Men folk kjøper ikke elektronisk

Har du planer om å kaste deg på online-bølgen og selge varer elektronisk? Demp forventningene. Folk handler ikke elektronisk. Mindre enn ti prosent av hjemmebrukere som bruker online-tjenester i USA gjør innkjøp ad elektronisk vei viser en undersøkelse Dataquest har offentliggjort.

Det er elektronisk post som er den mest brukte tjenesten online. Nesten 40 prosent av de spurte svarte at de bruker elektronisk post jevnlig.

-- Våre resultater gjør oss skeptiske til mange av de store satsningene på interaktive tjenester og hvilke prioriteringer som gjøres der, sier Lisa Thorell, sjefsanalytiker i Dataquests nye Online Strategies program.

-- Ironisk nok, påpeker hun, -- så burde man heller legge annonser ut på online-tjenestene, fordi flere mennesker benytter seg av disse enn direkte bestillinger fra online-tjenester.

Skulle du likevel velge å satse på markedet, kan det lønne seg å gå rett på mannlige cybersurfere. Av de som handler elektronisk er 83 prosent av hannkjønn. Av alle som går online er hele 65 prosent menn.

Dataquest fant for øvrig ut at selv om kvinner bruker slike tjenester mindre enn menn, så bruker de hjemme-PCen like mye som karfolka sine.

15 MB på et frimerke

Nå kan du få 15 megabyte i kameraet ditt uten at det tar mer plass enn et frimerke. Sundisk har introdusert de første kommersielt tilgjengelige versjonene av det de kaller CompactFlash, en minnebrikke som lagrer 2, 4, 10 eller 15 megabyte data på en enhet som ikke krever særlig større plass enn et frimerke.

CF veier 30 gram og er et fullfunksjons PCMCIA-kort. Likevel er volumet fire ganger så lite som de standardiserte [[??]]kredittkort[[??]] type PCMCIA-kortene.

SunDisk forventer at produktet vil bli brukt i eksisterende elektroniske produkter, som digitale kamera, mobiltelefoner, PDA-er, personlige kommunikatorer, personsøkere, båndopptakere og bærbare PCer. For eksempel vil det gjøre det mulig å lagre talebeskjeder på personsøkere og båndspilleren din kan bli kassettfri og klar til å laste over den digitale innspillingen til PCen din.

KOMPAKT: Inntil 15 megabyte, det dobbelte med kompresjon, kan lagres på den vesle dingsen fra SunDisk.

Stasi-BSA

Business Software Association er tidligere blitt beskyldt for [[??]]Stasi-metoder[[??]]. Nå forsøker organisasjonen å leve opp til navnet. I Storbritannia har BSA nå utlovet pengepremier på opptil 2.500 pund (vel 30.000 kroner) for angivere av bedrifter som har piratkopiert programvare. Angiverne kan ringe en spesiell hot-line dersom de har informasjoner de ønsker å videreformidle til BSA.

Dette er nye metoder selv for BSA, som hevder at halvparten av all programvare som er i bruk i Storbritannia er ulovlige kopier.

BSA anslår at illegal kopiering av programvare i landet koster programvareindustrien 333 millioner pund i året, mens det globale tapet på dette oppgis til mer enn 12 milliarder dollar.

BSAs angiverkonsept krever at angiveren opererer under fullt navn, ellers får de ikke rettslig tillatelse til å gå til aksjon i bedriften som er mistenkt. Angiveren, som ofte vil være en misfornøyd ansatt, får opptil ti prosent av beløpet BSA og piratkopisten forlikes om, begrenset oppad til 2.500 pund.

Tysk piratring

I Tyskland knakk politiet nylig en ring av piratkopister som produserte illegale kopier av MS-DOS 6.2. Politiet i Sachsen sa at de arresterte tre menn og konfiskerte kopiutstyr brukt til å lage anslagsvis 100.000 falske MS-DOS 6.2 kopier, rapporterer Reuter.

Skaden påført Microsoft anslås til ca. 9 millioner dollar.

Det er første gang tysk politi har kommet over piratkopiering av slike dimensjoner.

Rekord for Sybase

I Sybase vokste omsetningen med 63 prosent i tredje kvartal. Resultatet vokste enda mer: 76 prosent.

Sybase omsatte 183 millioner dollar i tredje kvartal, sammenlignet med 113 millioner i samme periode i fjor. Nettoinntektene endte på 19 millioner dollar.

En god del av veksten kan utvilsomt tilskrives den norske distributøren Datus samt datterselskapet som Datus driver i Sverige. Disse markedene går meget bra for Sybase/Datus.

Nostalgia

Kan du huske de riktig gode, gamle dager da folk gladelig betalte 50.000 for en arbeidsstasjon? Og da snakker vi selvsagt ikke om 50.000 kroner, men 50.000 dollar, utstedt av onkel Sam himself.

Blant dem som en gang iblant mimrer litt over de gyldne tidene for dataselgerne er Arve Isachsen i selskapet Distributed Computing. Isachsen kom nylig over en gammel prisliste fra den gang det fantes et selskap som het Apollo Computer som rystet verden med stadig kraftigere, grafiske, Unix-baserte arbeidsstasjoner, og som vokste med kometfart rett inn i den himmelen hvor alle proprietære dataleverandører er.

Apollo ble spist av Hewlett-Packard, men prislisten fra 1983 er fremdeles godt lesestoff. For den skarve sum av 49.375 dollar fikk du en Apollo [[??]]Domain DN460 High Performance Computational Node[[??]], komplett med 19 tommers svart-hvitt skjerm, hele en megabyte internminne, 10 utvidelsesporter, tre asynkrone RS232-C porter og integrert flyttallsprosessor.

Tastatur kom i tillegg til en bagatell av 500 dalere. Maskinen kunne oppgraderes til fire megabyte internhukommelse til en ikke angitt pris.

Maskinen var for øvrig den første som passerte den daværende [[??]]magiske[[??]] grensen for ytelse på en million instruksjoner per sekund. I dag kjøper du PCer for under 20.000 kroner som har en ytelse på oppimot 100 MIPS.