Overvåkernes kupp

Computerworld Norge avslører i dag opprettelsen av en arbeidsgruppe som skal arbeide med problemstillinger rundt avlytting av telenettene i en nær fremtid hvor alle og enhver kan starte sitt eget private [[??]]televerk[[??]].

Uten et monopol-televerk kan ikke lenger Overvåkningspolitiet spille på et lojalt Televerket for å sikre seg tilgang til informasjonsutvekslingen som foregår over linjene. Dermed oppstår det problem at selv om man kanskje har rettslig kjennelse til å overvåke trafikken, så er det ikke nødvendigvis mulig å gjøre det. Og det blir mer og mer vanskelig etter som digitaliseringen griper om seg.

Spørsmålet er hvordan dette skal kontrolleres. Det mest nærliggende svaret er å sørge for at konsesjon på å drive televerk kun gis til bedrifter som sier seg villig til å bruke teknologi som muliggjør avlytting.

Dette er i korte trekk problemstillingen arbeidsgruppen står overfor.

Initiativtakerne har åpenbart selv forstått at det er et ømtålelig emne som skal debatteres. Gruppen er kun sammensatt av representanter fra [[??]]storebror-vennlige[[??]] instanser. Ingen representanter som kan tale personvernets sak eller teleoperatører utenom Televerket er med i gruppen. Gruppen omgir seg med en grad av taushet som sterkt indikerer at de ikke ønsker offentlighetens lys på seg.

Men temaet krever offentlighetens søkelys. Teleavlytting har langt større dimensjoner i dag og i fremtiden enn det har hatt tidligere. Dersom overvåkning av de digitale nettene muliggjøres, snakker vi ikke lenger om at en detektiv klatrer opp i en telefonstolpe og setter på en klemme for å høre hva den lokale hasj-langeren driver med. Vi snakker på sikt om muligheten for massiv, automatisert overvåkning av alt som foregår i [[??]]cyberspace[[??]]. Vi snakker om datamaskiner som automatisk kan gi tilslag dersom -- for å bruke et banalt eksempel -- -- et uttrykk som [[??]]væpna revolusjon[[??]] sies, skrives eller formidles på andre måter.

Det er altså ikke lenger en sak mellom politiet og et begrenset utvalg potensielle spioner, narkotikalangere eller revolusjonære. Det er en sak som angår hver eneste borger i dette landet.

I USA er det også tatt initiativ for å sikre avlytternes kår på informasjonsmotorveien. Initiativene kommer fra de mest lyssky av de lyssky spionjegerorganisasjonene. Dette har likevel ikke vært mindre åpent enn at problemstillingene og debatten rundt dem har kommet offentligheten for øre, og en rasende debatt har gått fra kyst til kyst i USA. Mye av æren for at dette er kommet frem i lyset skal tilfalle organisasjonen Electronic Frontier Foundation. EFF har bitt seg fast i temaet, og har sørget for at de overvåkningslystne ikke har fått fred et sekund.

Computerworld frykter at vi atter en gang blir alene om å rope et varsko her i Norge.

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 17.05 cw@oslonett.no