---

Med sterkt økende elektronisk innsamling, lagring og bruk av informasjon av ulike slag, møter man stadig nye krav om tilgang til opplysninger som egentlig er samlet inn for andre formål, sa Helge Seip under seminaret "Kontrollsamfunnet" arrangert av juridisk fakultet ved Universitet i Oslo. Computerworld gjengir Seips innlegg i sin helhet.

---

Kontrollsamfunnet

Individuell integritet og ansvar i fellesskapet.

I selve spørsmålstillingen "Kontrollsamfunnet" ligger det på en måte et innslag av evaluering eller distansering. Noen vil oppfatte ordet kontrollsamfunn som en konstatering av at man har gått for langt. Det er heller ikke så vanskelig å peke på eksempler som kan gi næring til et slikt syn. Det er nok å vise til den debatten vi har hatt de siste årene omkring avsløringer av en politisk overvåkning som de fleste i dag tar avstand fra forskjellige sider ved.

Når man skal nærme seg problemene omkring samfunn og samfunnstyring, er det likevel nødvendig å ha som utgangspunkt at jo mer man satser på å bygge ut et fellesskap med ansvar for hverandre, desto mer nødvendig blir det også å finne fram til nødvendige oppfølgings- og kontrolltiltak.

Balanse

I de første årene etter siste verdenskrig var det flere kraftige oppgjør omkring kontroll, overvåking og styring av forskjellige sider av samfunnets og personers adgang til å foreta disposisjoner på ulike områder. Vi husker de kraftige oppgjørene omkring de foreslåtte beredskapslover, der kontroll og overvåkning var sentrale elementer ved slutten av 1940-årene.

Man fant det nødvendig å fastslå konkret at medlemskap i et lovlig politisk parti i seg selv ikke skulle gi offentlige overvåkningsorganer rett til å registrere en person. Diskusjonene omkring pris- og reguleringslovgivningen i de første stortingsperiodene etter krigen hadde også betydelige elementer avkontrollsamfunnstenkning. Internasjonalt kom McCarthyismen i Amerika til å sette spor i mange land. Vi som hadde studieopphold i USA i første halvdel av 1950-årene merket hvorledes et land som ellers har sterk ideologisk forankring i ganske vidtrekkende individuell frihet, opplevde sterke strømninger med overvåkningskrav og mistenkeliggjøring som ledd i samfunnskampen. Ringvirkningene spredte seg også til Europa. Personlig kom jeg i 1954 i kraftig debatt med Haakon Lie etter at han hadde gitt ut "Kaderpartiet". Blant de direkte ringvirkningene var en bemerkning jeg fikk fra den daværende statssekretær i Forsvarsdepartementet: Du har vært oftere i Sovjetambassaden enn Haakon Lie!

1984

Eller la oss for vårt eget samfunn si at "Store Bror"-problematikken fikk en ny dimensjon og aktualitet ettersom elektroniske registre, arkiver og databaser ble del av hverdagen, og at de har gjort tilgjengelig mengder av informasjon så omfattende både i kvantitet og spennvidde at man teknisk sett knapt kan tale om grenser.

Samtidig blir problemene omkring datasikkerhet, datakvalitet, adgang til forskjellige typer opplysninger, og spesielt spørsmålet om grensesetting for innsamling bearbeiding og kommunisering av personopplysninger fokusert i en ganske annen grad enn før. Også fra rettsstatens synspunkt og for dens virkemåter kom nye perspektiver nødvendigvis inn.

Personverndebatten

Jeg skal ikke her gå inn på en mer detaljert oversikt over Datatilsynets arbeid og resultater. La meg likevel nevne to konkrete enkeltsaker som avdekker forskjellige problemstillinger i et kontrollsamfunn-perspektiv. Den første hører til de mer dramatiske eksempler på en konflikt med overvåkningssystemets utløpere. Jeg tenker på politiets inntrenging i lokalene til FMK-bladet "Ikke-Vold", der man også sikret seg - og åpenbart kopierte -listene over de 2000-3000 abonnentene på pasifistbladet. Da Datatilsynet fikk en klage fra en abonnent, og forlangte å få ordlyden på den rettslige kjennelsen som dannet hjemmelen for politiets aksjon, var svaret et like kategorisk som overraskende nei.

Først etter at riksadvokat Dorenfelt og Justisdepartementets øverste embetsverk var koplet inn, ble det slått fast at det organ som i henhold til egen lov har tilsyn med personregistre og bruk og personopplysninger, og som endog sender årlige meldinger til Stortinget om sin virksomhet for diskusjon der, skulle ha krav på å få vite innholdet i slike kjennelser, dog uten selv å kunne aksjonere i saken før politiet hadde avsluttet sin etterforskning.

Et spesielt og rettslig særlig betenkelig element i den konkrete saken var at en etterforskning som var rettet mot opplysninger av redaksjonell karakter, som bladet hadde offentliggjort, ble brukt til å skaffe seg oversikt over abonnentens navn, noe den utenbys klageren hadde påpekt overfor Datatilsynet, da han ba om assistanse. Som en kuriositet kan nevnes at blant abonnentnavnene var det også et fra Datatilsynets egen stab. Han hadde fått abonnementet fra en pasifistisk venn, som en hilsen til seg som vernepliktig reservebefal.

De fleste vil vel være enige om at denne episoden var meget betenkelig fra et rettssikkerhetssynspunkt. Indirekte ble det bekreftet av riksadvokaten og departementet. At bladet i siste instans også ble frifunnet i anklager om straffbart innhold i de påklagede artikler, understreker at grenseoverskridelsene i dette tilfelle lå hos den aksjonerende myndighet.

Bankran

Med en slik ordning mente man å ta vare på vesentlige personvernhensyn, samtidig som man la forholdene best mulig til rette for å få oppklart en stor og ganske grov sak.

Det dreide seg om et enkelttilfelle vurdert ut fra sakens spesielle karakter og omstendighetene rundt den. Man kan tale om en kasuistisk tilpasning ut fra erkjennelsen av at de vanlige rammer som lovverk og daglige arbeidsnormer representerer, ikke alltid gir grunnlag for å angripe et samfunnsmessig problem på tilfredsstillende måte. Det dreide seg altså ikke om et brudd på loven, men om en tidsbestemt tillatelse til en ekstraordinær framgangsmåte.

Når det gjelder det generelle spørsmål om virkningene av normer og regelverk under arbeid med å sikre personvern og diskresjon, må det for øvrig erkjennes at også summen av en rekke i og for seg aksepterte enkeltavgjørelser kan reise prinsipielle og praktiske betenkeligheter. Vi som var til stede da den svenske Datainspektionen i 1983 feiret sitt tiårs jubileum med et internasjonalt møte av datatilsynssjefer i Stockholm, husker alle konklusjonen til daværende generaldirektør Jan Freese, som lød omtrent slik: Når jeg ser tilbake på de avgjørelser vi har truffet i disse ti årene, kan jeg forsvare våre standpunkter i hver enkelt sak. Men når jeg ser på summen av det vi har besluttet, må jeg innrømme at vi har gått for langt i retning av å uthule personvernet. De kumulative effekter kan med andre ord under tiden være betenkelige også ved summering av "riktige" administrasjons- og kanskje også rettsavgjørelser.

Nye krav

Hos oss er vi mer tilbakeholdne, men tendensene er de samme, utviklingsretningen likeså. Det er en forskjell mellom kommersialiseringen av bruk av lagrede personopplysninger og de anvendelsene som har direkte sammenheng med offentlig kontroll med at trygde- og lånesøknader gir riktige opplysninger om en del relevante forhold.

Men det er også risiko for å gjøre feil ved krysskopling av opplysninger fra forskjellige registre.

Den klassiske Huddinge-saken der mellom 700 og 800 innbyggere først ble dømt for å ha jukset med opplysninger for å få boligtilskudd, men som siden kokte ned til at en enkelt synder ble dømt i høyere rettsinstans, fordi man hadde operert med ulike inntektsbegrep under den opprinnelige undersøkelsene, kan tjene til skrekk og advarsel.

Samtidig må vi erkjenne at selv om forestillingene om misbruk av trygder og stønader kan være overdreven, er det ting som forekommer, og at det i praktiske saker må bli spørsmål om avveininger hvor man vil sette grensene. Vi krever naturlig strengt fortrolig behandling av medisinske og en del sosiale opplysninger. Arbeidskraftmyndigheter har omfattende taushetsplikt. Jeg vil likevel forsvare min egen medvirkning under undersøkelse av mulige stønads- og trygdemisbruk i vår kommune, da vi, tross tvil i arbeidskontoret, fant at det måtte være fullt legitimt at kommunen som arbeidsgiver for deltidsansatte kunne bruke egne oppgaver over aktuelle lønnsutbetalinger til søkere om supplerende sosialstøtte

Betenkelig

At det til dels har vært betenkelige forbindelser mellom de offentlige kontroll- og overvåkingsorganer (sivile som militære), politiske partier, fag- og interesseorganisasjoner etc. har alt kommet tydelig fram. Jeg skal ikke prøve å antyde konklusjoner fra den granskningen, like lite som jeg vil nekte at det til tider har vært pågang av interesserte som gjør at noen hver har kunnet registrere at slik virksomhet foregår fra kretser utenfra.

Hittil har ikke noe land avstått fra å ha sine hemmelige tjenester, men desto viktigere er det at man også har normer og kontrollmekanismer som sikrer at overvåkerne holder seg innenfor fastsatte rammer. Det er vel samtidig klart at i kontakter som legitimt skjer, er det viktig å unngå avhengighetsforhold til personer og organisasjoner som man i konkrete tilfelle får opplysninger fra. For såvidt er kontrollen med kontrollørene en forutsetning for et demokratisk og rettslig sett forsvarlig system.

Vi finner flere andre angrepsvinkler mot de problemer som knytter seg til samfunnsmessig kontroll og avveininger mellom enkeltmenneskers og fellesskapets interesser. Særdeles viktige er for eksempel påpekingen av og de konsekvenser man vil dra ut fra en stadig sterkere automatisering og datorisering av forvaltningsprosedyrer, i rettsprosessen, i utvikling og oppfølging av mange av dagliglivets gjøremål og kontrolltiltak i slike forbindelser.

Kontrollsamfunnet er i og for seg en nødvendig konsekvens av dagens tekniske vilkår, av vår sosiale og økonomiske struktur, av avstander og en flytting av ansvar fra det nære til et bredere fellesskap, og et stigende behov for at dette fellesskapet også kan ta hånd om ikke minst de funksjoner som mange av de svakeste blant oss er helt avhengige av.

Men det er en stor oppgave å utforme kontrollnormer og kontrollrammer slik at vi bevarer en personlig integritet og vernet om et egenverd som heller ikke overvåkere eller kontrollinstanser har ubegrenset rett til å trenge inn i.

KONSEKVENS: Kontrollsamfunnet er en naturlig konsekvens av dagens tekniske samfunn. Men vi må sørge for å overvåke overvåkerne. (Illustrasjonsfoto: Roar Nerdal)