Utfordring til kommune-Norge

Dette er et politisk dilemma av dimensjoner. Televerket kan rett og slett ikke overleve i fremtidig konkurranse dersom det ikke skjer en overgang til kostnadsbaserte tjenester. Dersom Televerket dør, dør også tusenvis av arbeidsplasser. Til tross for at konkurrenter kommer inn, betyr ikke dette at konkurrentene oppretter nye arbeidsplasser, og i alle fall vil de ikke gjøre det på Røst og Hamarøy.

Norsk politikk har på den annen side gjennom mange år prioritert distriktene, og søkt å gi befolkningen i desentrale strøk like gode om ikke bedre kår enn befolkningen i sentrale strøk.

Telekommunikasjon er og blir det mest sentrale for enhver distriktsetablering, likestilt med elektrisk kraft. Uten konkurransedyktige teletjenester, får vi heller ingen næringsutvikling i distrikts-Norge.

Vi står altså tilsynelatende foran følgende dilemma: Vi kan holde liv i distriktspolitikken en stund til, og finansiere den over telefonregningen og datakommunikasjonsregningen til privatabonnenter og næringslivet i sentrale strøk. Dermed dør Televerket.

Eller vi kan la Televerket få de rammevilkår de trenger og prise tjenestene sine etter hva de faktisk koster.

Dermed dør distriktene.

Legg merke til ovenstående nyanse: Vi står overfor et tilsynelatende dilemma.

Dilemmaet trenger ikke å være reelt. Det vi må huske er at sammensmeltningen av telekommunikasjon og informasjonsteknologi ikke bare er en styrke for det etablerte næringslivet. I tillegg skaper det helt nye muligheter, uavhengig av geografi og lokalisering.

Spør deg selv: Hva er det fremste aktivum du finner i en typisk norsk kommune? Svaret er at vi besitter den kanskje mest etterspurte varen hos forbrukere i Europa og resten av verden i dag: Natur, natur, natur, og masse fred og ro.

Samtidig ser vi at utviklingen i arbeidsmarkedet går mot at de mest ressurssterke, kompetente og høytlønnede arbeidstakerne i Europa mer og mer får en [[??]]virtuell[[??]] arbeidsplass. De sitter hjemme, på Costa Blanca, Hawaii eller Gol, er direkte koblet til sin bedrifts nettverk via datateknologi og telekommunikasjon, og det gjør praktisk talt ingen forskjell verken for dem selv eller kollegene. Deres viktigste [[??]]produkt[[??]] skapes i deres hoder, og slik intelligensvare kan like raskt og effektivt formidles via telenettene som via lokalnettet.

Forskjellen er at utenfor kontorvinduet kan de ha ren natur i stedet for eksos, veien til arbeidsplassen innebærer ingen køkjøring og når de ønsker det kan de kaste seg ut i havet for en rask svømmetur. Eller enda bedre for kommune-Norge: Ta skiheisen opp i bakken for en rask tur i utforløypa.

Min utfordring til norske kommuner: Bygg opp en lokal infrastruktur for telekommunikasjon som gjør det mulig for hvem som helst å bosette seg i din kommune, selv om jobben hans eller hennes egentlig er i Bonn, London, Brussel, New York eller i Roma. Markedsfør kommunen internasjonalt som et paradis for telependlere. Gi de som kommer billige tomter og passe gunstige skattevilkår. Dermed har kommunen skapt et grunnlag for fremtidig vekst. Dette er høytlønnede, kompetente mennesker, som vil bidra positivt til lokalsamfunnet, både menneskelig og på skatteseddelen.

Dette blir fremtidens løsning for distriktene. Hvis ikke Gol, Røst eller Moland kommune gjør det, så gjør de det i Irland eller Spania. Så gjør det, men gjør det nå!

Artikkel automatisk generert, 13/11-94, kl. 13.48 cw@oslonett.no