"Annerledeslandet"

---

"Annerledeslandet" er tittelen på Arild Haraldsens artikkel i CW33, der han påpeker regjeringens og Samferdselsdepartementets mangel på politiske visjoner når det gjelder videre utbygging av telekommunikasjon og nasjonal IT-infrastruktur i Norge.

---

Så nevner Haraldsen Internet, og kommer så med en serie påstander om hvorfor Internet er uegnet til å realisere "elektroniske motorveier". Her begår han en rekke grove (men dessverre svært så vanlige) feil når det gjelder Internet. I egenskap av å være et firma som delvis lever av å tilby Internet og spre informasjon om Internet, finner vi det nødvendig å komme med korrigeringer til de fleste av de påstandene som fremsettes.

Han starter med å hevde at "Internet er et globalt e-post system, og egnet til å utveksle datafiler". Dette er feil, og i beste fall en ufullstendig beskrivelse. Internet er en samling sammenknyttete nettverk som alle benytter TCP/IP. Den fysiske infrastrukturen består av alt fra faste og oppringte telelinjer, X.25, ISDN, Ethernet, Token Ring, til fiberoptikk, satelittlinjer og en rekke annet -- blant annet høyhastighets teknologi som ATM. Ganske riktig er elektronisk post en av de mest vanlige tjenestene i nettet, men man finner også absolutt alt annet av tenkelige og utenkelige tjenester. Noen av de mest spennende tjenestene i dag, involverer multimedia elementer og også video-on-demand.

At ikke hele Internettet har tilgang til det raskeste og mest spennende,

betyr ikke at det ikke finnes. Det blir som å si at vi ikke har motorveier i Norge fordi veinettet i deler av landet er dårlig.

Videre fortsetter han: "Internet's kommunikasjonsprotokoller, som TCP/IP, blir betraktet som sikkerhetsmessig usikker når det gjelder å overføre kritiske data".

Ja, TCP/IP har ingen sikkerhetsmekanismer i seg selv, men hvem har sagt at sikkerheten må ivaretas gjennom kommunikasjonsprotokollene? Det finnes flere kraftige høyere ordens mekanismer for å gjøre både kryptering og autentisering. Dette kan implementeres (og er gjort) for tjenester som elektronisk post, filoverførsel såvel som nye ting som f.eks. World Wide Web. Styrken til TCP/IP er nettopp enkelheten og åpenheten og det at det er enkelt og billig å implementere på forskjellige plattformer. Det anbefales i tillegg å kople seg til Internettet gjennom en såkalt "brannvegg", dvs. et kontrollert punkt som kontroller all trafikk mellom et lokalnett og Internettet. Det finnes kommersielle produkter for dette som ivaretar selv de strengeste krav til sikkerhet.

Og så: "Men kanskje det viktigste av alt: ingen "eier" Internet. Det betyr

at ingen har ansvaret for å vedlikeholde nettet, korrigere feil i overføringene eller rette et eventuelt sammenbrudd i nettet".

Her må vi be Haraldsen tenke seg om. Tror han virkelig at 2,5 million datamaskiner i samspill går av seg selv og at ingen har ansvaret for driften? Saken er jo at Internettet består av mange sammenkoplede nett, der hvert enkelt av disse nettene eies og drives av en eller annen instans. I Norge har vi Uninett, TelePost Communication, EUnet og Datametrix som slike instanser, og som ansvarlige for hver sine deler av den norske infrastrukturen. Innenfor sine ansvarsområder driver alle døgnkontinuerlig drift og fjernovervåking av routere og andre sentrale ressurser i nettet.

Og til slutt: "Internet er i dag billig, men hvor lenge? Med den veksten Internet har i dag vil det bli behov for ny finansiering av nettet i nær framtid, og da vil private eiere komme inn i bildet. Hvor lenge blir Internet da fritt?".

Haraldsen -- Internet har aldri vært "fritt", og private eiere er for lengst inne i bildet, i Norge og ikke minst i USA. At Internet i dag er billig, er neppe alle enig med deg om. Prisnivået er koplet til prisene for telelinjer, hvilket vil si at det i Norge må karakteriseres som "dyrt", mens vi ikke behøver å gå lenger enn til Sverige for å se mye lavere priser. Den vanlige prismodellen er at man betaler for hva slags båndbredde man kjøper seg innpass til, men man betaler ikke for hvor mye data man overfører eller hvor man overfører til og fra.

Nettopp denne prissettingen har vært gjenstand for mye diskusjon i det siste, og det er særlig televerkene som ivrer for avregningsmodeller som tar hensyn til datavolum.Dette er selvsagt helt i tråd med televerkenes tradisjonelle tellerskritt tenking, men vil føre til helt ugjennomførbare avregningssystemer og kraftig reduksjon av funksjonaliteten i nettet, med det mulige resultat at Internettet reduseres til et rent kommersielt nett, og ikke en åpen infrastruktur for global kommunikasjon slik vi ser det i dag. Dette vil ingen tjene på, og det er derfor svært lite sannsynlig at noe slikt vil skje.

Det skrives og snakkes mye om Internet i Norge for tiden, men fortsatt er det mye uvitenhet og gamle myter ute blant folk. Oslonett er av den oppfatning at mange bedrifter vil kunne få stor glede av å bruke Internet tjenester som strategiske verktøy for deler av sin virksomhet. Vi er ikke ute etter å forherlige Internet og legger vekt på etterrettelighet når det gjelder å opplyse om hva som er mulig å få til av funksjonalitet og sikkerhet og hva det vil koste. Haraldsen er hjertelig velkommen til en samtale, demonstrasjon og grundig gjennomgang av hva Internet er og tilbyr. Steinar Kjærnsrød
Oslonett A/S

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 17.01 cw@oslonett.no