Grave gull på Internet

Peters Plass

Entusiastene betrakter Nettet som en verdensomspennende dugnad, fri for ekkel kommersialisme. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Gullgraverne er på plass, problemet er hvordan folk skal betale for seg.

nn Internet har sine røtter i amerikansk universitets- og forskningsmiljø, men i dag har antallet brukere verden over passert tyve millioner, og det bare vokser. Ideen er at Nettet ikke skal ha eiere, alle som knytter seg til bærer sine egne kostnader, og overføringskapasiteten verden over er på en mirakuløs måte gratis. Det er heller ingen som sjefer over Internet, riktignok finnes det en Task Force, men deres oppgave er å løse de tekniske problemene som den enorme veksten skaper. Det er imidlertid klart at det å kunne nå så mange mennesker med ulike tilbud er fristende. Spesielt når det kan gjøres så enkelt og billig. Nettet åpner nye muligheter til å dele arbeid, skape kontakter, finne informasjon - eller selge det man har.

nn Det er tre måter man kan gjøre forretninger på Nettet. Det første, og mest opplagte, er at noen må gjøre det mulig for privatpersoner og bedrifter å koble seg opp. Her hjemme har bl.a. TelePost Communications, Oslonett A/S og EUnet tatt på seg denne oppgaven gjennom å selge til oss enkle modemlinjer eller noen som er raskere og egner seg til å overføre bilder og lyd. Å utgi bøker som hjelper oss å navigere mellom alle holmer og skjær er en del av denne nyttige virksomheten. Ganske riktig finnes det minst tyve fargerike bøker, noen av dem tykkere enn telefonkatalogen. (Ekte mannfolk leser selvfølgelig ikke sånne bøker, de finner ut av det the hard way.)

nn Det andre markedet er online databaser og tjenester som det koster penger å bruke. Foreløpig er omsetningen på Nettet liten, giganter som Dow Jones, Reuters eller Bloomberg nås i dag bare via private nett. Det samme er tilfellet her hjemme. Informasjonsleverandørene kan imidlertid godt komme på andre tanker når de ser hvordan Nettet vokser.

nn Det er det tredje markedet som har skapt rabalder. Det finnes firmaer som bruker Nettet til å selge produkter som ellers ville blitt tilbudt i butikker, på postordre eller via kommersielle fjernsynskanaler. Amerikanske kilder sier at over 20.000 firmaer allerede er på Nettet og 2.000 nye blir koblet til hver måned. De fleste bruker bare de vanlige tjenestene, først og fremst e-post, men ikke så få er ute for å gjøre butikk. Et PR-firma som heter Mecklermedia har etablert MecklerWeb i juni, og der får kommersielle selskaper "stille ut" sine produkter. De har allerede førti kunder, blant dem store IT-navn som DEC og EDS. En tilsvarende satsning er CommerceNet, også den med meget tunge aktører bak seg. Gjennom Internet Shopping Network kan du bestille PC'er, periferienheter og ikke minst programmer. Du kan også laste ned prøveeksemplarer av programmene og anmeldelser fra fagpressen. Internet Mall består av flere hundre firmaer som selger alt fra bøker til reiser. Spesialister på spill plasserer sin programvare på Nettet, og de som vil laste dem ned skal betale 50 dollar. Enklere kan distribusjon ikke gjøres.

Electronic Newsstand er en typisk tjeneste som erstatter annonsering og direct mail. Området er salg av tidsskriftsabonnementer. Her finner folk utdrag fra ca 200 tidsskrifter. Tanken er at de som har lest utdragene, vil ønske å tegne abonnement på bladene. Abonnement kan tegnes direkte på Nettet. Gjennomsnittlig 50.000 abonnenter er innom hver dag for å bla. Tidsskriftene som er med betaler Electronic Newsstand et fast månedlig beløp og ca 50 kroner pr tegnet abonnement. Hittil har dette ikke vært noen suksess i følge The Economist. 2-3 abonnement pr dag er det maksimale pr tidsskrift, og ikke alle som tegner abonnement betaler når regningen daler ned.

nn Generelt sett har hittil vist seg vanskelig å tjene penger gjennom online salg på Nettet. Folk er "innom" og titter, men de kjøper sjelden. Erfaringen er foreløpig at av tusen som er innom er det bare 10-12 som kjøper noe, dvs. en mye lavere andel enn nederst på Karl Johan. Hva kan årsaken være? En av dem er at det er vanskelig å betale. Folk tør ikke sende nummeret til sine kredittkort gjennom e-post, de er redde for at det blir plukket opp av smartinger eller at selgeren vil misbruke det. Derfor ber firmaene om at kjøperen oppgir kontonummeret sitt gjennom telefon eller fax, men da begynner ting å ta tid og bli komplisert. Kredittkort har også en annen svakhet: Selgeren må kontrollere om kortet er gyldig, og dette koster for mye i forhold til et salg på 50 eller 100 kroner. Salg på Nettet vil ikke ta av før noen finner frem til en sikker og rimelig betalingsmåte.

nn Betaling i cyberspace er en spennede utfordring. Et firma i Holland, Digi Cash har følgende idè. Jeg ringer til min bank og kjøper "digitale sedler" for f.eks. tusen kroner. Bankens datasystem sender informasjon til Digi Cash-programmet i min PC om dette. Informasjonen blir sendt i form av et antall krypterte meldinger over vanlig e-post. Meldingene kan oppfattes som pengesedler, de blir lagret i PC'n og jeg har ingen mulighet til å fikle med dem. Når jeg kjøper noe gjennom Nettet, sender jeg noen av mine sedler til selgeren. Fordi sedlene er kjøpt gjennom en bank, kan selgeren gå ut fra at de er OK. Det hele minner om å skrive og sende en sjekk, med én vesentlig forskjell: De elektroniske sedlene er anonyme, akkurat som pengesedler. Hvorfor er dette viktig? Fordi stadig flere kjøpere hater å ende opp i selgernes databaser og bli bombardert med tilbud via Nettet. Gir du bort ditt navn og Internet-adresse, kan du risikere å få junk mail resten av ditt liv. Det er ille nok å få alle disse brosjyrene i postkassa, men de koster tross alt penger å trykke og distribuere, og dette begrenser selgernes entusiasme for å spre dem. På Nettet er distribusjon praktisk talt gratis, selgeren behøver ikke å gjøre mer enn å skrive en tekst og peke på en distribusjonsliste.

nn Det finnes også en annen ting som gjør at salget går tregt: Folk ønsker å se og helst ta på det de kjøper. Det holder ikke bare med å få en beskrivelse av produktene på skjermen, vi vil ha ordentlige fargebilder, helst fra både foran og bak. De fleste brukere av Nettet lever foreløpig i en tekstverden. Noen få har Mosaic som kan vise bilder, men det tar minutter å få gode fotos lastet ned. Andre online-nett som amerikanske Prodigy og America Online har lært denne leksen: Uten gode fargebilder intet salg. Og fordi de ikke kan sende bilder med høy kvalitet hjem til folk gjennom telekommunikasjon, har salget foreløpig vært skuffende.

nn Med få unntak kan vi konkludere med at Internet foreløpig ikke er godt egnet for online salg av produkter, bare av informasjon. Dette vil glede puristenes hjerter, deres høyeste ønske er at Nettet ikke skal bli som markedet i Marrakech. Det skal fortsette å bli et sted der folk med de samme interesser kan møte hverandre, uansett hvor de bor. De får glede seg så lenge de kan for snart er festen over. Internet er et massemedium, akkurat som Dagbladet. Det er dominert av amerikansk tankegang. I en verden der alle prøver å tjene noen raske grunker, kan ikke et marked med 20, 30, 40, 50 millioner lettilgjengelige mennesker bli latt i fred, særlig ikke når de har råd til å kjøpe seg PC og bruke tid og penger på Nettet. Den store, idealistiske dugnaden kommer snart til å bli privatisert, ihvertfall delvis. På toppen av det fantastiske, verdensomspennende e-post veinettet vil det legge seg et fett lag av kjøp og salg.

n Du treffer meg på hidas@oslonett.no - men ingen annonser, takk!

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 17.02 cw@oslonett.no