Etter de syv magre

---

Etter de syv fete år, kommer syv magre. Etter syv magre år for IT-bransjen er det spennende om de positive signalene fører til syv nye fete.

---

nn Med hardkjør og nye forutsetninger har det kommet mange merkelige uttalelser. De syv former for løgn har vært utbredt de seneste syv årene. Riktignok er det vanskelig å påvise svarte løgner, men Scanvest Olivettis uttalelse til Sunnmørsposten var ganske nær. De påsto at helseregion 4, dvs. Møre og Romsdal, hadde tapt mange millioner kroner i inntekter ved å ikke satse på sykehusadministrasjon fra Scanvest Olivetti etter mønster fra Ullevål Sykehus. De hvite løgnene har imidlertid florert. Mange har uttalt seg nærmest mot bedre vitende. Norsk Data gjorde alt de kunne for å skjule at 1987 var et vanskelig år. Da internrapporten i mai indikerte dramatisk svikt i ordreinngangen, ble det hele feid under teppet. Utallige anslag om millioninntekter har tørket opp like raskt som en lokal ettermiddagsbyge på en varm sommerdag. Regnskapene har i perioden skjult mange forferdeligheter. Om og om igjen har selskaper måttet avskrive fullt brukbart utstyr fordi leverandørene ikke forsto markedets signaler.

nn Siden har statistikk blitt brukt til å bevise alt. Avhengig av synspunkt, ståsted og vindretning har de forskjellige IT-leverandøren brukt statistikk til å bekrefte at de er størst og best innen sitt innsatsområde. Typisk er krangelen mellom Hewlett-Packard og Sun om hvem som er den største UNIX-leverandøren. Med data fra samme analysefirma, klarer de begge å bevise at de har størst markedsandel. Sannsynligvis er de relativt jevnstore, fordi UNIX-omsetningen i begge selskapene er nærmest identisk. Også grafikk benyttes for å bevise jevnbyrdighet, eller det motsatte. Ved å redusere skalaen blir man jevnbyrdig, ved å konsentrere seg om selve avviket blir små differanser store.

nn Omdreininger har likefullt vært de seneste syv års store tema. AIM, MIPS, MFLOP, SPEC, TPS og Windmark, er bare noen av de mange nye målemetodene som skal bevise alt om fortreffelighet. At IBM hadde innført MIPS for å måle sine maskiner mot hverandre, ble raskt plukket opp av konkurrentene og analytikerne som brukte målet til å vurdere konkurrerende stormaskiner. I den sammenheng er MIPS en god indikator. Den store katastrofen oppsto da de mindre dataleverandørene fant ut at Digital hadde vurdert sin klassiske maskin VAX 1170 til 1 MIPS, for å gjenta IBMs internmåling. Da de nye mikroprosessorene rullet inn over markedet fra 1987, kom plutselig MIPS i forgrunnen. HP hevdet å kunne bevise at en av deres maskiner hadde en ytelse på over 50 Millioner Instruksjoner Per Sekund til tross for at maskinen krevde flere klokkeslag per instruksjon og klokkefrekvensen var mindre enn 50 MHz. En svart løgn som HP ikke har vært alene om.

nn Fremdeles brukes den Meningsløse Indikatoren om Prosessor-Styrke. Mer enn 1.000 MIPS skal kommende prosessorer klare. Over 1.000 MIPS var også målet til Norsk Datas utviklingsavdeling da de etablerte seg som Dolphin på slutten av åttitallet, men Dolphin ble fort edruelig. Feil valg av prosessorteknologi, har stor innvirkning på interessen. Riktignok hevder alle at programvaren er det viktigste, men de som skriver programvaren må først overbevises at prosessoren og driftsmiljøet er spennende. I 1987 var Motorola leverandør av prosessorene til alle arbeidsstasjonene og Macene. Syv år senere benyttes arbeidsstasjonene for å demonstrere de heteste RISC-prosessorene. Motorola har måttet samarbeide med IBM for ikke å bli borte. For syv år siden ble verden oppmerksom på i386, i dag kan Intel nesten ikke makte etterspørselen.

nn RISC-prosessorene måtte ha et driftsmiljø. UNIX ble valgt for å slippe å utvikle det helt fra grunnen. Siden startet en spennende kamp om hvilken UNIX-versjon som representerte den sanne tro. For et år siden ble alle enige om et miljø, for å demme opp for Microsofts enorme domminans. For syv år siden var det bare Macintosh som hadde et vindusmiljø. Først i 1990 ble Microsofts alternativ noe annet enn en blek etterligning som alle lo av. Mange lo også av Intel i de fete årene på begynnelsen av åttitallet. Den gangen var det få som forsto hvilken enorm etterspørsel det ville bli. MS-DOS er selv i dag, et dårlig driftsmiljø. Uten rimelige PCer hadde det aldri overlevd.

nn Den svarte mandagen avsa dødsdommen over Norsk Data og alle konkurrentene på egenutviklete flerbruksmaskiner. Samtlige europeiske driftsmiljøer har medført katastrofe for sine produsenter. De aller fleste er borte, de få gjenlevende er refinansiert. Også de direkte konkurrentene til Norsk Data i USA har måttet kaste inn håndklet, med unntak av noen få. HP har overlevd fordi de forberedte seg for RISC og nye volumprodukter i de fete årene. IBM overlever fordi kjempen er for betydningsfull til å dø, men Digital, verdens største leverandør av mellomstore flerbruksmaskiner, har nok en gang måttet rapportere et underskudd til tross for nye spennende produkter.

nn Det gjeveste for syv år siden var stormaskiner. De seneste årene har IBMs konkurrenter på store maskiner tapt mer enn fem milliarder dollar. Å kaste ut stormaskinen har vært den store utfordringen, men nå begynner bedriftene å bli mer edruelige. Det man kan tjene på rimeligere maskiner og driftsmiljø, dekker ikke kostnadene ved å overføre applikasjonene. Kun ved behov for bedriftsomlafting, kastes det ut store maskiner. Oracle og SAP er de vesentligste applikasjonsleverandørene av programvare for bedrifter som omstrukturerer. For syv år siden var leverandørene av adminstrative prorammer stort sett lokale, i dag ønsker alle store bedrifter global programvare.

nn EDB-avdelingen tronet høyt i 1987, i 1994 kan de fleste bedrifter klare seg med et fåtalls IT-fagfolk. Fjernbetjening av maskiner og nettverk sparer kostnader. Å oppløse EDB-avdelingen og sette bort driften av IT-utstyret er en praktisk mulighet som de fleste bedrifter ennå kvier seg for. De IT-ansatte bør arbeide med å finne frem til ny teknologi i forhold til bedriftens behov. Hadde utviklingsmiljøet fortsatt vært skjermhåndtering, COBOL og database, ville IT-avdelingen mestret oppgaven. Men med krav som åpenhet og klient/tjener, er utviklingen og integreringen av de ulike komponentene til en løsning så krevende, at de fleste IT-ansattes fagkunnskaper er foreldet. Demonstrasjoner av nye programvarehjelpemidler har ført til mange gale valg, fordi integreringen til omgivelsene har vært for dårlig. Demonstrasjoner er den syvende form for løgn som det krever betydelig fagkunnskap å avsløre. Fagfolk som kan riste av seg gammelt tankegods, og lære seg et hendelsesstyrt objektorientert utviklingsmiljø, vil oppleve syv fete år.

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 17.04 cw@oslonett.no