Dette er saken

Dette betyr store forandringer og muligheter for næringslivets og offentlig forvaltnings muligheter til å utnytte tele- og datakommunikasjon til større konkurranseevne og høyere tjenestekvalitet.

Computerworld følger liberaliseringen og utviklingen i telemarkedet i en serie artikler fremover.

Gjennom Dødens Dal

Enorme utfordringer for Televerket AS mot 1998

---

-- Televerkets avstandsavhengige kostnader for leide samband varierer med fra 100 og i ekstreme tilfeller opptil 1.000 ganger, hevder teknisk direktør i Televerket, Ole Petter Håkonsen i et intervju med Computerworld Norge.

---

Håkonsen tar til motmæle etter at Televerket over lengre tid er blitt angrepet for sine priser på faste leide linjer, som for brukeren fortoner seg som ekstremt kostbare i forhold til hva tilsvarende koster i Sverige.

-- Myndighetene har pålagt Televerket å tilby de samme grunnleggende basistjenester til samme pris over hele landet. Televerkets kostnader for framføring av slike samband varierer imidlertid sterkt med med hvilket trafikkgrunnlag det er på den enkelte strekning. På strekninger med høy teletrafikk kan kostnadene være vesentlig lavere enn på strekninger med lite trafikkgrunnlag, sier Håkonsen.

-- Forskjellen kan være opp mot 1.000 ganger for de avstandsavhengige kostnadene.

Håkonsen føler at Televerket er blitt urettferdig fokusert i debatten om prisnivået på leide linjer. Politikken fastsettes i Samferdselsdepartementet og på Stortinget, og Televerkets ledelse har lite eller ingen innvirkning på de prioriteringene politikerne velger å legge vekt på.

Kan ikke overleve

Etter den 1. januar 1998 er all telekommunikasjon, inkludert infrastruktur, å regne som [[??]]fritt vilt[[??]] for internasjonale aktører i telemarkedet. Dersom Televerket skal tynges ned av pålagte ekstrakostnader på grunn av distriktspolitikk, vil det være lett spill for spekkhoggerne utenfra som kan gå løs på de mest lukrative, sentrale markedene.

Dersom politikerne ønsker å drive distriktspolitikk og samtidig ha en levedyktig leverandør av teletjenester, er den gjengse oppfatning at de må belaste skattebetalerne direkte, ikke slik som nå via telefonregningen.

Haster

Prisene på leide samband er ikke viktig kun for bedrifter som har behov for leide samband til intern bruk. Prisnivået på denne tjenesten er drivkraften for prisnivået på alle tjenester som tilbys i telemarkedet. For eksempel må både Telemobil og Netcom i dag basere seg på leide linjer fra Televerket i sine mobiltelefonnettverk. Dersom prisen på grunntjenesten settes ned, vil tellerskrittene for bruk av mobiltelefon gå ned som følge av den sterke konkurransen som er her. Når mobiltelefonen blir billigere, vil prisen på vanlige telefontellerskritt også gå ned, på grunn av konkurransen med mobilnettene.

Dermed blir prisen på de leide sambandene den utløsende faktoren for [[??]]ekte[[??]] konkurranse i markedet. Den dagen andre leverandører kan tilby faste samband i det norske markedet i konkurranse med Televerket, vil Televerket være en fortapt bedrift i løpet av kort tid dersom de ikke kan operere med fri prisfastsettelse avhengig av kostnadsnivået.

-- Vi ser frem til å få konkurranse på infrastruktur, men det må først etableres et regulatorisk rammeverk som sikrer konkurranse på like vilkår, sier Håkonsen.

-- Vi tror at Televerkets infrastruktur er svært konkurransedyktig, og frykter ikke konkurranse. Med det må ikke bli slik at andre aktører fritt kan prise sine linjer slik at Televerket utkonkurreres i de lønnsomme områdene og derved fratas økonomisk bærekraft til å dekke eventuelle forpliktelser til landsomfattende dekning.

Han påpeker at problemstillingen knyttet til landsomfattende dekning ikke er spesiell for Norge. EU-kommisjonen arbeider med ulike alternativ for finansiering av en slik universell tjenesteforpliktelse ([[??]]Universal Service Obligation[[??]]). En løsning er at andre teleaktører i det norske markedet pålegges en aksessavgift for tilknytning til det norske telenettet. Det har også vært foreslått at slike forpliktelser settes ut på anbud og finansieres av myndighetene.

Lik i hjulsporene

Håkonsen forklarer at Televerkets motiv ikke er å skape problemer for norske datasentraler, men at de vil ta høyde for internasjonale kjempers snusing på det norske markedet.

Den aktøren som i datasentralmarkedet fryktes som den største og styggeste ulven i denne internasjonale lekegrinden er det amerikanske EDS, som i sin tid ble startet av den tidligere presidentkandidaten Ross Perot. EDS strekker sine armer over hele kloden, og er også på plass med representasjon i Norge. Selskapet tilbyr totale løsninger for [[??]]facility management[[??]], inkludert datasentralkjøring og globale nettverksløsninger. Andre internasjonale aktører som ser på hele kloden som sin lekegrind er BT (British Telecom), AT&T og IBM. Den første har Televerket kløktig eliminert via sin allianse med selskapet.

-- Vi er nødt til å bygge opp tjenester som norske kunder i fremtiden vil få tilbudt fra våre internasjonale konkurrenter for å unngå at de store skal overta både tele- og datakjøringen til kundene våre. I en slik prosess vil det være uungåelig at noen av de mindre konkurransedyktige aktørene blir liggende igjen i veikanten, er Håkonsens usentimentale kommentar.

Når elefantene sloss, bør altså småkrypene i skogbunnen passe seg, ellers blir de trampet ned.

Gjennom Dødens Dal

-- Det [[??]]naturlige[[??]] antallet ansatte vil avhenge av vår lønnsomhet og konkurranseevne når resten av telemarkedet blir liberalisert. For å være konkurransedyktig, må vi redusere prisene og derved kostnadene ytterligere. Lavere priser gir større muligheter for større markedsandeler og flere arbeidsplasser på sikt. For å nå våre ambisiøse mål med hensyn på fremtidige markedsandeler, må vi imidlertid først fullføre den effektiviseringsprosess vi nå er i gang med, sier den tekniske direktøren i Televerket.

Disse runde formuleringene skjuler realiteter som de fleste i Televerket allerede er oppmerksom på: Det blir beintøffe tider fremover. Televerket må endre seg bråfort dersom de skal kunne henge med i svingene framover. Enten betyr dette at selskapet må skaffe seg et mye, mye større inntektsgrunnlag, ellers så betyr det at et stort antall ansatte må forlate arbeidsplassen sin.

Dette er ikke Ole Petter Håkonsen sine ord, men Computerworlds egen oppsummering: For Televerket innebærer veien fram mot 1998 en lang og smertefull vandring gjennom Dødens Dal.

SER FRAM: -- Vi ser frem til å få konkurranse på infrastruktur, men det må først etableres et regulatorisk rammeverk som sikrer konkurranse på like vilkår, sier Håkonsen. (Foto: Roar Nerdal)