er å skaffe oss erkjennelse. Det må da være en balanse mellom den tid vi trenger til å skaffe oss informasjon og den tiden vi har til rådighet for å fordøye den. Den balansen er blitt forrykket i det siste, sier Laukholm.

Han vet hva det vil si å oversvømmes av informasjon. På sin egen arbeidsplass er den totale mengden ca. to terabyte. Da er informasjon tilgjengelig over datanett mot omverdenen ikke tatt med.

-- Informasjonsmengden vokser med økende hastighet, og ikke bare på min kontorpult, sier Laukholm.

Det svarte tiåret

Tilgang er et annet problem. Nettjenestene har begrenset anvendelighet over dagens oppringte samband. Overføringshastighetene er for små. Først ved ISDN-hastigheter blir ytelsen akseptabel, og selv da forutsettes det at det bare er et fåtall brukere på linja.

-- Men kunnskap om bruk er like viktig. Nå stiller de som har blitt fortrolige med datamaskinen hjemmefra i en særklasse. Opplæring og veiledning til de mange må bygges opp og ytes. Her kommer bibliotekene inn, sier Laukholm.

Bevaring av elektronisk lagret kunnskap er et annet forsømt felt. Selv om store deler av informasjonsstrømmen er temmelig verdiløs, må samfunnet sørge for å bevare

det som har verdi.

-- Vi må sikre at elektronisk kunnskap blir bevart for ettertida. Ingen tar ansvar for dette i dag. Forarbeider til dokumenter blir borte ved neste korsvei. 1990-åra kan bli det svarte tiåret da informasjonen vi trengte ble borte, sier Laukholm.

Bibliotekene må samarbeide med bokhandlere, forlag, databaseverter, informasjonsteknologer og teknologileverandører, for å sikre oversikt og tilgjengelighet til elektronisk informasjon.

-- Utviklingen vil helt klart få organisasjonsmessige konsekvenser. Det vil også kreve hardt og målbevisst arbeid med personalutvikling. Og det vil kreve at problemene erkjennes og håndteres nå. Bibliotekene bør gå offensivt inn og ta ledelsen i denne utviklingen, oppfordrer Laukholm.

CYBERTEKAR?: Bibliotekaren er for mange en streng forvalter av bøker. Vil hun i framtida kunne bli en veiviser på de elektroniske nettene -- en cybertekar? (Foto: Scanfoto)

BOKMUSEER: Skal bibliotekene være bokmuseer eller den sentrale organisasjonen som gjør informasjon tilgjengelig for folk? Bibliotekene må omstille seg før det er for sent.

NY ROLLE: -- Vi må foredle informasjonen, slik at den som når oss også angår oss. Dette blir spesielt viktig for elektronisk informasjon fordi den utgjør en voksende del av hverdagen. Her har bibliotekarene en viktig oppgave,