Prising av autobanen

Hvor mye er du villig til å betale for å sende elektroniske meldinger via informasjonsveien? Hvor mye for å se den du snakker med gjennom videotelefoner? Det har Inforworld prøvd å finne ut av. Artikkelen er også relevant for norske forhold.

BOB METCALFE

Mange prisspørsmål skal vurderes når man vurderer informasjonsmotorveien eller Iveien, ikke som en penger-er-ikke-noe-trøbbel nasjonal visjon, som å sende folk til månen, men som et økonomisk rettferdiggjort handelsverktøy.

De følgende resultater fra InfoWorlds undersøkelse gir tidlige svar på disse prisspørsmålene, og foreløpig veiledning for dem som driver med utvikling av regler for, og planlegger investeringer i, det som man i Washington kaller [[??]]nasjonal informasjons-infrastruktur[[??]].

[[??]]Infrastruktur[[??]] er et kodeord som betyr viktige greier som blir betalt for fra andre budsjetter enn våre egne, vanligvis av midler fra næringslivet, eller -- enda bedre -- av en eller annen myndighet. Vår undersøkelse tar utgangspunkt i at Iveien er en industri, og dens marked, skape vekst i verdensøkonomien, er noe vi finner det verdt å betale for selv.

Økonomisk korrekt

Visepresident Al Gore har lyktes i å [[??]]hype[[??]] alle opp med sin Informasjonsmotorvei. Regn oss med blant dem som deler Gores entusiasme for Iveien, uansett hva det blir av den til slutt.

Gore søker råd fra mange hold ang. Iveien, f.eks. fra (statssekretær i handelsdeptet.) Ron Brown's Advisory Council on National Information Infrastructure (NII).

Andre som konsulteres regelmessig inkluderer professorer, lobbyister, sivile frihetsforkjempere, byråkrater, og den private sektoren, representert av store leverandører til Iveien.

De viktigste menneskene i Iveiens fremtid -- forretningsfolkene som til slutt må kjøpe Iveien for sine selskapers informasjonssystemer -- har hittil ikke hatt noen særlig sjanse til å få sagt sin mening.

InfoWorlds abonnenter er viktige potensielle kjøpere, og det er blant disse vår undersøkelse ble foretatt. Undersøkelsen ble gjort av International Data Corporation, mellom den 27. juli og 5. august. Vi brukte et tilstrekkelig stort utvalg blant våre 225.000 abonnenter til å gjøre resultatene til et grunnlag for planlegging, ikke for den gemene hop, men for IT-sjefer og teknisk kunnskapsrike volumkjøpere av informasjonsteknologi.

Gores Ivei-metafor fungerer

Vi kunne selvfølgelig ikke bare spørre om hvor mye du er villig til å betale for Iveien. Det er betydelig tvil og usikkerhet ute og går med hensyn til hva Iveien egentlig er for noe.

Den kjente Ivei-analytikeren Denise Caruso, er redaktør og utgiver i Technology & Media Group Inc. i San Francisco. Denise er bekymret for at prisinformasjon er meningsløst så tidlig i Iveiens evolusjon. Hun liker å gå til teknisk sofistikerte kjøpere, som har en bedre forståelse for kostnadene og verdiene i høyteknologiske produkter. Vi forsikret henne om at ikke ville trekke noen raske slutninger av denne første undersøkelsen, og at vi vil foreta nye undersøkelser etterhvert som Iveien utvikler seg, samt at mange av de 28 spørsmålene dreide seg om rådende oppfatninger av Iveien.

Det første resultatet av InfoWorlds 1994 undersøkelse var en høy responsprosent, 70 prosent, noe som eliminerte vår største frykt -- at kjøperene av Iveien skulle være totalt uinteressert.

Vi spurte så om Al Gores fremstøt angående NII. 68 prosent sa at de var oppmerksom på dette. Gore bør være fornøyd med at 30 prosent støtter ham veldig, mens 52 prosent støtter ham til en viss grad.

Denne sterke støtten er sammenhengende med at 85 prosent av svarene synes at Iveien er viktig for den totale konkurranseevnen i amerikansk industri. 92 prosent sier at USA er blant verdens ledende land i utvikling av Iveien.

Vi spurte om Gores metafor -- Informasjonsmotorveien. 29 prosent av InfoWorlds abonnenter synes at metaforen er [[??]]en spennende visjon om det som klart burde være et at USAs viktigste nettverk[[??]]. 38 prosent sier at Ivei-metaforen [[??]]på en bra måte karakteriserer mulighetene vi står ovenfor når det gjelder nettverk[[??]]. En mer kritisk 12 prosent sier at nettverkene [[??]]ikke på noen måte ligner på motorveier for biler[[??]], og 17 prosent sier at [[??]]Informasjonsmotorveien er et forslitt moteord, som bør forsvinne[[??]].

Så 2/3 av våre abonnenter har ikke gått trøtt av hypet som har fulgt Gores Ivei-visjon. Den -- det vil si visjonen -- fungerer.

Kjennskap til begreper i forbindelse med Informasjonsmotorveien gikk høyt på en skala fra 1 (ingen kjennskap) til 10 (meget god kjennskap).

Elektroniske oppslagstavler (BBSer) 8,3 (38 prosent meget god)

Online-tjenester 8,2 (32 prosent meget god)

Internet 7,4 (23 prosent meget god)

Informasjonsmotorveien 6,1 (10 prosent meget god)

Cyberspace 4,8 (8 prosent meget god)

Informasjonsinfrastruktur 4,6 (4 prosent meget god)

Elektronisk Front 4,3 (6 prosent meget god)

Informasjonssupermarked 2,9 (1 prosent meget god)

IT-ledere er kjent med Iveien, men -- til vår overraskelse -- er de mest kjent med elektroniske oppslagstavler og online-tjenester, i en langt større grad enn med begrepet Iveien eller det mye omtalte Internet. La dette være et purresignal for markedsanalytikere.

Ikke 500 kanaler

Når spørsmålet om hvordan Iveien vil aksesseres av [[??]]den gjennomsnittlige forbruker[[??]], svarte 79 prosent av våre respondenter personlig datamaskin, 11 prosent sa TV, og 5 prosent sa telefoner. Bør konklusjonen bli at fremtidens Ivei-bokser vil mindre lik TVer eller telefoner, enn dagens PCer?

Vi fulgte opp det relativt lave antallet som tror på TV-tilgang, og spurte: [[??]]Tror du at det er sannsynlig at din organisasjon vil benytte tilgangen til 500 kanaler med interaktive videotjenester?[[??]]. 36 prosent svarte ja, 48 prosent svarte nei.

Denise Caruso, som ikke er overbevist om at 500 kanaler er en god modell for Iveien, ble oppmuntret av disse negative resultatene fra næringslivskjøpere.

På den andre siden finner vi John McQuillan, kjent Ivei-konsulent i Cambridge, Massachusetts. Han er enig i at Iveiens i utgangspunktet vil kunne fylle informasjonsbehovet for næringslivskjøpere, men han advarer mot at kommunikasjon og underholdning til slutt vil hindre informasjonsbruken på Iveien. Vi må f.eks. være forsiktige slik at vår generelle Ivei-modell ikke blir for sterkt fokusert på den tidlige informasjonsbruken, mens vi ignorerer 500 kanaler med underholdning.

Når respondentene fikk genialt utformede alternativer til en generell Ivei-modell, svarte 39 prosent at Iveien bør være [[??]]meget likt Internet, men enklere å bruke[[??]]. Like bak, sier 33 prosent at Iveien bør være [[??]]et bredt tilgjengelig, lavkost, enkelt, og stort sett passivt nettverk, som er enkelt å bygge videre på -- mye som et telefonnettverk[[??]]. Bare 14 prosent valgte [[??]]en diversifisert gruppe spesifikke nettverkstjenester, til spesifikke priser, som et kabel-TV-system[[??]]. Og omtrent det samme antallet -- 13 prosent -- sa at Iveien bør [[??]]ligne på datanettverkstjenester som America Online, CompuServe og Prodigy[[??]].

Der har vi det Internettet på toppen igjen. Mer enn 42 prosent av respondentene sa at det er noen i deres organisasjon som er ansvarlig for bruk av Internet -- 9 prosent benytter en Internet-konsulent.

Regjeringen på plass

Vi ba Ivei-kjøpere om å gradere hvor skikket herrene Gore, Brown og [[??]]USAs føderale myndigheter i utviklingen av NII[[??]]. Skalaen gikk fra 1 (ikke skikket) til 10 (meget skikket).

Sponsorer av forskning og utvikling (6,9)

Garantister for offentlig tilgang og rettferdighet (6,7)

Beskyttere av privatlivet (6,4)

Leverandører av midler til pilotprosjekter (6,4)

Beskyttere av sikkerhet (6,2)

Garantister for USAs konkurransedyktighet og lederrolle (5,8)

Store investorer i nettverksinfrastruktur (5,4)

Spisskompetanse-brukere som demonstrerer hva som er mulig (5,3)

Pengeinvestorer i lovende selskaper (5,2)

Skapere av et dynamisk konkurranseklima (5,1)

Nettverks standard-settere (4,9)

Prisregulatører (4,9)

Anstendighetsbeskytter (4,4)

Viktige nettverksplanlegger, -byggere, -operatører (3,2)

Hvem skal bygge det?

En betingelse for suksess i et marked, er om kjøperene føler seg komfortable med å kjøpe produktet ditt i det markedet. Mattel ville f.eks. sannsynligvis gjøre det dårlig i fallskjermmarkedet. Så vi ba potensielle Ivei-kjøpere om å gradere hvor viktig de synes det er at forskjellige organisasjoner er involvert i utviklingen og byggingen av Iveien. Skalaen gikk fra 1 (ikke viktig) til 10 (uhyre viktig).

Internet (7,8)

Langdistanse telefonselskaper (7,5)

Universiteter og forskningsorganisasjoner (7,3)

Regionale telefonselskaper (7,2)

Datanettverksselskaper (7,1)

Programvareselskaper (7,0)

Leverandører av online-tjenester (6,6)

USAs regjering (6,4)

Systemselskaper (6,3)

KabelTV-selskaper (5,9)

Mediaselskaper (5,6)

Med fare for å trekke for raske slutninger -- det ser ut som at langdistanse telefonselskaper er i en god posisjon for å bygge Iveien ved å levere Internet-tjenester.

Applikasjonsevolusjon

Før vi kommer til spørsmålet om penger på Iveien, spurte vi om hvordan respondentenes organisasjoner kan tenkes å benytte Iveien.

Bruk av informasjon levert av andre 26 prosent

Bruk av Iveien som bærer av egen intern informasjon 7,6 prosent

Leverandør av informasjon til andre 5,3 prosent

Betydelig blanding av de forestående punkter 54,2 prosent

Ikke stor bruker av Iveien 4,3 prosent

Det er en sterk tendens til at man vil bruke -- fremfor å levere -- informasjon på Iveien, men Iveien er utvilsomt to-veis.

Viktigheten av Iveiens mulighet for å forbedre en organisasjons interne kommunikasjon mellom ansatte lå på 5,9 på en skala fra 1 (ikke viktig) til 10 (uhyre viktig). Mye større betydning legges på tilgangen til eksterne informasjonsbiblioteker og online nyhetskilder. Iveien vil være at relativt liten verdi når det gjelder å kommunisere med internasjonale tilhørere (5,0), eller alle mennesker i USA (4,4).

Blant de faktorene som bremser utviklingen av Ivei-applikasjoner, er det ingen som peker seg ut. Mot den høye enden av et smalt utvalg, er nettverkssikkerhet og beskyttelse av privatliv (6,2), inkompatibilitet (6,1), vanskelig design og implementasjon (6,3), og kostnadene ved en total implementasjon (6,3). I den lave enden finner vi pålitelighet i nettverk (4,9) og kostnadene ved dataoverføringer (5,0).

Applikasjonenes betydning varierer mye, både applikasjonene imellom, og over de neste tre årene. Også her går skalaen fra 1 (ikke viktig) til 10 (uhyre viktig), og elektronisk post var langt foran alle andre, idag (7,6), og om tre år (8,8).

De applikasjonene som vil vokse mest, er personlige videokonferanser. Disse er uviktige i dag (2,5), men dobbelt så viktige om tre år (5,1).

                           I dag           Om tre år      
Elektronisk post           7,6             8,8            
Overføring av mange filer  6,5             8,1            
Interaktiv tilgang til     5,8             7,9            
eksterne datamaskiner                                     
Tilgang til online         5,9             7,8            
informasjonstjenester                                     
Telependling               4,3             7,1            
Online ordrebehandling     4,4             6,2            
Online kjøp                4,0             6,2            
Andre online               4,5             6,5            
transaksjonsbehandlinger                                  
Gruppe video               3,4             6,2            
telekonferanser                                           
Fjernundervisning/kurs     3,2             6,0            
Personlige                 2,5             5,1            
videokonferanser                                          
Tilgang til                3,4             4,8            
superdatamaskiner

Avgifter på Iveien

Vi nærmet oss hensikten ved vår undersøkelse, priser på Iveien, ved å spørre: [[??]]Hvem synes du skal betale for Iveien?[[??]] Svaret vi fryktet var [[??]]noen andre[[??]]. Det fikk vi ikke.

Brukere av den leverte informasjonen 25 prosent

Leverandørene av informasjonen 2 prosent

Annonsører 7 prosent

Skattebetalerne via tjenester støttet av myndighetene 4 prosent

En blanding av de ovennevnte punkter 60 prosent

I disse svarene finner vi en vilje til å betale for Iveien, og fleksibilitet med tanke på hvordan betalingen skal skje. En fåtall av respondentene synes at reklame skal betale for Iveien, og enda færre synes at skattebetalerne skal ta regningen.

Vi spurte også om den beste prismodellen for Iveien:

Flate tjenestepriser, som for lokale telefonsamtaler 11 prosent

Kombinasjon av gratis- og betaltjenester, som med TV og kabel-TV 31 prosent

Bruks-basert tjenestemodell, som med langdistanse telefontjenester 21 prosent

En modell med høye priser, som med Federal Express 0,7 prosent

Porto på elektronisk post

Og så til prising av den viktigste Ivei-applikasjonen, elektronisk post. Hvordan skal man betale for elektronisk post:

Pr. sendt melding, som et brev må ha porto 11 prosent

I forhold til størrelsen, eller antall tegn i hver melding 18 prosent

Fast pris pr. mnd., som dekker all bruk 13 prosent

Fast pris for basistjenester, tilleggspris basert på marginale kostnader 48 prosent

Gratis 7 prosent

Den gode nyheten for investorer i Iveien er at de som vil ha gratis, eller fast pris, er få i antall. 77 prosent uttrykker behov for å relatere priser til variable kostnader.

Vinton Cerf, president i Internet Society, og senior visepresident i MCI, er overrasket av disse resultatene. Han ser at dagens meldingstrafikk skifter fra systemer som tar betalt pr. melding, mot systemer som tar en fast pris for ubegrenset meldingstrafikk. Selvfølgelig er dagens Ivei-marked ustabilt, og det er ikke klart hvilke prismodeller som vil være varige over tid.

Og nå, spørsmålet som hele denne undersøkelsen skulle finne svaret på: [[??]]I dag koster det 29 cent å sende et A-post brev hvor som helst i USA, med en leveringstid på to til fem dager. Hvor mye venter du at du må betale for å sende en e-post av tilsvarende lengde, med øyeblikkelig levering?[[??]]

Bare en av våre 301 respondenter indikerte vilje til å betale 10 dollar for øyeblikkelig levering av e-post, og bare en mente at det burde være gratis. Mer enn halvparten (52 prosent) setter prisen imellom ti og 29 cent.

$0.01 - $0.09 25 prosent

$0.10 - $0.29 52 prosent

$0.30 - $0.99 17 prosent

$1.00 - $2.99 25 prosent

Fordi det er enkelt å sende mange kopier av en melding, spurte vi om e-post bør prises pr. sendte kopi, eller pr. leverte kopi. 64 prosent sa at e-post bør betales for leverte kopier.

McQuillan lo av disse resultatene, og kalte dem naive. Etter hans vurdering betaler de fleste brukere av e-post allerede mindre enn disse fremtidige Ivei-tallene indikerer -- mindre enn 5 cent pr. melding. Vi må si oss enige med McQuillan i at mange brukere i dag -- særlig på Internet -- ikke har noen ide om hva det koster dem eller deres selskaper hver gang de sender en e-post.

Personlige konferanser

I dag ligger personlig data og videokonferanser lavt på listen over viktige Ivei-applikasjoner, men vår undersøkelse indikerer at betydningen av disse vil være dobbelt så stor i løpet av de neste tre årene. Dette antok vi på forhånd, slik at vi hadde spørsmål om personlige konferanser, særlig fordi videokonferanser -- videofon -- kan belaste Iveien med en mengde toveis video.

Det er en betydelig interesse for personlige datakonferanser blant InfoWorlds abonnenter. Definisjonen av dette begrepet er [[??]]kobling av PC-skjermer via et langdistanse nettverk, slik at man kan dele data og dokumenter[[??]]. Av våre 301 respondenter, svarte 34 prosent at de er meget interessert, og 44 prosent svarte at de er ganske interessert.

Så vi spurte -- igjen sammenlignet med noe kjøperene kjenner fra før, nemlig langdistanse telefonsamtaler -- hvilke priser de kunne tenke seg å betale for personlige konferanser, med og uten levende fullfarge video:

Ti ganger prisen av en langdistanse telefonsamtale 1 prosent > 4 prosent

To ganger prisen av en langdistanse telefonsamtale 11 prosent > 30 prosent

50 prosent mer 9 prosent > 17 prosent

20 prosent mer 13 prosent > 15 prosent

Samme pris som for en langdistanse telefonsamtale 54 prosent > 20 prosent

Halvparten venter at datakonferanser skal koste det samme som vanlige telefonsamtaler, inntil video blir inkludert, og så dropper de som ikke venter seg PREMIUM til 20 prosent.

Denise Caruso var spesielt interessert i disse resultatene, fordi hun tror at personlige videokonferanser vil være innarbeidet i næringslivet lenge for vanlige forbrukere kommer inn i bildet. Hun mener at dagens produkter er langt fra ferdige, og peker på at selv AT&T, en pioner med betydelige ressursser, fortsatt ikke har funnet den seirende kombinasjonen.

Hva så?

Så der har du InfoWorlds undersøkelse om Iveien anno 1994 -- tidlige data om hva profesjonelle teknologikjøpere sier at de er villige til å betale for noen tjenester på Iveien, inkludert den viktigste -- mindre enn 29 cent, men mer enn ti cent for hver kopi av en sendt e-post.

La oss se hvordan resultatene fra kjøpersiden av Iveien blir mottatt av folk i Washington. Og ikke minst, la oss se om investorene i Iveien har noen reaksjoner.

Og aller viktigst, dette er bare den første Ivei-undersøkelsen, og for første gang kan potensielle Ivei-kjøpere se hva kolleger tenker.

Ifølge Delphi-metoden om anslag, vil disse resultatene få kjøpere til å revurdere Iveien, slik at i vår neste undersøkelse vil resultatene skifte mot bedre anslag over Informasjonsmotorveiens fremtid.

Metodologi

InfoWorlds 1994-undersøkelse om Iveien ble foretatt av International Data Corporation over telefon mellom 27. juli og 5. august, ved bruk av et spørsmålssett som var utviklet i felleskap av InfoWorld og IDC.

Telefonintervjuene ble foretatt av 301 tilfeldig utvalgte abonnenter fra InfoWorlds abonnentlister. Resultatene kan overføres til InfoWorlds 225.000 abonnenter. Størrelsen på utvalget ble valgt for å gi proporsjonale estimater pluss eller minus 5,7 prosent ved 95 prosent konfidensintervall.

Vi hadde som mål en svarprosent på mer enn 50 prosent. Våre 301 intervjuer hadde en bemerkelsesverdig høy svarprosent på 70, kalkulert ved å dividere antall utførte intervjuer med antallet utførte, avviste, avbrutte og diskvalifiserte intervjuer.

Undersøkelsen ble foretatt under ledelse av Carol Page ved IDC i Framingham, Massachusetts.