Bygdetullinger og dommedagsprofeter

Jeg antar at Oftedahl Broch hadde en sterk mistanke om hva konklusjonen på undersøkelsen ville bli på forhånd. Var han i tvil, kunne han ha spurt hvem som helst som har hatt noe forhold til datakriminalitet i Norge i de siste årene.

Jeg har gjennom år, helt sikkert i likhet med de fleste lesere av denne avisen, hoderystende vært nødsaget til å registrere den ene patetiske historien etter den andre om politiets etterforskningsarbeid i forbindelse med datakriminalitetssaker. De mest banale selvfølgeligheter synes å være ukjent område for de som skal sikre bevis og etterforske i slike saker.

Redaksjonens direkte kontakt med politiet i forbindelse med etterforskning av konkrete saker har styrket vårt inntrykk av at det er store, gapende kompetansehull på dette området. Det har enkelte ganger grenset til det pinlige når vi har stilt spørsmål og fått svar som så til de grader avslører manglende kunnskaper.

Derfor bekrefter undersøkelsen Computerworld skriver om denne uken bare noe som [[??]]alle[[??]] har visst.

Men det jo selvsagt alltid nyttig å få det ned på papiret.

Økonomisk kriminalitet har stadig oftere en skyggeside hvor datateknologi inngår som et element, enten som et verktøy eller som selve målet for den kriminelle handlingen. Dette er en naturlig utvikling som følger den sterke utbredelsen av datateknologi i alle deler av samfunns- og næringslivet. Dersom samfunnet er villig til å la sine verdier representeres av immaterielle signaler på en magnetisk plate eller farende med stor fart gjennom et telenett, så må også samfunnet være klar over og ta konsekvensen av at dette blir et mål for kriminelle handlinger i seg selv.

Og her er vi egentlig ved kjernen av problemet. Norske politikere har år ut og år inn hatt anledning til å lytte til advarsler om økende fare for datakriminalitet. Det lengste man har strukket seg i de tilfelle hvor problemstillingen har vunnet noe gehør er å engasjere professor Jon Bing til å lage en utredning om problematikken.

Dommedagsprofetene som har ropt advarsler er i beste fall blitt oppfattet som eksotiske kulturelle innslag som med litt flaks kan vinne innpass på kultursidene i Dagbladet en lørdag imellom, dersom de kan dokumentere et passelig stort innslag av sex, vold, datavirus, ungdom og/eller eksplosiver + nynazister.

Men slike [[??]]bygdetullinger[[??]] som Stein Møllerhaug, Torbjørn Sjølstad, Torgeir Daler og resten av [[??]]se-opp-data-er-farlige-greier[[??]] gjengen er dårlig valgflesk. Heller ikke mellom 60.000 og 100.000 lesere av [[??]]lokalavisa[[??]] Computerworld har funnet nåde for markedsbevisste politikere. Derfor har ingen funnet det bryet verdt å gjøre fanesak ut av verken datakriminalitet, politiets datakompetanse, norsk IT-industri, riksnett eller noe særlig annet med de frastøtende ordene [[??]]data[[??]] eller [[??]]informasjonsteknologi[[??]] knyttet til seg.

Det er på tide at en av dem oppdager lyset.

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 17.02 cw@oslonett.no