Fritt fram forAftenposten

Får eksperimentere med
elektronisk avis for blinde

Ingen evaluering. Ingen krav til varig drift. Ingen innblanding i teknologiske valg. Det er Sosialdepartementets politikk når Aftenposten skal lage elektronisk avis for blinde på det offentliges regning.

Heidi Egede-Nissen

Med en bevilgning på 1,3 millioner kroner har den rike Schibstedt-avisa fått en gavepakke rett i fanget av Sosialdepartementet. I tillegg har avisa søkt om ytterligere 1,3 millioner for neste år.

Aftenposten skal skape en elektronisk utgave av sitt morgen-nummer, men i praksis har avisa fått frie tøyler til å eksperimentere med ny teknologi i vid forstand.

Allerede før prosjektet er kommet skikkelig i gang høres kritiske røster fra blinde og svaksynte. Synshemmede er skeptisk til om prosjektet får noen varig verdi for dem.

Kampsak

Å få tilgang til dagsaviser har vært en kampsak for synshemmede i lang tid. Det stilles derfor store forhåpninger til arbeidet som Sosialdepartementet har satt i gang.

Departementet vil bruke informasjonsteknologi for å bringe nyheter til blinde og svaksynte. En elektronisk avis for synshemmede skal gi denne gruppa helt nye muligheter til å følge med i nyhetsbildet.

Flere aktører har vært interessert i å lage elektronisk avis på Sosialdepartementets regning. Norges Blindeforbund har søkt to ganger, men fått avslag. Andre har ikke engang fått svar på sin søknad.

Departementet har istedet ønsket kontakt med landsdekkende dagsaviser. Dette resulterte i at både Aftenposten og Vårt Land sendte inn søknader.

I oktober i fjor ble Aftenposten valgt til å stå for utformingen av en elektronisk avis for blinde. Siden den gang har Aftenposten fått full frihet til å gjøre jobben slik de selv måtte ønske.

Aftenposten har fått 1,3 millioner kroner til prosjektet, som går under navnet DAVIS. Nå har avisa en ny søknad om penger inne til behandling i Sosialdepartementet. Den første bevilgningen var beregnet på det første prosjektåret.

Døgnflue?

Aftenpostens Informasjonstjenester har i sommer og høst jobbet mye for å få prosjektet i gang. Men tekniske problemer har ført til at en testgruppe på 25 synshemmede kommer sent i gang.

Etter planen skulle pilotbrukerne fått den elektroniske avisa allerede i september. Da Computerworld snakket med prosjektledelsen i slutten av oktober var utstyret ennå ikke på plass.

Aftenposten har fått i oppgave å få drive forsøk med elektronisk avis til synshemmede. DAVIS-prosjektet skal avsluttes 31.12. 1995. Om de synshemmede får Aftenposten som elektronisk avis etter denne datoen kan ingen garantere.

-- I avtalen har vi ikke forpliktet oss til det. Hvis det viser seg at produksjon og distribusjon av dette blir så kostbart at det i praksis er uinteressant, er det ikke noe poeng i å fortsette, sier Bent Nordbø, prosjektleder og daglig leder i Aftenpostens Informasjonstjenester.

Også Sosialdepartementet bekrefter at Aftenposten ikke er forpliktet til å lage elektronisk avis for blinde etter prosjektets slutt. Dette til tross for at de får offentlige midler til å eksperimentere med ny teknologi på et svært fritt grunnlag.

-- Vi bestemmer ikke hva som skal skje etter 1995 før vi sitter med sluttrapporten. Men vårt ønske er en løsning med varig drift av et tiltak som stort sett er selvbærende, sier utredningsleder Lisbeth Myhre i Sosialdepartementet.

Ingen evaluering

Det stilles ingen krav om uavhengig evaluering av prosjektet. Noen styringsgruppe er heller ikke etablert. Hvordan og i hvilken grad forsøket skal evalueres vil først diskuteres i januar neste år.

-- Det er ikke planlagt noen uavhengig evaluering utover den sluttrapporten prosjektledelsen skal levere. Spørsmålet er hvor mye penger vi skal bruke på evaluering. Vi forventer at prosjektets rapport er slik at vi kan vurdere forsøket, sier Myhre.

I sluttrapporten skal testbrukernes erfaringer reflekteres. De som er plukket ut til å være med må derfor være innstilt på å komme med tilbakemeldinger.

Sosialdepartementet har stor tiltro til Aftenposten. Departementet har overlatt til avisa å velge hvilken teknologi prosjektet skal basere seg på.

-- Vi har gitt de i oppdrag å løse en elektronisk overføring innenfor en gitt økonomisk ramme. Hvordan de så gjør det vil være opp til avisen. Vi stoler på Aftenposten inntil vi ser at dette ikke fungerer i praksis, sier Myhre.

Hun syns ikke det er betenkelig at Aftenposten takket være dette prosjektet får en konkurransefordel i utviklingen av elektroniske aviser også for seende.

-- Vi har ikke noe i mot at også seende får glede av dette. La Aftenposten få en konkurransefordel. Men det viktigste er at de kommer fram til en løsning som blinde og svaksynte kan bruke. Dette er et tiltak som Aftenposten ikke ville ha kommet i gang med uten vårt initiativ, sier Myhre.

-- Har dere noen formening om teknologien i prosjektet er fornuftig?

-- Det er ikke vår jobb å vurdere det. Vi er ikke datafolk. Aftenposten har fått midler til å kjøpe den kompetansen som trengs, sier Myhre.

FORSPRANG: Sosialdepartementet gir Aftenposten et godt forsprang innen elektronisk publisering gjennom oppgaven med å lage en elektronisk utgave av sitt morgen-nummer for synshemmede.

Kostbar løsning

Aftenposten har valgt en kostbar og teknisk komplisert distribusjonsform for den elektroniske avisa. Prosjektlederen vedgår at man vurderer alternative løsninger.

Heidi Egede-Nissen

Aftenposten benytter avansert satellitteknologi som distribusjonsform i DAVIS-prosjektet. I praksis skal avisa distribueres via svenske TV4s tekst-TV-tilbud.

-- TV4 sender døgnet rundt, og vi kan overføre Aftenposten elektronisk på noen ledige områder på kanalen når det måtte passe oss, sier Bent Nordbø, prosjektleder i Aftenposten.

Han innrømmer at satellitt og tekst-TV via TV4 er en kostbar distribusjonsform. Aftenposten jobber derfor med å utvikle et dataprogram for å sende avisa over modem i stedet. Spesielle løsninger fra Televerket er også vurdert.

-- Men for å komme i gang må vi nå bruke TV4, selv om dette prismessig ikke er noe gunstig, sier Nordbø.

Startproblemer

Valget av TV4 har gitt prosjektet flere startproblemer. Det har vært vanskelig å finne testbrukere som har hatt tilgang på TV4. Det må derfor kjøpes parabolantenner til flere.

TV-signalet skal mottas via et spesialutviklet kort, som skal installeres i brukernes PC. Flere potensielle testbrukere har ikke hatt utstyr med plass til dette ekstra kortet.

Dessuten viser det seg at Tekst-TV-kortet bare kan brukes sammen med tre typer leselinjer for blinde som er lite utbredt i Norge. Leselinjene er spesialutstyr som gjør at blinde kan lese teksten med fingrene ved hjelp av punktskrift.

Valg av formidlingsform, tekst-TV og det spesielle svenskutviklede tekst-TV-kortet gjør at mange av deltakerne måtte strykes fra lista.

-- Satellitt er nok ikke et egnet medium, men nå er vi kommet så langt i prosjektet. Du kan kalle oss dumme, men det må være lov å prøve seg frem, sier Nordbø.

Aftenposten har inngått avtale med det svenske firmaet Textalk, som blant annet har utviklet tekst-TV-kortet. Ingen norske miljøer kan tilby noe lignende, ifølge Nordbø. Texttalk har også i samarbeid med Aftenposten strukturert avisa med tanke på at den skal leses elektronisk.

-- Kan denne elektroniske utgaven av Aftenposten gi dere en konkurransefordel når det gjelder elektronisk distribusjon av avisa for et seende publikum?

-- Det har ikke vært motivet vårt for å gjøre jobben. Men hvis vi får en spin-off effekt av denne typen, hva skal man så gjøre med det, sier Nordbø.

DYR LØSNING: -- Bruk av satellitt og tekst-TV på TV4 til elektronisk overføring av Aftenposten er kostbart, innrømmer Bent Nordbø i Aftenpostens Informasjonstjenester. (Foto: Scanfoto)

-- Meningsløst

-- Dette er et meningsløst prosjekt, som burde stoppes. Aftenposten finner opp hjulet på nytt, sier Helge Havnegjerde.

Han har lenge ivret for synshemmedes rett til informasjon, og har gjennom flere år jobbet for å spre elektronisk informasjon til blinde og svaksynte. Havnegjerde er selv blind, og har jobbet energisk for å få innsikt i Aftenposten-prosjektet.

Han mener Sosialdepartementet og Aftenposten med dette prosjektet bruker penger på å utrede noe man i andre land har holdt på med i flere år. Göteborgsposten blir distribuert elektronisk til blinde over radiolinjer om natten. Også her brukes spesialutviklet programvare, laget av det samme selskapet Aftenposten har inngått avtale med.

-- Jeg synes det er betenkelig at Sosialdepartementet satser så mye penger på én avis. Aftenposten ønsker på sikt å bli ledende på det elektroniske markedet. I denne sammenheng kommer pengene fra Sosialdepartementet godt med, sier Havnegjerde.

Han mener det er kritikkverdig at Aftenposten får offentlige midler uten å måtte forplikte seg til å drive regulær avis for blinde etter 1995. Det er også betenkelig at Sosialdepartementet ikke har lagt opp til evaluering av prosjektet underveis, mener han.

Havnegjerde legger ikke skjul på at han selv har vært med på en prosjektsøknad, der det legges opp til elektronisk kommunikasjon av offentlig informasjon til synshemmede, basert på nyhetsbrev i form av epost-meldinger. Sosialdepartementet har etter ni måneder ennå ikke svart på søknaden.

KRITISK: -- DAVIS-prosjektet bør stoppes, mener Helge Havnegjerde.


			DAVIS-prosjektet

* Aftenposten har fått 1,3 millioner kroner av Sosialdepartementet til å lage elektronisk avis for synshemmede. De søker nå om ytterligere 1,3 millioner.

* Aftenposten vil overføre sitt morgen-nummer via satellitter og svenske TV4s tekst-TV-tilbud. På tekst-TV finnes ledige områder som kan benyttes til overføring av data.

* En bearbeidet utgave av avisa skal sendes om natten via telefonlinjer til en satellittstasjon i Sverige. Derfra sendes signalene til satellitten Sirius, som videresender signalene til kabel-TV-anlegg eller parabolantenner hos avisabonnentene. TV-signalet mottas via et spesialutviklet kort som installeres i testbrukernes PC.

* Det er også utviklet en spesiell programvare som presenterer artikler og annonser i avisa slik at det kan leses ved hjelp av talesyntese eller leselinje for blinde.

* Sosialdepartementet har tidligere støttet Stavanger Aftenblad, som sender avisa på diskett til synshemmede abonnenter. Avisa har fått 75.000 kroner i prosjektstøtte.

* Midlene til avisprosjektene hentes fra IT-delen i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede.