Riksnett-skatt?

Forslag på Uninett-konferansen

---

Bør vi la "hovedveiene" for elektronisk informasjon være et statlig anliggende som skal betales over skatteseddelen, slik vei og jernbanenett blir i dag?

---

Spørsmålet blir stilt av Petter Kongshaug, daglig leder av Uninett, på Uninett 94-konferansen som gikk av stabelen i Sandvika denne uka. Høyskolen i Østfold sto som arrangør av årets konferanse. Kongshaug ledet debatten sammen med høyskoledosent og telependler Børre Ludvigsen.

-- Trenger vi et elektronisk veinett finansiert over skatteseddelen? Vi mener dette bør vurderes. Hvordan ville det sett ut i Norge om alle skulle bygge sine egne veier og jernbaner, spør Kongshaug.

Kjerreveier

Den ene nettverksleverandøren er Uninett, som forsyner utdannings- og forskningssektoren med linjer. I tillegg finnes tre private operatører (Datametrix, Telepost Communications og EU Net).

Disse operatørene leier kabler (64 kilobits) side om side. I stedet for en informasjonsmotorvei får vi fire kjerreveier ved siden av hverandre. Denne situasjonen skaper ikke noe effektivt Riksnett i Norge.

Uninett-miljøet ønsker derfor å koordinere disse fire "kjerreveiene", slik at vi får en effektiv "hovedvei". Det bør være et offentlig anliggende å lage denne infrastrukturen istedetfor at jobben overlates til de private operatørene.

De private nettverksoperatørene bør heller konsentrere seg om å levere tjenester og applikasjoner til sluttbrukerne, som skal kjøre på informasjonsmotorveien.

-- Finansieringen av en slik informasjonsinfrastruktur bør være en offentlig oppgave. En offentlig finansiering over skatteseddelen kan sammenlignes med NRK-lisensen, sier Børre Ludvigsen.

Flere aktive brukere av nettverkene etterlyser nå en bedre koordinering. Skal en bruker være nødt til å forholde seg til flere nettoperatører og informasjonsleverandører for å få interessante Internet-tjenester? Og er det mulig å samordne uten å ty til monopolisering?

Hvor er regjeringen?

Andre aktører forsøker imidlertid å sette nettpolitikk på dagsorden. Uninett etterlyser blant annet en organisering av regionale og lokale samtrafikkpunkter mellom de ulike nettoperatørene. I dag er Oslo det eneste punktet for samtrafikk.

Det er i tillegg en rekke uløste spørsmål knyttet til standarder, adressering og navngiving, etikk og regler for akseptabel bruk, lik tilgang for alle osv. Dessuten må det stilles nye krav til telelovgivingen.

-- Teleloven er under revisjon, men den bærer fortsatt preg av å være utarbeidet ved starten av dette århundre og slutten av forrige. Hvordan kan vi utforme en lovgivning som gir sunne rammer for konkurranse og samarbeid i informasjonssamfunnet, spør Kongshaug.

Vi må ta informasjonssamfunnet på alvor og starte arbeidet med å klargjøre slike spørsmål, oppfordrer han. Det er viktig at akademisk, kommersiell og offentlig sektor enes om felles tiltak for å få til en effektiv bruk av Internettets muligheter.

-- Kanskje vi bør iverksette en Norsk Internet Profil som en oppfølger til den eksisterende NOSIP-standarden. Jeg tror dette spørsmålet er modent, sier Kongshaug.

At Internet er et fenomen vi må forholde oss til er hevet over enhver tvil. Antall maskiner på nettet vokser fortsatt i et forrykende tempo. I dag kan man nå mellom 30-40 millioner mennesker på Internet, og hver halvtime knyttes et nytt nettverk til.

NETTSKATT?: Det bør vurderes om vårt elektroniske veinett skal finansieres av det offentlige, slik bilveier og jernbanenettet betales i dag, mener Petter Kongshaug, daglig leder i Uninett og Børre Ludvigsen, dosent ved