[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

Rikstrygdeverket ingen EDI-sinke!


Rikstrygdeverket er slett ingen sinke når det gjelder arbeidet med elektronisk datautveksling (EDI) på helse og trygdesektoren i Europa.

Tvertimot har Rikstrygdeverket en helt klar EDI-profil, og er den dominerende etaten innenfor statens satsing på dette feltet. Når Computerworld Norge i sin artikkel den 30. september hevder at Rikstrygdeverket ikke har tatt hensyn til EDI i trygdeetatens nye datasystem, Tress-90, er det feil.

Rikstrygdeverket er representert i de aktuelle fora som arbeider med standardisering av EDI-meldinger innen helse- og trygdesektoren i Europa. Til nå har syv EU-land meldt sin interesse for Sosenet (Social Security Net), som er ment til utveksling av trygdemeldinger i Europa. Danmark er for eksempel ikke blant disse syv. Bare to av de syv landene -- Tyskland og Spania -- har besluttet å sette i gang prøvedrift med EDI-meldinger om ansettelsesforhold som statsborgere fra det ene landet har i det andre landet. Ingen av de EDI-meldingene som i dag benyttes som test ute i Europa har fått FNs status som anbefalte meldinger.

Siden det ikke eksisterer ferdig standardiserte EDI-meldinger for vårt bruk, er heller ingen EDI-meldinger integrert i Tress-90. Men så snart meldingene blir standardisert, vil de bli vurdert tatt i bruk mot trygdesystemene.

I motsetning til det Computerworld Norge skriver om Tress-90, så er alle trygdefaglige krav om endringer på grunn av EØS-medlemskapet tatt inn i systemene. Alle trygdefaglige forhold er altså dekket inn i Tress-90 med henhold til EDI-standardisering. Det er blitt en akseptert standard at EDI-meldingene skal ha filgrensesnitt mot applikasjonene. Dette medfører forholdsvis enkle integrasjonsrutiner for å tilpasse EDI-meldingene inn mot applikasjonene

Tress-90 har ikke tapt noe, og vil heller ikke få noen ekstra kostnader, slik Computerworld Norge skriver, fordi man ikke har tatt EDI-grensesnittet i bruk. Tilpasningen til EDI-meldinger vil være en del av de naturlige vedlikehold/oppgraderingskostnader som ethvert system gjennomgår i sin livssyklus.

Etter det vi erfarer fra vår deltakelse i EDI-arbeidet i Europa ligger Norge langt framme med å ta i bruk EDI. Rikstrygdeverkets EDI-prosjekt mot legeregninger ventes å omfatte 2000 leger og mer enn 200 trygdekontorer. Det vil gi det status som det største enkeltstående EDI-prosjekt innen trygdesystemer i Europa. For ordens skyld bør det også nevnes at Rikstrygdeverket i samarbeid med Kompetansesenteret for informasjonsteknologi i helsevesenet (KITH) er i gang med å etablere EDI-meldinger på sykemeldìnger, vi arbeider med prøveprosjekter på EDI-meldinger for arbeidstaker/arbeidsgiverregistre, og vi satser på å komme i gang med nye EDI-prosjekter i 1995, dersom Stortinget gir sin tilslutning til våre budsjett-ønsker.

På denne bakgrunn mener vi Computerworld Norge har gått på en ren skivebom når man i nummer 33/94 skriver "Tress ikke tess i EØS".


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 17.02 cw@oslonett.no