[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

Navnet er Telenor

1. november ble Televerket et AS. Fra 1. januar blir Televerket AS hetende Telenor AS.

Det nye aksjeselskapet som ble opprettet tirsdag 1. november er statseid med en aksjekapital på seks milliarder kroner og en totalkapital på 24,4 milliarder kroner. Fram til nyttår vil Telegruppen bestå av Televerket AS og dets datteselskap Norsk Telekom AS, med underliggende selskaper. Etter nyttår vil de to selskapene bli slått sammen til et selskap med nytt navn og ny logo.

Det nye navnet blir altså Telenor AS.

Staten forventer et utbytte på 100 millioner kroner fra Televerket i 1994, og disse kravene fra eneeieren og generalforsamlingen Kjell Opseth vil nok øke kraftig fremover.

I tillegg til å yte et overskudd skal Televerket/Telenor nedbetale den enorme gjelden på 9,7 milliarder kroner som de har til Staten i løpet av bare to år. Gjelden løper fra nå av på vanlige markedsbaserte rentevilkår.

Telenor har ikke fått noen offisiell logo ennå. Den nye logoen skal offentliggjøres den 2. januar i et PR- og omprofileringsjippo priset til 50 millioner kroner. Det eneste som er kjent om den nye logoen er at det velkjente lynet vil bli en saga blott.

NAVN: Tormod Hermansen blir også sjef for Telenor.

Ny [[??]]Oslo-avtale[[??]]

Torsdag 3. november sluttet Ungarn, Israel og Sør-Afrika seg til en internasjonal avtale om innføring av Euro-ISDN.

Det var i 1989 at 26 teleoperatører fra 22 land undertegnet en avtale om innføring av felles standard og et minimumssett av tjenester for det nye telenettet Euro-ISDN. Nettet vil danne ryggraden i et felles elektronisk motorveisystemfor alle typer brukere og alle typer informasjon.

Undertegningseremonien i Oslo der Ungarn, Israel og Sør-Afrika sluttet seg til den opprinnelige intensjonsvtalen fra 1989 mellom i alt 26 teleoperatører i 22 land, markerer en ny fase i arbeidet med innføring av Euro-ISDN. Intensjonen i den første avtalen var at operatørene skulle tilby Euro-ISDN senest i desember 1993. Avtalen åpner nå for utvidelser, og EU oppfordrer til at flere land, både innenfor og utenfor EU slutter seg til avtalen, som bygger på standarder utarbeidet av ETSI, det europeiske standardiserings-instituttet for telekommunikasjon. Det er ventet at flere undertegner avtalen i nær fremtid.

Årsaken til at Oslo er valgt som undertegningssted for de tre nye landene, er at Norge er blant de landene som er kommet lengst i å tilby de spesifiserte standardene og tjenestene, og at Norge nå har formannsskapet i styringsgruppen for innføring av Euro-ISDN. Med unntak av innføringsdato, har de tre nye landene undertegnet intensjon om innføring av de samme standarder og det samme minimumssett av tjenester som de opprinnelige avtalepartene. I Norge har vi nå fire års erfaring med drift av ISDN. Ved utgangen av 1994 vil det være om lag 4.000 bedrifter som bruker ISDN i Norge, mens det i Europa vil være en million bedrifter som har tatt i bruk ISDN.

Viseadministrerende direktør i Telegruppen, Terje Thon, sa ved undertegningen i Oslo torsdag at ISDN, eller den elektroniske motorveien, er spesielt viktig for Norge på grunn av landets geografiske utstrekning og spredte befolkning, helt i utkanten av Europa.

-- Med ISDN blir hele Norge en del av Europa - med eller uten EU-medlemsskap, sa Thon.

Han understreket også at ISDN i dag kan tilbys i nær 45 prosent av landets 438 kommuner, og at et flertall av kommunene vil være dekket om et års tid. 

   [Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 13/11-94, kl. 13.48 cw@oslonett.no