Bare en vits

Politiet blir ikke tatt alvorlig

Politiets kompetanse og etterforskning i datakriminalitetssaker blir ofte oppfattet som en vits. Og det er ikke bare breikjeftede hackere som mener dette. Også bedrifter som har blitt rammet har problemer med å ta politiet alvorlig.

Ivar Kamsvåg

Tradisjonell politietterforskning duger sjelden i datakriminalitetssaker. Å beherske rettetasten på en skrivemaskin er en mager bakgrunn for å etterforske denne typen kriminalitet.

Det mangler ikke på kuriøse eksempler. Historien om lensmannen som beslagla en skriver i stedet for å ta med seg den anmeldtes lagringsmedia er klassisk. Likeledes politietterforskeren som ba en bedrift om å stenge av dataanlegget til etterforskningen var fullført.

Symbolsk

Konsekvensen har blitt at ofrene ofte har valgt å bite i det sure eple eller å stå for etterforskningen selv. Sanksjonene mot de datakriminelle har derfor blitt minimal. I verste fall har det dukket opp en sikkerhetskonsulent som ikke har kunnet gjøre stort annet enn å klappe gjerningsmannen på skulderen.

I de tilfellene politiet har aksjonert har det ofte dreid seg om razziaer mot BBS-miljøet. Det er porno og piratkopiert programvare som har stått i søkelyset. Med hjelp fra leverandører har politiet gått til aksjon med rambukk for å finne ut hva som foregår på gutterommet. Etterforskningen har pågått over år før sakene har blitt henlagt, eller det har blitt ilagt en symbolsk bot.

Mer alvorlige forbrytelser har sjelden nådd rettsvesenet. Televerket som årlig taper store beløp på telehacking har tatt konsekvensene av dette og opprettet sin egen spaningsgruppe. Også andre har valgt å gå denne veien. Både for offer og mistenkte er det betenkelig at det er en part i saken som står for bevisføringen.

Pengesekken

Sett i forhold til det magre antallet av anmeldelser er det ikke så merkelig at Justisdepartementet har holdt pengesekken igjen for spesialbevilgninger til bekjempelse av datakriminalitet.

Spørsmålet er om næringslivet kjenner sin besøkelsestid når Økokrim greier å føre noen større saker til doms. Justisdepartementet vil neppe finansiere en egen gruppe over flere år uten at det oppnås konkrete resultater.

For Økokrim blir det en stor oppgave å oppnå tillit. Svært få bedrifter er glad i bokettersyn. Når Økokrim får tilgang til en bedrifts datasystem blir det derfor særdeles viktig at de holder sin sti ren. Det kan være fristende å gripe tak i andre forhold enn det anmeldelsen gjelder. Om Økokrim faller for fristelsen til å grave i andre forhold vil bedrifts-Norge fort miste tilliten og bekjempelsen av datakriminalitet vil bli satt ytterligere tilbake.

SJELDEN RETTSSAK: Datakriminelle må sjelden møte i retten for sine forbrytelser.
MANGLER: På grunn av for dårlig kompetanse blir ikke politiet tatt alvorlig når datakriminaliteten skal bekjempes. (Personene på bildet har ingen tilknytting til saken. Illustrasjonsfoto: Laila B. Carlsen)

Økokrims kattepine

Datakriminalitet skiller seg fra tradisjonell etterforskning på en rekke sentrale områder. Dette gir store problemer i etterforskningen.

nn Datakriminelle har høyere kompetanse enn politiet.

nn Utstrakt bruk av aliasnavn og falske identiteter gjør at politiets registre inneholder lite informasjon om gjerningsmenn.

nn Via BBSer utveksles fremgangsmåter om hvordan straffbare handlinger kan begås og hvordan sporene kan skjules.

nn Datakriminalitet avdekkes oftest i ettertid, slik at gjerningsmannen har anledning til å skjule spor.

nn Politiet har liten mulighet til finne spor i ettertid da de fleste bedrifter og organisasjoner sletter data rutinemessig.

nn Lagrede data representerer store verdier. Politiet kan komme i et erstatningsansvar hvis data går tapt under etterforskningen.

nn Datakriminelle benytter seg ofte av telenettet i flere land før de begår en forbrytelse. Handlingen utføres ofte i et annet land enn der gjerningsmannen befinner seg.

nn Lovverket er uklart når det gjelder hvilken plikt vitner har til å gjøre data lesbare for politiet.

nn Det er vanskelig å presentere tekniske bevis for domstolen.

nn Ekstern ekspertise mangler kunnskap om hvordan en sikrer bevis slik at de blir godtatt i retten.

Mottiltak

Økokrim foreslår følgende tiltak for å bekjempe datakriminaliteten.

nn Økokrim skal utarbeide en oppskrift på hvordan ransaking og beslag skal foregå. Videre skal det utarbeides et hefte med praktiske framgangsmåter for etterforskning med vekt på juridiske problemstillinger.

nn Politihøyskolen skal innføre et fem dagers obligatorisk kurs for alle elever som skal gi grunnleggende kompetanse om datamaskiner og programutrustning. Det skal også opprettes et årlig ukeskurs for 20 til 30 tjenestemenn som skal gi kompetanse til å foreta ransaking og beslag. I tillegg skal ti til 20 personer hvert år få tilbud om et tre ukers kurs som skal gi kompetanse til å etterforske avanserte datasystemer.

nn Økokrim oppretter en gruppe direkte underlagt ledelsen. Gruppen, som skal bestå av to teknisk utdannede personer og en polititjenestemann, får som spesialansvar å rykke ut og sikre bevis i saker hvor dette er nødvendig. Gruppen skal også ha spesialansvar for etterforskning av datakriminalitetssaker.

nn En felles BBS for politietterforskere over hele landet etableres av Økokrim.